Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Dokumentar: Yaras sveitsiske agent

Tekst

Fra sitt selskap i Genève betalte gjødseltraderen Nejdet Baysan over 100 millioner i omstridte kommisjoner og skaffet det norske selskapet Yara milliardinntekter. – Yara visste alt, sier han.

Denne saken sto på trykk i DN Lørdag 12. oktober 2013.

– Hele den nåværende ledelsen peker på meg som den skyldige, den sveitsiske syndebukken.

Nejdet Baysan sitter på en restaurant ved Bosporosstredet i Istanbul og fekter energisk med armene. Lasteskip fullastet med gjødsel seiler forbi.

Baysan er forbannet på ledelsen i det delvis statseide, norske gjødselselskapet Yara.

I flere år var Baysan Yaras best betalte medarbeider.

Gjennom det sveitsiske tradingselskapet Balderton sikret han milliardavtaler for sin norske samarbeidspartner. Nå er forholdet til nordmennene iskaldt.

Yara krever hundrevis av millioner kroner av ham.

Baysan føler seg tråkket på, utpekt som syndebukken som på egen hånd betalte uakseptable kommisjoner på tilsammen 100 millioner kroner for at handler skulle gå i boks.

Men Yara visste alt, sier han.

– Våre tall ble rapportert hver måned til Oslo. Yaras administrasjon hadde full tilgang til regnskapene, sier Baysan.

Omfattende etterforskning
Regnskapene og transaksjonene i det sveitsiske tradingselskapet er de siste to årene endevendt av Yaras egne granskere og Økokrims korrupsjonsteam.

– Dette er nok den mest omfattende korrupsjonsetterforskningen vi har hatt, sier førstestatsadvokat Marianne Djupesland i Økokrim.

  Økokrim har bedt om juridisk bistand fra over ti land. En rekke avhør er gjennomført i utlandet. Flere Yara-topper er blitt siktet for grov korrupsjon i løpet av etterforskningen, mens selskapet selv risikerer foretaksstraff.

Nå går Norges mest omfattende korrupsjonsetterforskning mot en avslutning.

Det så lysere ut for ti år siden.

De store planene
– Det er all grunn til å se fortrøstningsfullt på fremtiden.

Det var slutten av mars 2004, vår i luften og Yara-sjef Thorleif Enger var i strålende humør.

Foran Oslo Børs prydet to store gjødselsekker inngangspartiet. Enger hadde gjennomført en dramatisk snuoperasjon av landbruksdivisjonen i Norsk Hydro. Flere tusen mennesker var forsvunnet ut fabrikkportene, og kostnader var kuttet. Nå var Enger herre i eget hus.

Den trauste landbruksdivisjonen var blitt til børsnoterte Yara International asa.

Engers ambisjoner var skyhøye.

Yara skulle bli verdens største gjødselselskap og verdens største i markedet for kjøp og salg av ammoniakk – en av de viktigste innsatsfaktorene i gjødselproduksjon.

Strategien innebar at Yara måtte bevege seg inn i områdene rundt Svartehavet og i Russland, områder med billig gass og tilgang på råvarer.

Markedene i øst var uoversiktlige for den norske konsernledelsen i Yaras hovedkontor i Bygdøy allé. Enger og hans menn fant raskt en hjelper.

 

Gullgutten i Genève
– Jeg kan regnes som en av de ti beste gjødseltraderne i verden. Det var derfor Yara ville inngå et joint venture med meg, sier Nejdet Baysan selvsikkert.

I to tiår hadde tyrkiskfødte Baysan jobbet som agent for Norsk Hydro.

Han hadde kontaktene i øst som kunne skaffe nødvendige ingredienser til gjødselproduksjon fra selskaper i tidligere sovjetstater.

Fra sitt kontor i Genève i Sveits hadde Baysan, med hjelp fra en sekretær og en håndfull medarbeidere, bygget seg opp til å bli en av verdens mest innflytelsesrike meglere av gjødsel og gjødselråvarer. Mens Yara-aksjen føk oppover på Oslo Børs etter børsnoteringen, signerte Baysan avtaler i øst i et rasende tempo.

Leveranser av råvarer for norske hjørnestensbedrifter i Glomfjord og Porsgrunn, en samarbeidspool om ammoniakkmarkedet og en storinvestering i en russisk gjødselfabrikk var signert før Yaraledelsen kunne ta sommerferie i 2005.

Investeringene skulle gi Yara milliardgevinster.

Da den russiske gjødselfabrikken ble solgt noen år senere, satt Yara igjen med en gevinst på 1,4 milliarder kroner.

På rekordtid leverte Nejdet Baysan varene. Nå ville Yara ha et enda tettere samarbeid med ham og tradingselskapet hans i Genève.

Det norske gjødselselskapet planla å kjøpe halvparten av Baysans selskap Balderton.

Baysan skulle fortsatt være Balderton-sjef, men skulle ikke ha en formell rolle i Yara etter nordmennenes kjøp. «Han vil være mer effektiv i eksterne forhold når han blir ansett for å være nøytral (...) særlig i Russland og Marokko» står det i et konfidensielt notat til Yaras konsernledelse. «Han vil unngå å bli bundet opp i Yaras ‘byråkrati’ som kan sinke ham.»

 

Datteren i Sveits
Høsten 2006 betalte Yara 53 millioner dollar for halvparten av aksjene i Baysans tradingselskap Balderton. To av Yaras mest betrodde menn, konserndirektør Hallgeir Storvik og juridisk direktør Ken Wallace, fikk styreplass i Balderton.

Samarbeidsmodellen var enkel. Yara skulle kjøpe råvarer til gjødselproduksjonen gjennom Balderton og samtidig bruke selskapet som salgskanal for egne produkter i nye markeder Baysan hadde gode forbindelser i.

Kommisjoner var en naturlig del av Baysans forretningsvirksomhet.

– Vi betalte kommisjoner som var i henhold til det som var vanlig i markedet, sier Baysan.

– Etter at Yara kjøpte 50 prosent av aksjene i 2006, ble alle Yaras styremedlemmer i Balderton informert om alle kommisjoner som var betalt og til hvem de var betalt. Alle data ble vist dem på vår veranda, sier Baysan.

– Jeg opplevde åpenhet fra Nejdet Baysan til å svare på spørsmål fra Yara, sier Øystein Kjæreng, daværende Yara-direktør for forretningsutvikling i Sveits.

– Også åpenhet rundt kommisjoner?

– Ja.

Kjæreng ble sendt til Sveits for å lage en verdivurdering av Balderton.

I et regneark han sendte til revisor over inntjeningen i Balderton, er kommisjoner tydelig merket. Kopimottager var blant annet konserndirektør Hallgeir Storvik.

– Som revisor har jeg absolutt taushetsplikt rundt forhold knyttet til klienter, sier Ingebret Hisdal i revisjonsfirmaet Deloitte.

Hisdal har vært Yaras revisor siden 2004.

Gaddafis gass
Nyttårsaften 2006 kunne Thorleif Enger feire som en av vinnerne på Oslo Børs det året. Yara-aksjen var steget med 45 prosent.

Enger og resten av konsernledelsen var allerede mangemillionærer på sine Yara-opsjoner. Nå gjorde det norske gjødselselskapet seg klar for videre vekst.  

Yara hadde i årevis forsøkt å få fotfeste i Muammar Gaddafis Libya.

Ettersom gass er en annen viktig innsatsfaktor i gjødselproduksjon, lokket diktatorens store gassforekomster.

Forhandlingene med det libyske statsoljeselskapet NOC var tøffe. Høsten 2007 strevde de to selskapene med å bli enige om detaljene.

Mens Tor Holba, Yaras forhandlingsleder på Libya-prosjektet, forhandlet, preget en avsløring nyhetsbildet i Norge: Hydro hadde betalt konsulenter millionbeløp for å få kontrakter i Libya.

Holba ville, ifølge sin advokat John Christian Elden, ikke havne i samme situasjon som sine gamle kolleger i Hydro. Han ba om et møte med toppsjefen og juridisk direktør Ken Wallace i Yara.

– Var han bekymret for mulig korrupsjon?

– Det er korrekt at Holba ba om et møte på Engers kontor med Wallace og Enger. Det er også riktig at Hydro-skandalen gjorde ham ekstra forsiktig, fordi han ikke ønsket at Yara skulle havne i en lignende episode.Han hadde ikke noe konkret mistanke om at noe galt var gjort, men ville forsikre seg om at så var tilfelle, sier Elden.

Ifølge advokaten ville Holba vite om det hadde vært noen agentutbetaling eller kunne komme et fremtidig krav.

– Svaret fra Wallace den gang var et klart nei, sier Elden.

Wallace’ norske advokat sier at Wallace ikke vil kommentere noe i denne saken.

Sønnene
Samme høst havnet 1,5 millioner dollar på en konto i den sveitsiske storbanken UBS, en konto som ifølge sveitsiske rettsdokumenter var kontrollert av sønnen til Shokri Ghanem, den mektige styreformannen i NOC og tidligere libysk minister.

Kommisjoner, korrupsjon og fordeler

  • Kommisjoner er en betaling for en tjeneste. Kommisjoner er som hovedregel markedsmessige og transparente.
  • Markedsmessig betyr at det skal være en sammenheng mellom tjenesten som er levert, og betalingen. Her finnes det ofte bransjestandarder, for eksempel hvor stor kommisjonen bør være i prosent.
  • Transparens betyr at kommisjonsavtalen er inngått i full åpenhet. Det skal fremgå av hovedkontrakten at det også betales en kommisjon til en mellommann, slik at alle parter vet at det finnes en tredjepart og hva vedkommende får betalt.
  • Salgskommisjoner er i mange sammenhenger lovlige, for eksempel når kommisjonærer i kiosker og butikker selger kuponger på vegne av Norsk Tipping. Disse kommisjonærene får en viss prosent av det de selger for.
  • Kommisjoner blir uakseptable eller ulovlige hvis avtalen mellom partene er skjult og/eller beløpet som betales er uforholdsmessig stort i forhold til tjenesten som er levert.
  • En kommisjon vil kunne være uakseptabel, men ikke nødvendigvis ulovlig, hvis den bryter med selskapets interne regler.
  • En ulovlig kommisjon er enten korrupsjon eller ulovlig påvirkningshandel.


Sønnen skulle være Yaras konsulent under forhandlingene.

– Jeg ønsker ikke å kommentere noe som helst på dette stadiet i saken, sier advokat Bjørn Stordrange, som representerer ministersønnen.

Et millionbeløp fant også veien til en annen konsulent i 2007.

I India, et av verdens største gjødselmarkeder, forhandlet Yara med kooperativet Krishak Bharati Cooperative Limited (Kribcho). Én million dollar ble overført fra Yara i Norge til en indisk konsulent. Konsulentens far var en sentral beslutningstager i det indiske gjødselministeriet. Det ble ikke noe av prosjektet.

– Enger tror ikke at det var noe irregulært ved betalingen til denne konsulenten, sier Thorleif Engers advokat Ellen Holager Andenæs.

Yara er siktet for India-transaksjonen. DN har ikke fått svar på henvendelsen til Kribhco, men administrerende direktør B.D. Sinha har tidligere fortalt DN at selskapet ikke har noe «å gjøre med den nevnte saken».

Den viktige kontrakten
Mye sto på spill for de norske fabrikkene i Glomfjord og Porsgrunn høsten 2007.

To år tidligere hadde Nejdet Baysan forhandlet frem en treårskontrakt for leveranser av råvaren apatitt med det russiske selskapet Phosagro.

Den russiske gjødsel- og råvaregiganten hadde den rette apatittkvaliteten i gruvene sine i Nord-Russland. Uten apatittforsyninger stoppet produksjonen ved de norske fabrikkene opp.

Nå måtte avtalen, med en årlig verdi på rundt en halv milliard kroner, fornyes med det russiske selskapet.

Baysan fikk oppgaven:

– Jeg ble spurt av ledelsen i Yara om å bruke alle muligheter for å få tak i disse volumene, sier Baysan.

  • Ulovlig påvirkningshandel
    Å kreve, motta eller akseptere tilbud om en utilbørlig fordel for å påvirke andre i utføringen av sin stilling eller et oppdrag. Eller å gi eller tilby noen en utilbørlig fordel for på påvirke andre i utføringen av sin stilling eller et oppdrag.


Norsk straffelov

  • Korrupsjon

Han leverte. Avtalen med Phosagro ble signert, og kommisjoner gikk til Baysans kontaktnett i øst. Rundt fem millioner norske kroner ble overført fra Balderton til kontoer kontrollert av en ledende ansatt i salgsapparatet i Phosagro.

Styret i Phosagro hevder det ikke kjente til millionutbetalingen – før det ble kontaktet av norsk politi flere år etter.

– Ansettelsesforholdet til vedkommende ble umiddelbart avsluttet da vi fikk vite om utbetalingen. Den er i strid med både selskapets rutiner og russisk lov, sier styreformann i Phosagro, nordmannen Sven Ombudstvedt.

Han er i dag konsernsjef i Norske Skog, men var i mange år del av konsernledelsen i Yara. Men Phosagro-avtalen skulle vise seg å inneholde enda flere komplikasjoner.

«Følte meg truet»
Kristian Hurlen var livredd. Yaras controller i Sveits satte seg ved pc-en i Genève.

Det var blitt januar 2008.

Hurlen varslet sin sjef Trygve Faksvaag, dagens juridiske direktør, om at han ville slutte i Yara. Han ville ha på plass en sluttavtale og flytte hjem til Norge.

«Jeg er bekymret for min egen sikkerhet hvis du involverer andre enn Yara-folk i dette, gitt grunnene jeg har til å forlate jobben min. Jeg vil ha din garanti for at alle diskusjoner om dette bare gjøres med Yara-folk. For min egen sikkerhet holder jeg en person i Norge behørig oppdatert om denne prosessen,» skrev Hurlen i eposten.

– Hvorfor sendte du eposten?

– Fordi jeg følte meg truet.

– Hvem truet deg?

– Det vil jeg ikke kommentere, sier Hurlen.

Hurlens jobb var blant annet å kontrollere transaksjoner i Yaras virksomhet i Sveits.

Yara Switzerland kjøpte råvarer og gjødselprodukter fra Balderton, Yaras deleide tradingselskap i byen. De to selskapene delte kontorer, Balderton i første og Yara Switzerland i annen etasje.

Hurlen fant avtaler der Balderton tilsynelatende hadde fått for mye i betaling. Han hadde ingen beviser, men han mistenkte at påslaget Balderton tok, ble brukt til å betale bestikkelser.

Nejdet Baysan kjenner ikke til Hurlens varsel.

«Jeg er satt i en situasjon hvor jeg ikke kan gjøre jobben min ordentlig, oppfordres til å se bort og ikke stille spørsmål. Jeg risikerer å bli personlig tiltalt på grunn av uaktsomhet hvis det en gang i fremtiden blir igangsatt etterforskning av virksomheten i Yara Switzerland Ltd.,» heter det i Hurlens epost.

Hurlen ville ikke møte toppledelsen i Yara før han selv hadde fått på plass en sluttavtale med selskapet.

«(...) hvis det f. eks er slik at top management Oslo (under Thorleif Enger) har tatt en kalkulert risk på at de kan akseptere penger under bordet via et JV selskap (joint venture-selskap, red.anm.) så er det selvfølgelig vanskelig for meg å snakke med dem før en avtale er på plass fordi de må forsvare sin egen posisjon/sikkerhet,» skrev han i en epost til sin norske advokat, som bisto i forhandlingene med selskapet.

– Jeg kan bekrefte at jeg hadde møte med konsernledelsen i Oslo, men jeg vil ikke gi ytterligere detaljer om dette, sier Hurlen.

– Hva gjorde ledelsen med mistankene dine?

– Det vet jeg ikke.

Hurlen jobber ikke i Yara i dag – i likhet med flere andre som varslet om mistanker knyttet til virksomheten i Balderton.

Tidligere Yara-sjef Thorleif Enger vil ikke kommentere Hurlens påstander.

– Jeg har ingen idé om hvorfor han skulle være bekymret for sikkerheten sin, sier Baysan.

 

Møtereferatet
«Informed Thorleif E. and told him that I had to inform him about the findings,» skrev Halgeir Storvik i et notat fra 14. april 2008.

Notatet er Storviks referat fra et møte mellom ham og konsernsjef Thorleif Enger.

Storvik var ansvarlig for Phosagro-kontrakten i konsernledelsen og sjef for virksomhetsområdet Supply and Trade.

I referatet skriver han at han var usikker på om «funnene» var i tråd med norsk lov og ønsker råd fra juridisk direktør Ken Wallace. I notatet heter det også at Storvik uttrykte tvil overfor Enger om funnene var i tråd med Yaras etiske standarder.

– Det jeg kan si, er at Storvik har bistått Økokrim med informasjon om Phosagro-kontrakten og generelt om hvordan selskapet gjennomførte compliance ved hjelp av blant annet selskapets tidligere juridiske direktør, sier Storviks advokat Nicolai Skarning, som ikke vil kommentere detaljer i saken.

Nejdet Baysan på sin side sier han hele tiden spilt med åpne kort overfor Yara om hva som ble gjort i forbindelse med Phosagro-kontrakten.

– De visste at det var en ekstra kostnad ved å kjøpe, og de var blitt regelmessig informert om hva dette var og hva som måtte gjøres for å få på plass denne kontrakten. Disse forhandlingene, som jeg personlig førte, var kjent for alle medlemmer av ledelsen i Oslo, sier Baysan, og legger til:

– Lederen av Supply and Trade i Yara som jeg rapporterte til i disse årene, var fullt oppdatert om hver bevegelse.

Daværende konsernsjef Thorleif Enger har ikke kommentert spørsmål knyttet til møtet og Storviks referat fra møtet.

Salget av én prosent
Sommeren 2008 ville Yara redusere eierandelen i Balderton med én prosent, slik at det norske selskapet isteden eide 49 prosent av aksjene i Sveits. 15. juli ble avtalen signert, forteller Baysan:

– Yara foreslo å endre eierskapet i Balderton. Ifølge dem ble dette delvis gjort for at Yara skulle unngå å konsolidere inn Balderton i Yaras regnskaper. Fra et operasjonelt synspunkt og fra et finansielt synspunkt var det ingen sterke argumenter for dette, sier Baysan.

– Hva betalte du for én prosent av aksjene?

– Det var overhodet ingen penger involvert, sier Baysan.

– Overskuddet ble fremdeles delt 50/50, sier han.

Yara vil ikke kommentere hvorfor selskapet reduserte aksjeposten i Balderton.

Styret holdt utenfor
Thorleif Enger var blitt mangemillionær på lukrative opsjonsavtaler da han gikk av som konsernsjef høsten 2008.

Yara var forvandlet fra et tapssluk i gamle Norsk Hydro til en blomstrende børsgigant.

Jørgen Ole Haslestad fikk jobben med å følge opp Engers suksesshistorie. Haslestad var ingen novise. I mange år hadde han sittet som konserndirektør i den tyske industrikjempen Siemens. Og Yara burde han kjenne ut og inn fra sin mangeårige styreplass i selskapet.

– Er det noe jeg bør vetta? spurte Jørgen Ole Haslestad forgjengeren Enger da han tiltrådte i oktober 2008.

Haslestad fryktet at det skulle ligge udetonerte bomber i Yaras forretninger.

Haslestads gamle arbeidsplass sto midt oppe i Europas verste korrupsjonshistorie noensinne. Siemens hadde brukt selskaper og kontoer i nabolandene Sveits og Liechtenstein til å betale ut bestikkelser verden over.

Haslestad lovet hele staben amnesti i seks uker. Alle forhold skulle på bordet.

Den påtroppende konsernsjefen fikk raskt besøk av Tor Holba. Sommeren før hadde Holba, ifølge sin advokat John Christian Elden, fått forsikringer om at det ikke var foretatt noen agentutbetalinger i Libya-prosjektet.

Noen måneder før Holba troppet opp på Haslestads kontor, skal han ha fått høre noe annet.

– Han var sjokkert over at en betaling var gjort, sier Elden.

Holba skal også, ifølge Elden, ha fått beskjed om at en konsulent ventet på ytterligere en betaling. Nå ville Holba fortelle Haslestad om hva han hadde fått høre.

«Holba presenterte dette slik at det var noen hos Yara som på et visst tidspunkt hadde utbetalt noe, og at de nå skulle ha sin 2. eller 3. del av det som var blitt lovet at skulle betales ut,» heter det i avhøret Økokrim har gjort av Haslestad.

 

Konsernsjefen søkte råd hos juridisk direktør Trygve Faksvaag. Han diskuterte også saken med styreformann Øivind Lund i Yara.

Haslestad og Lund bestemte seg for å holde resten av styret utenfor saken de hadde fått opplysninger om. De fant heller ingen grunn til å varsle politiet.

«De var sikre på at det ikke hadde skjedd noe i ‘den senere tid’ og at dette heller ikke var en ‘løpende aktivitet om betaling av penger’, så derfor bestemte vitnet i samråd med styreleder at de ikke skulle anmelde dette til politiet,» heter det i politiavhøret.

Styreformann Øivind Lund bekrefter Haslestads fremstilling av saksforholdet.

Fire måneder etter at konsernsjef Haslestad ble varslet om pengekravet, signerte han den endelige avtalen med det libyske oljeselskapet NOC og det libyske investeringsfondet LIA.

NOC-styreleder Shokri Ghanem, faren til konsulenten som fikk overført 1,5 millioner dollar ett år tidligere, signerte på vegne av det libyske statsoljeselskapet.

Haslestad vil ikke kommentere Libya-avtalen i dag.

Til Berlin
Da kontrakten med NOC og LIA var undertegnet, dukket det opp nye libyske konsulenter som ville ha betaling fra Yara.

To konsulenter mente de hadde krav på mellom to millioner og tre millioner dollar og viste til en signert avtale.

Haslestad sendte juridisk direktør Trygve Faksvaag til Berlin sammen med en annen ansatt i selskapets juridiske avdeling for å møte konsulentene.

Faksvaag og Yara nektet å betale. Avtalen var gått ut på dato.

Rødt lys
Den interne revisjonsrapporten lyste rødt.

Det nærmet seg jul i 2008 da internrevisjonen i Yara, med hjelp fra granskningsavdelingen i revisjonshuset PwC, la den frem: «Yara mangler retningslinjer når det gjelder honorar for tilrettelegging/smøring, og slike betalinger er ikke spesifisert i regnskapene. (...) Smøring er definert som korrupsjon i henhold til norsk straffelov. Yara kan holdes ansvarlig for korrupte handlinger utført av ansatte som ikke har kunnskap om at disse betalingene er ulovlig. (...) Yara mangler rutiner for hvordan, og i hvilken grad, det skal gjøres due diligence av tredjeparter. (...) Med utilstrekkelige rutiner for due diligence kan Yara være involvert i/eller bli holdt ansvarlig for tredjeparters korrupte adferd,» heter det i den interne revisjonsrapporten.

Advokat Tormod Tingstad hadde lang erf#229 fra Hydro-konsernet. I mars 2009 ble han hentet inn som ny Chief Compliance Officer i Yara.

Tingstad skulle lage systemer som sørget for at forretningene gikk lovlig for seg i konsernet.

– Jeg har gjennomgående uttrykt bekymring for Yaras aktiviteter på tradingsiden. Det er alltid utfordrende for et selskap som handler råvarer fra republikker i det tidligere Sovjetunionen, og som selger gjødsel til land over hele verden som sliter med et dårlig rykte når det gjelder korrupsjon, sier Tingstad.

Han jobber ikke lenger i Yara. Tingstad er blitt leder for gransknings- og complianceavdelingen i Ernst & Young i Danmark.

Han sier han ikke vil kommentere saken før en eventuell rettssak.

– Mitt utgangspunkt var likevel at vi måtte jobbe langsiktig med de åpenbare utfordringene vi hadde, sier Tingstad.

 

Revisor ville ha svar
I Nederland reagerte revisjonsselskapet Deloitte på Baldertons virksomhet.

I 2009 reviderte Deloittes revisorer regnskapene for 2008, da de fant bilag som viste kommisjonsutbetalinger fra Balderton.

Eierselskapet til Balderton – som Yara og Baysan eide sammen – var registrert i Nederland under navnet Yara Swiss Investment B.V.

Revisorgiganten greide ikke få fullgode svar fra Yara på hva som hadde utløst kommisjonsutbetalingene. Resultatet ble en revisjonsberetning med forbehold for 2008.

«In the ordinary course of business the company is charged commissions by third parties. We were unable to obtain sufficient appropriate audit evidence whether the commissions are at arm’s length for the year ended December 31, 2008,» står det i revisjonsberetningen.

Yaras revisor Ingebret Hisdal vil ikke kommentere funnene kollegene hans i Nederland gjorde.

– Som revisor har jeg absolutt taushetsplikt rundt forhold knyttet til klienter, sier Hisdal.

Med kona til Tyrkia
Mens Deloitte lette etter svar om utbetalinger, var konsernsjef Haslestad og kona på besøk hjemme hos Nejdet Baysan i Istanbul sommeren 2009.

Haslestad ville ikke være i noen minoritetsposisjon. Isteden ville han ha full kontroll over Balderton og det som foregikk i Genève. Ifølge den opprinnelige salgsopsjonen kunne Baysan først løses ut om ett år. Men Yara ville ha hele selskapet før den tid.

Oppkjøpet av Balderton i 2010 ble et av de dyreste i Yaras historie. Tilsammen 1,1 milliarder norske kroner betalte Yara for tradingvirksomheten i Genève.

Prisen var allerede bestemt da Yara kjøpte de første aksjene fire år tidligere. Baysan skulle få betalt basert på resultatene i Balderton. Jo mer tradingselskapet tjente, jo mer skulle Baysan få betalt for de gjenstående aksjene.

I Yara ble det snakket om at Baysan tok seg for godt betalt i handlene med Yara.

«Dette kom opp fra veldig mange i organisasjonen i 2008 og sa at han lurer oss. Så begynte vi å se på dette og som sagt i midten av 2009 sa jeg at vi må forandre dette og forhandlet da i en periode med Nejdet,» fortalte Haslestad i avhør med politiet.

Baysan avviser at han har lurt det norske selskapet:

– Når du har full åpenhet, kan ingen bli lurt. Yara visste alt.

Selv om Yara tok full kontroll over Balderton, ble Baysan værende. Han var verdifull.

Baysan ble utnevnt til daglig leder av både Balderton og Yara Switzerland og tjente allerede bedre enn noen andre i det statseide norske selskapet med sin millionlønn – i dollar.

– 3. september 2008 ble det signert en avtale der jeg ble tilbudt seks millioner dollar årlig, sier Baysan.

– Senere ble denne avtalen revidert flere ganger. Det var Yara som tilbød meg dette.

Ryddegutten måtte gå
I januar 2011 fikk Yaraledelsen en ny bekymringsmelding, denne gangen fra en av sine egne utsendte.

En måned tidligere var Tor Madsen sendt til Genève på en treårskontrakt som økonomisjef for Yaras aktiviteter i Sveits. Men Madsen likte ikke det han så da han kom.

I en epost til ledelsen i Yara uttrykte han uro over korrupsjonsrisikoen knyttet til Baldertons transaksjoner med forretningsforbindelser i Øst-Europa.

I februar møtte Madsen Haslestad for å diskutere eposten. Madsen fikk ingen lang karriere i Genève. Kort tid etter at han orienterte konsernsjef Haslestad om bekymringene sine, måtte han forlate jobben i Genève. Tre år ble til drøye tre måneder.

Ifølge Haslestad var det ikke lenger arbeidsoppgaver for Madsen i Genève.

– Jeg kan bekrefte at jeg sendte en epost til ledelsen i Oslo om at jeg var bekymret for korrupsjonsrisikoen knyttet til aktivitetene i Genève, sier Tor Madsen i dag.

– Hva var det du så?

– Det vil jeg ikke kommentere.

– Hvorfor tror du Haslestad ba deg om å komme hjem?

– Det har jeg ikke fått noen forkl#229 på, sier Madsen.

Madsen jobber ikke lenger i Yara.

Yara vil ikke kommentere spørsmål knyttet til Tor Madsen eller andre varslere.

– Disse forløpene mener vi det ikke er korrekt å gjøre rede for offentlig. Yara har gode, etablerte ordninger for at ansatte skal kunne varsle om forhold man mistenker ikke er i henhold til lover, regler eller interne verdier, skriver selskapet.

Alarmen går
«Brukte Yara noen mellommann/agent da selskapet bestemte seg for å etablere seg i Libya?»

Spørsmålet kom fra Dagens Næringslivs journalist til informasjonsavdelingen i Yara 1. april 2011. Eposten fikk alarmen til å gå i Yara.

«Vitnet ønsket ikke å komme i en situasjon hvor han bevisst skulle være med å ‘skjule ting’,» heter det i Økokrims avhør av Haslestad.

Haslestad gikk til styreformann Lund.

Først to og et halvt år etter at Tor Holba hadde varslet om mulige bestikkelser til libyske agenter, fant konsernsjefen og styreformannen grunn til å informere resten av styret.

Da ble det fart i sakene.

Ti dager etter spørsmålet fra Dagens Næringsliv gikk Haslestad til Økokrim med mistankene. Det ble sendt ut pressemelding om saken, og selskapet engasjerte landets mest kjente privatgransker, Jan Fougner i advokatfirmaet Wiersholm, til å undersøke Libya-mistankene.

Granskningen skulle imidlertid bli langt mer omfattende enn både Yara-ledelsen og Fougner hadde sett for seg.

Wiersholms granskere brukte rundt 16.000 timer og trålte rundt 740.000 dokumenter.

– Det var en vanskelig og viktig granskning som krevde mye ressurser. Vi hadde mange som jobbet heltid med dette i lang tid, sier Fougner.

Aksjon
11. mai 2011 aksjonerte Økokrim mot Yaras hovedkontor i Bygdøy allé i Oslo. Bunker med dokumenter, permer og epostbokser ble beslaglagt. Blant bilagene fant etterforskerne utbetalingen til den indiske konsulenten.

Betalingen var ikke skjult, pengene var overført direkte fra det norske morselskapet.

Noen utbetaling til en libysk agent var ikke å se.

Med bistand fra sveitsiske myndigheter ransaket Økokrim i november 2011 Baldertons lokaler i Genève. Der fant politibetjentene det de lette etter – og mer til.

Regnskapene viste omfattende kommisjonsutbetalinger.

Over 100 millioner kroner var betalt til ledende ansatte hos leverandører i Øst-Europa.

Disse betalingene har Yara selv stemplet som uakseptable.

Tidenes mest omfattende korrupsjonsetterforskning var i gang.

Aksjer til Kypros
Noen dager etter Økokrims razzia i Genève, i november 2011, gjennomførte Yara en ny transaksjon. Russiske gruveaksjer verdsatt til 800 millioner kroner ble overført til et selskap i skatteparadiset Kypros. Selskapet som mottok aksjene, het Hefeydd.

Kypros-transaksjonen kunne spores tilbake til den viktige leveransekontrakten som ble inngått med det russiske selskapet Phosagro i 2007. For å akseptere kontrakten om leveranser til de norske gjødselfabrikkene i Glomfjord og Porsgrunn, ville Phosagro ha eierandelen Yara hadde i et russisk gruveselskap.

Phosagro fikk ifølge avtalen en opsjon på Yaras aksjer, og eierposten ble av Ernst & Young verdsatt til 800 millioner kroner.

Likevel ble vederlaget for aksjene satt til 4,9 millioner dollar – eller rundt 30 millioner kroner.

I 2009 inngikk Yara nye avtaler med Phosagro: En av dem var at Phosagros datterselskap Phosint kunne instruere hvor Yaras aksjer skulle sendes.

Da avtalen skulle sluttføres, overførte følgelig Yara aksjene i gruveselskapet til en helt annen mottager enn Phosagro, nemlig postkasseselskapet Heyfedd.

Da de russiske gruveaksjene ble overført i november 2011, reagerte regnskapsavdelingen og regnskapssjef Alf Lundteigen.

Hvem var det egentlig som kontrollerte Hefeydd?

Men undersøkelsene førte ikke frem. Ett år senere valgte selskapet å varsle politiet.

Pågripelsene
12. mai 2012 landet amerikaneren Ken Wallace i Paris. Politiet sto og ventet.

I avhør var Yaras tidligere juridiske direktør pekt ut som en tidligere sentral beslutningstager i det norske gjødselselskapet, men han hadde ikke gitt lyd fra seg etter henvendelser fra norsk politi.

Opplysningene Wallace ga i avhør, satte Økokrim på sporet av utbetalingene til ministersønnen Ghanem i Libya. Men Wallace handlet ikke alene, fortalte han. Han handlet på ordre fra Yaras hovedkontor i Norge.

Tidlig om morgenen 18. mai ble de to konserndirektørene i Yara, Hallgeir Storvik og Tor Holba, pågrepet av Økokrim. Samtidig ble også tidligere konsernsjef Thorleif Enger pågrepet.

Politiet tok ingen sjanser, men gjorde alt for å hindre at kollegene fikk snakket sammen.

De er alle tre siktet i korrupsjonssaken. Nejdet Baysan er også siktet av Økokrim.

I Sveits er han ikke mistenkt for å ha gjort noe ulovlig.

– Bestikkelser av privatpersoner er ikke straffbart i henhold til sveitsisk lov. Det er imidlertid straffbart under sveitsisk konkurranserett, skriver Jeannette Balmer, talsperson for sveitsiske påtalemyndigheter, i en epost til Dagens Næringsliv.

 

Det ukjente selskapet på Kypros
Høsten 2012 måtte Haslestad nok en gang varsle Økokrim. Yaras regnskapssjef Alf Lundteigen og compliance-direktør Tormod Tingstad hadde stilt flere spørsmål til konsernsjef Jørgen Ole Haslestad om Kypros-transaksjonen.

De ville at han skulle varsle Økokrim.

Yara informerte om at selskapet ikke visste hvem som var eier av selskapet Hefeydd og følgelig heller ikke hvem som hadde nytt godt av rabatten på rundt 700 millioner kroner.

Yara har aldri informert markedet eller pressen om Kypros-transaksjonen, som skjedde et halvt år inn i den pågående korrupsjonsetterforskningen.

– Jeg har ikke noen kommentarer til dette, sier Lundteigen.

Styreformann Sven Ombudstvedt i Phosagro undrer seg fortsatt over Yaras håndtering.

– Det er vel helt uvanlig at det blir gjort en aksjetransaksjon med en annen legal motpart enn den man forhandler med.

– Informerte Yara Phosagro om overførselen?

– Nei. Jeg synes det er merkelig er at de ikke kontakter oss i Phosagro når det heises rødt flagg internt i Yara om en transaksjon med en mangeårig samarbeidspartner som Phosagro.

DN har spurt Yara og konsernsjef Jørgen Ole Haslestad om hvorfor selskapet gikk med på å overføre verdier for rundt 800 millioner til et postkasseselskap. Dette har selskapet ikke svart på.

Yara har heller ikke svart på hvorfor selskapet inngikk en avtale der gruveaksjer ble solgt med over 700 millioner kroner i rabatt.

Syndebukken
I Istanbul er Nejdet Baysan klar til å kjempe mot Yara og det han oppfatter som grov urettferdighet.

Yara har saksøkt ham i Nederland. Grunnlaget for søksmålet er Balderton-utbetalinger på rundt 100 millioner kroner. Disse karakteriserer Yara som uakseptable.

– Disse kommisjonene måtte betales, og de ble gjort i god tro og i full åpenhet, sier Baysan.

Han forteller han ikke ar gjort annet enn det som er vanlig i bransjen. Og at Yara visste alt.

– Alle kommisjoner som er betalt til leverandører av Balderton, er ført åpent i Baldertons regnskaper. Jeg føler ikke behov for å peke ut noen leverandører. Vi betalte kommisjoner som var i henhold til det som er vanlig i markedet, sier Baysan.

Han ser utover Bosporosstredet.

– De bruker min tyrkiske opprinnelse til ytterligere å stigmatisere meg. Jeg kan akseptere mye, men ikke å bli oppfattet som en nyttig idiot med å ha gjort de utbetalingene.

Han rister på hodet. Fekter igjen med armene.

– Yaras egne styremedlemmer i Balderton visste alt og fikk detaljert informasjon og finansielle rapporter, som de godkjente.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.