"Fredagspils", "lønningspils", fuktige seminarer og vinlunsjer med kunder.

- På mange arbeidsplasser er det helt naturlig med alkohol i jobbsammenheng. Alkohol blir sett på som noe sosialt positivt, enten det dreier seg om å ha det hyggelig med kolleger, drive nettverksbygging eller ha relasjoner med kunder, sier psykologspesialist Cecilie Schou Andreassen.

På oppdrag av Helsedirektoratet er hun prosjektansvarlig for en helt fersk rusrapport som Kompetansesenter Rus Bergen ved Stiftelsen Bergensklinikkene står bak. Her kommer det blant annet frem at det moderne arbeidslivet kan bidra til å skape et drikkepress blant de ansatte.

Fuktige gråsoner
- Det nye, fleksible arbeidslivet har skapt mange gråsoner der det er helt naturlig å nyte alkohol. Man jobber ikke fra 09 til 16 lenger, men har mer uklare skiller mellom jobb og privatliv. Så er jo spørsmålet når det er greit å drikke alkohol - og når det ikke er greit, bemerker Schou Andreassen.

  Hun viser til en norsk undersøkelse fra 2009 som avdekket av 1 av 8 følte drikkepress i jobbsammenheng. 6300 deltok i denne undersøkelsen.

- Hvis du deltar på en fest i jobbregi og du takker nei til alkohol, kan det være lett å få spørsmålet: "Er du gravid, eller?". Men det må være lov å drikke alkoholfritt uten at noen setter et spørsmålstegn ved det, ellers kan man lett føle seg utenfor. For man opplever det jo slik i mange miljøer at "alle" drikker, sier psykologeksperten.

Reiser du ofte utenlands på kundemøter eller møter kunder til lunsj, kan det noen steder bli oppfattet som uhøflig å takke nei til et glass vin. Også her i Norge er vinlunsjing blitt mer populært. Nordmenn er i ferd med å få et mer kontinentalt drikkemønster, noe som innebærer at man ikke bare spretter vinflasken i helgene, men like gjerne tar seg et par glass rødvin til maten på en mandagskveld eller rett etter jobb i kollegialt selskap.

 

Trend: Mer alkohol i jobbsammenheng
Og den trenden beveger seg videre til arbeidslivet:

- Det blir mer og mer bruk av alkohol i jobbsammenheng eller i gråsonen jobb/fritid, det er en klar trend vi ser, sier Cecilie Schou Andreassen.

Men det er viktig å ha en klar alkoholpolitikk i en bedrift for å unngå at det sklir ut, og ikke minst for å unngå at ansatte utvikler drikkeproblemer, understreker hun.

- Ledelsen bør ha noen tanker rundt alkoholkulturen. I noen "hotte" bransjer, for eksempel medie- og it-bransjen, advokatyrket og i frie yrker som konsulentbransjen og jobber med fleksible arbeidstidsordninger er alkoholbruk gjerne mer utbredt enn i andre bransjer. Hvis man ser at "noe er galt", gjelder det å gripe inn før det er for sent: Kommer en ansatt alltid for sent og går for tidlig fra jobb? Utnytter han fleksibiliteten til fulle og dukker opp sliten på jobb? Har han mye korttidsfravær, ofte koblet til helger og ferier? Merker du at vedkommende er mindre produktiv enn før og har endret atferd? Dette kan være tegn på at han har et alkoholproblem, men kan selvsagt også handle om helt andre ting, sier psykologspesialisten.

- Først må man gjøre en vurdering av hvor bekymret man er. Er det alvorlig, må man så bestemme seg for hva man skal gjøre. Ta en prat, gjerne under fire øyne, og finn ut hvor skoen trykker. Besittelse av gode kommunikasjonsferdigheter er nyttige redskaper her - som imidlertid kan læres! Kanskje er det nødvendig med ekspertise utenfra, legger hun til.

Dersom alkoholvaner ble fokusert i bedriftshelsetjenesten på lik linje som de andre levevaneområdene som kosthold, røyking, fysisk aktivitet og tilsvarende, ville vi på sikt høstet gode gevinster av dette, mener psykologspesialisten bestemt.





Dropper jobben i bakrus
Undersøkelser har vist at alkohol i jobbsammenheng er rådyrt for samfunnet:

En undersøkelse fra 2004 viste at alkoholbruk kostet Norge mellom 11,5 og 12,5 milliarder kroner årlig i form av sykefravær, arbeidsledighet, for tidlig død og nedsatt arbeidskapasitet. Bare nedsatt arbeidskapasitet kostet 8,7 milliarder.

To år senere viste en annen norsk undersøkelse at 1 av 10 hadde vært borte fra jobb "dagen derpå".

- Vi har ikke dokumentasjon som entydig viser at alkoholforbruk er systematisk relatert til langtidssykefraværet, men det er godt dokumentert at deler av korttidsfraværet henger sammen med alkoholforbruk, forklarer Cecilie Schou Andreassen.

 

Studenter i faresonen
Hun er også bekymret for studenter som er på vei ut i arbeidslivet og har vært vant til et høyt alkoholforbruk.

43 prosent av landets studenter har et farlig drikkemønster. Det er særlig kvinnene som er i faresonen.

Av gruppen på 43 prosent som har høy eller alvorlig risikoatferd knyttet til alkohol, har 17 prosent et drikkemønster som innebærer alvorlig risiko hvis det vedvarer. Det kommer frem i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse for 2010 som ble lagt frem denne uken.

Les mer: Stor andel studenter har farlig drikkemønster

Menn drikker fortsatt mest, men kvinnene er i ferd med å ta innpå, ifølge Cecilie Schou Andreassen.

- Og vi ser at det er høyt utdannede kvinner, gjerne i lederstillinger, som drikker mest. Dette kan delvis komme av at de jobber på en arbeidsplass med en liberal alkoholkultur, sier hun.

Hvordan er det med dine alkoholvaner? Ta testen og finn ut om DU er i risikosonen her!

Testen er utarbeidet av forskere ved UiB og Stiftelsen Bergensklinikkene. Formålet med testen er å måle alkoholvaner. Resultatene som samles inn vil bli brukt i forskningsøyemed. Svarene som du gir er helt anonyme, og kan således ikke tilbakeføres til deg som person.

Les også: Drikker mye - trener mest

- Sjefen kan skape kultur for arbeidsnarkomani (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.