Dayton, Ohio i USA 1971: Sam holder en saks mot Sheilas hals og sier at han skal drepe så mange han kan. Han skjærer henne i halsen. Hun begynner å blø og skrike.

Sam presser så saksen mot George Kohlriesers hals, gisselforhandleren.

- Sam, hvordan vil du at barna dine skal huske deg? spør Kohlrieser.

- Du snakker ikke om barna mine! Jeg skal drepe dem! Få dem hit! Jeg skal drepe alle. Det er håpløst. Livet er meningsløst. Jeg skal dø!

Den dype smerten han uttrykte var det George Kohlrieser trengte å høre. Etter å ha snakket sammen i ytterligere 20 minutter, med flere pauser, lar Sam Sheila gå. Han gir gisselforhandleren saksen og går med på å bli ført ut i håndjern.

- Denne episoden i Dayton er et av fire tilfeller hvor jeg i løpet av mine 40 år som gisselforhandler er blitt holdt fysisk som gissel. Jeg håper at ledere som leser dette aldri vil havne i en lignende situasjon. Men de kan bli holdt som gissel psykisk - av frykt, sinne, sorg, hevn, en situasjon eller rett av slett av seg selv. Det er en svært ødeleggende situasjon, sa Kohlrieser nylig på en forelesning i New York.

Sliter med selvledelse

George Kohlrieser er professor i ledelse og organisasjonsatferd ved business-skolen IMD og har skrevet flere bøker om hvordan ledere kan overvinne konflikter.

- Ledelse innebærer å aldri bli tatt som gissel av noen eller noe, uansett tid eller sted - ikke engang av seg selv. Ledere som er «psykiske gisler» kan ikke yte sitt beste. De kan heller ikke lede og inspirere andre i organisasjonen på en effektiv måte. Ledelse begynner med å lede seg selv, deretter andre og til slutt organisasjonen, påpeker Kohlrieser.

Ledere sliter ofte med selvledelse, ifølge professoren.

- De er nødt til å omprogrammere hjernen og tvinge seg selv til å fokusere på det positive, til å se etter muligheter, ta risikoer og av og til mislykkes. De må med andre ord spille for å vinne, snarere enn for ikke å tape.

Må få kontakt og knytte bånd

Å knytte bånd er viktig, understreker Kohlrieser.

- Ledere må ikke like noen for å knytte bånd til dem, men de må ha et felles mål. Dette skjer vanligvis i gisselforhandlinger, hvor du typisk har en suksessrate på 95 prosent, sier han.

De vanligste og mest skadelige feilene en leder gjør dreier seg ofte om å samhandle med andre uten å knytte kontakt eller bånd, ifølge professoren.

- En leder som ikke knytter bånd til folk, vil neppe klarer å være effektiv. Han eller hun må ta seg tid til å knytte bånd til ansatte, kolleger, kunder og andre involverte. Gjennom disse båndene kan ledere håndtere konflikter og forskjeller på en effektiv måte. De beste lederne forteller sannheten når det trengs, selv om det gjør vondt. Dyktige medarbeidere vil heller ha en sjef som snakker rett fra levra enn en som pynter på sannheten, sier han.

Stå stødig i stormen

Lederekspert Amund Fjeldstad sier til DN at han er enig i de prinsippene George Kohlrieser uttrykker, selv om konteksten hans er spesielt utfordrende:

- Poenget med å kunne lede seg selv, i forstand av å kjenne seg selv, er bra - og viktig, sier han.

Fjeldstad har over 20 års erfaring innen salg, kommunikasjon og ledelse, jobbet tidligere som direktør i det amerikanske konsulentselskapet Gartner hvor han hadde lederansvar for mennesker i over 30 land, og er i dag grunnlegger og leder av Fjeldstad & Partners. Han har også skrevet tre bøker.

- Dette med å være trygg i seg selv, å ha noe å holde fast i, en base, er helt vesentlig for å kunne fremstå trygg for eksempel i stressede situasjoner. Å ha denne trygge «basen» gjør også at lederen ikke hele tiden må bevise, at han kan fremstå menneskelig, ikke være redd for å vise at det er noe han ikke kan. Det gamle uttrykket om å stå stødig i stormen, er bra. Og skal man det, da må han ha en viss trygghet, sier Fjeldstad.

Poenget med å forstå andres «motivasjon» er også veldig bra, understreker han.

- Da jobber man på et litt dypere nivå enn kun «å kjenne hverandre». Dette krever en viss fleksibilitet. Man må forstå at andre er annerledes enn seg selv, ha respekt for at det er slik og ha evne til å tilpasse seg, sier Amund Fjeldstad.

Les også: 3 ting sjefen bekymrer seg for den første uken din i ny jobb

Dette gjør en sjef til supersjef  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.