En standupkomiker med braksuksess, en korrespondent på vei til å bli A-kjendis, en annengenerasjons innvandrer som 23 år gammel ble utnevnt til politisk rådgiver. Pernille Sørensen, Sidsel Wold og Hadija Tajik har minst en ting til felles i tillegg til strålende karrierer: Deres navn dukker opp i artikler og intervjuer når man søker på ordene «flink pike» og «flink pike»-syndrom.

Det ligger mellom linjene at å lide av «flink pike»-syndrom ikke er noe å trakte etter. «Nei, hør her jenter», sies det både direkte og indirekte helt fra barnehagen av, og gjerne av suksessdamer selv - «dere må bli mer som gutta.»

I jobbsammenheng betyr det gjerne å skryte mer (i jobbintervjuer for eksempel), bråke mer (ta mer plass på møter), kutte flere svinger, dyrke risiko, og ikke bry seg så mye om hva omgivelsene mener. Hvis ikke, advares det, kan dere bli utslitte og utbrente og møte veggen og få utmattelsessyndromet ME og bli liggende i mørke rom i kjelleren i årevis. Oops, best å slutte å være flink, gitt, og det litt brennkvikt.

Hvem har egentlig bestemt hvilken måte det er best å være flink på?

Seniorrådgiver i Direktoratet for forvaltning og ikt (Difi), Jan Lervik, gjennomførte nylig en undersøkelse blant 32 ledere, der de ble spurt om hvorfor de trodde kvinnelige mellomledere var mye mer stressede enn alle andre typer ledere, slik en fersk, omfattende undersøkelse blant statsansatte tydelig viser. Et av momentene, mente respondentene, var at de led av «flink pike»-syndromet, nærmere beskrevet som høy plikt- og ansvarsfølelse, og at de stiller høye krav til seg selv. I virkeligheten er det folk som mangler disse egenskapene som burde være stresset og bekymret for fremtiden. Skrytepaver og svingkuttere er nemlig ikke noe å satse på i det lange løp.

I arbeidslivet ønsker vi oss flere flinke piker av begge kjønn

Både menn og kvinner har grunn til å være lett fornærmet over bruken av «flink pike»-stempelet. Menn fordi perfeksjonisme, grundighet, plikt- og ansvarsfølelse fremstilles som egenskaper forbeholdt damer. Kvinner fordi deres suksess ofte nærmest automatisk forklares med at de er typisk flinke piker. Og det er ikke ment som en kompliment. Alle personlige egenskaper har en oppside og en nedside. «Flink pike»-stempelet er gjennomsyret av nedsidene. Pliktfølelse blir til at du kun presterer for å blidgjøre alle andre, perfeksjonisme til at du er livredd for å gjøre feil og derved aldri drister deg til å prøve nye ting, og ansvarsfølelse til at du er like forutsigbar og kjedelig som en gjennomsnitts pensumliste: en skoleflink flittiglise - men hverken nytenkende eller streetsmart.

Alle tilbøyeligheter kan selvsagt under uheldige omstendigheter løpe løpsk, og noen kan bli sykelig opptatt av å prestere 110 prosent på alle livets arenaer. (Akkurat som flinke pikers motstykke kan ende opp med å snekre paller i kortere eller lengre perioder). Det kan også hende at kvinner er mer utsatt for både ytre og indre press for å lykkes i mange roller samtidig enn det menn er, og at det er dette ubehaget som gjør at de ønsker seg en lavere «flink pike»-faktor.

Men i arbeidslivet ønsker vi oss flere flinke piker av begge kjønn. For ikke bare er dette prima egenskaper, de er helt nødvendige for alle som har lyst til å bli gode i noe.

Folk som er ekstraordinært flinke til noe, utmerker seg nemlig ikke først og fremst ved medfødt talent, men ved iherdig, nitid innsats. Når det gjelder å hevde seg i verdensklasse innen spesifikke ferdigheter som musikk, sport eller vitenskap for eksempel, er det ifølge flere studier 10.000 timers terping som gjelder. Gitt et minimum av anlegg og intelligens er 1000 timers øving i året i ti år, hva hjernen og kroppen trenger for å nå ekspertisenivå.

Da kommer «flink pike»-egenskaper som perfeksjonisme, iherdighet og pliktfølelse godt med. Og det er ingenting som tilsier at disse egenskapene kommer alene heller, slik man ofte kan få inntrykk av. Flinke piker kan gjerne være grensesprengende, modige, kreative og innovative også, noe suksessdamene Pernille Sørensen, Sidsel Wold og Hadija Tajik er eksempler på.

Så spørsmålet er: hvem er det «flink pike»-syndromet egentlig er farlig for?

Eva Grinde er journalist i Dagens Næringsliv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.