– Alle trodde jeg var blitt helt sprø, sier journalisten og mediegründeren Lara Setrakian (32).

For halvannet år siden hoppet den amerikanske utenrikskorrespondenten av en lovende tv-karriere for å lage en nettside som utelukkende handlet om situasjonen i Syria. Det så ut som oppskriften på en fiasko. I dag omtales mediesatsningen hennes som «The Future of News» av Time Magazine. Og hun har World Economic Forum og Columbia University på kundelisten.

Norge blir sentralt i hennes neste redaksjonelle satsing, Arctic Deeply. Den er viet nordområdene og Arktis og det intense kappløpet om naturressurser i takt med issmeltingen.

– Hvis du ikke har bilder av en isbjørn som er strandet på et isfjell, har du ingen sak. Det er slik det fungerer på tv, sier Lara Setrakian.

– Da jeg var på tv, var målet mitt å få flest mulig minutter på skjermen. For en tv-stasjon er målet å få flest mulig seere. Det har resultert i en markedsskapt systemsvikt som ingen helt kan klandres for, men som fører til at ingen blir godt nok informert, sier Setrakian.

Hun bestemte seg for å gå motsatt vei: Fullstendig i dybden. På ett enkelt tema.

NYTT FRA SYRIA

Setrakian hadde fast jobb som korrespondent for ABC News og Bloomberg Television i Dubai og hadde Midtøsten som sitt felt. Etter å ha dekket den arabiske våren, innså hun at mediene slet med å fange opp hva som egentlig foregikk i Syria.

– Jeg var frustrert over at saken ikke ble dekket godt nok og folk døde som følge av det. Jeg kommer fra Midtøsten og bryr meg om det syriske folk. De betyr noe for meg. Jeg innså at Syria-tematikken var for stor til å passe inn i en to minutters snutt eller en artikkel på 800 ord. Det er en grunn til Syria ikke får maksimal oppmerksomhet i mediene. Hadde det vært lønnsomt, ville alle gjort det, sier Setrakian.

Opprøret startet sist i Syria. Få utenlandske korrespondenter var på plass. Den borgerkrigslignende tilstanden gjorde konflikten uoversiktlig og vanskelig å oppsummere for et mediepublikum som visste minimalt om tematikken fra før. Setrakian innså at det vanlige formatet for korte nyheter ikke strakk til. Det måtte finnes en bedre måte å kombinere teknologi og moderne journalistikk på: Ved å gå i dybden på ett bestemt tema, kunne man kanskje skape en ny plattform for journalistikken som evnet å gi brukeren en dypere forståelse av situasjonen i Syria, resonnerte Setrakian. Resultatet ble Syria Deeply, en nyhetsplattform som kombinerer ulike nyhetsstrømmer og medier for å gi det mest komplette og oppdaterte bildet av situasjonen i Syria til enhver tid.

– Syria fikk minst oppmerksomhet under den arabiske våren, for da var verdens øyne rettet mot Libya. Situasjonen var så kompleks at ingen helt klarte å få tak på hva som egentlig foregikk, sier Setrakian.

De fleste likte ideen, men ingen ville finansiere prosjektet. Stiftelsene sa at de ikke «gjorde Syria». De etablerte mediene så det ikke helt for seg. Når ingen ville støtte henne, hadde ikke Lara Setrakian noe annet valg enn å bruke sparepengene sine.

BRYTER UT

Flere høyprofilerte amerikanske mediepersonligheter bryter ut av de etablerte mediene og skaper nye mediesatsninger som rendyrker ett tema. De får finansiering og dedikerte følgere. Samtidig forbereder mediebedrifter over hele verden den største kostnadskutt- og nedbemanningsbølgen på mange år.

De nye satsingene har til felles at de er et lite miljø med stort engasjement rundt enkelttemaer som de formidler til et interessert kjernepublikum, enten det handler om klimapolitikk (Inside Climate News), kriminalitet (Homicide Watch), faktasjekking (Factcheck.org), grønn design (Treehugger), utdanningssektoren (Chalkbeat), Nord-Korea (nknews.org) eller havbunnen (Deep Sea News).

Men er de egentlig så forskjellige fra vanlige blogger, som også kan være viet et bestemt tema? Ja, mener utøverne. De nye nisjenettstedene skiller seg ut ved å være istand til å tiltrekke seg tung uavhengig finansiering – fra hedgefond, ventureselskaper og stiftelser. De styres som klassiske, faktabaserte journalistiske virksomheter med de dyktigste journalistene i spissen. Der de etablerte mediene må tilpasse seg den digitale virkeligheten, tar de nye mediesatsningene utgangspunkt i den.

MARSHALL-HJELP

For tre måneder siden forlot en av New York Times’ mest kjente og profilerte redaktører, Bill Keller, avisen etter 30 år. Han startet et nytt nettsted viet det amerikanske retts- og fengselsvesenet: The Marshall Project. Visjonen lever opp de klassiske journalistiske idealene: Siden skal bli en digital arena for informasjon og debatt om det amerikanske retts- og fengselsvesenet, sette dagsorden og rapportere i dybden gjennom god, gammeldags undersøkende journalistikk – kombinert med en palett av digitale verktøy og virkemidler. Sakene skal tilbys til etablerte medier og publiseres på eget nettsted som lanseres til høsten.

The Marshall Project får et startbudsjett på 30 millioner kroner og et tyvetall journalister i staben, fullt ut sponset av Neil Barsky, en hedgefonddirektør fra Wall Street. Barsky har uttalt at han er overbevist om at det i dag er lettere å skaffe privat finansiering til journalistiske virksomheter som ikke er profittdrevet, enn gjennom den klassiske, annonsebaserte forretningsmodellen.

ARVEN ETTER SNOWDEN

I kjølvannet av Edward Snowdens lekkasjer om NSA bestemte den iransk-franske Ebay-milliardæren Pierre Omidyar seg for å opprette et nytt medieselskap. Omidyar ville bruke 250 millioner dollar på en langsiktig mediesatsing som kan «gjenoppfinne journalistikken for digitalalderen ved å kombinere teknologisk innovasjon med fryktløs journalistikk».

– First Look er et ekteskap mellom et teknologiselskap og en ny type redaksjon, sier Pierre Omidyar i en programerklæring på hjemmesiden sin.

– Vi skal bringe tilbake det tapte til journalistikken, sier Omidyar.

Flaggskipet skal dekke nyheter og saker fra både underholdnings- og sportsverdenen, politikk og næringsliv. Det skal være av en blanding av egne saker og utvalgte artikler fra andre medier og hente stoff fra «en familie av digitale magasiner» som First Look planlegger å lansere. Hvert av magasinene skal være viet et bestemt tema. De skal alle ha sitt eget utseende og stil. Og de skal alle ledes av en erfaren, visjonær journalist, ifølge Omidyar.

– Vi skal gi journalistene alt de trenger slik at de kan gjøre jobben sin bra. Friheten til å reise og til å få juridisk beskyttelse når de trenger det, ny og innovativ teknologi – samt den sjeldneste ressursen av dem alle – tid og organisatorisk støtte som gjør at de kan utvikle seg.

Omidyar bygger opp et eget teknologiselskap som gjør det mulig å utvikle ideer og nye plattformer. First Look skal publisere en rekke spesialiserte mediepublikasjoner som ivaretar de gamle journalistiske idealene om avsløring, fordypning og folkeopplysning i en tid preget av nedbemanning og kostnadskutt.

Selskapets første satsing er allerede lansert: The Intercept er utelukkende viet journalistikk basert på Edward Snowdens avsløringer om den amerikanske etterretningstjenesten NSA. Den har i gjennomsnitt fått fem millioner unike brukere til nå – og et kobbel av anerkjente journalister og redaktører har meldt overgang dit. Om kort tid lanseres et nytt digitalt magasin av Omidyar, ledet av den profilerte Rolling Stone-journalisten Matt Taibbi. Det skal utelukkende vies ett eneste tema: «Den pågående finanskrisen og det politiske maskineriet som gjør det mulig».

SYRIA I DYBDEN

Å motta penger fra både milliardærer i Midtøsten og amerikanske myndigheter var helt uaktuelt for Lara Setrakian, selv om hun trengte penger for å drive Syria Deeply. Som datter av libanesiske flyktninger som dro til USA under borgerkrigen, var hun fullt klar over at man i Midtøsten aldri tar for gitt at ting er som de utgir seg for å være – og at det med finansiering som regel også følger intensjoner.

– Det finnes ingen nøytrale medier i Midtøsten. Folk er sultefôret på nøytrale nyheter. Alle har sine egne medier. Man er vant med at mediene eies av en lokal riking, av myndighetene eller av Hizbollah, sier hun.

– For å kunne ha noen som helst troverdighet, gjorde vi det klart fra første stund at vi ikke tok imot midler fra amerikanske myndigheter. Det ville kompromittert nøytraliteten vår mot et arabisk publikum. Vi takket også nei til finansiering fra aktører i Midtøsten, sier hun.

Setrakian mener hennes armenske familiebakgrunn kan være en fordel i en tid da konflikten mellom shiamuslimer og sunnimuslimer tilspisser seg.

– Ingen kan peke på meg og si at «hun holder med dem», sier Setrakian.

– Selv det å omtale rene fakta kan være politisk svært brennbart i Midtøsten. Hvis du skriver om et luftangrep på mot Aleppo, vil noen umiddelbart spørre hvorfor du er mot regimet. Hvis du skriver om rebeller som kutter strøm og vanntilførselen til Aleppo som en respons på angrepet, vil du bli beskyldt for å støtte dem, sier hun.

Setrakians plattform mikser nyheter fra folk i Syria med analyser og kommentarer, håndplukkede strømmer fra sosiale medier og lenker til andres journalistikk for å skaffe flere stemmer. En video med grunnleggende informasjon om Syria som var laget med presentasjonsverktøyet Prezi fikk 360.000 visninger.

– Neste gang de hører om Syria vil de huske informasjonen, da fungerer siden som en vitaminpille. Når de ser den neste nyheten på CNN, vil de bedre forstå hva det handler om, sier hun.

14 syriske frilansjournalister produserer saker om hverdagslivet i Syria som ellers ikke ville nådd frem til et vestlig, engelskspråklig publikum.

– Du har mødre som underviser barna i nabolaget fordi de ikke kan gå på skolen, folk som lager solenergi i områder hvor det ikke er elektrisitet. De finner løsninger. De lager protester av reservedeler, deler oppskrifter på hvordan du kan spise når det ikke finnes mat å oppdrive. Folk som lager brød av hundemat, sier Setrakian.

DIGITAL EKSILBØLGE

Mange av de nye nisjesatsingene det siste halvåret går under betegnelsen «forklarende journalistikk». Sjangeren har vært fast kategori i den anerkjente Pulitzer-prisen siden 1985. Den forklarende journalistikkens mål er å gi større innsikt og forståelse av komplekse temaer. I dag er den tett forbundet med nettet – både i utseende og som en konsekvens av dataoverfloden online, ifølge Nieman Journalism Lab. Og den er som skreddersydd for de nye enkeltsaksmediene. Tidsskriftet The New Yorker kaller det en større trend: en ny type folkeopplysning.

De nye nisjesatsingene fyller tomrommet som er skapt av at tradisjonelle redaksjoner ikke lenger er istand til å favne over komplekse emner, ifølge Nieman Lab.

– I en tidsalder hvor Facebook er alles hjemmeside, er nyhetskonsumentene blitt mye mer promiskuøse i måten de leser ting på. De går der de blir sendt avgårde. Ingen forholder seg til nettsteder slik de forholdt seg til en dagsavis eller nyhetssending lenger – et sted hvor man går for å få alle dagens nyheter, skriver bloggeren Felix Salmon om den nye trenden.

NY GULLALDER?

Tenketanken Pew Research har i flere år laget rapporter med dystre utsikter om mediebransjens fremtid. I den nyeste rapporten fra Pew er tonen mer optimistisk. Årsaken er de mange nye digitale nyhetstjenestene. Ifølge tenketanken har det oppstått 5000 nye heltidsjobber i 468 nettsteder. Mange av de nye tjenestene vegeterer ikke lenger på etablerte medier – de produserer eget innhold. Styremedlem i Facebook og Ebay, Marc Andreessen, spår at nyhetsindustrien vil vokse ti til 100 ganger i årene som kommer. – Kanskje vi har gått inn i en ny gullalder for journalistikken, vi har bare ikke erkjent det ennå, skriver han på nettsiden sin.

Distribusjonen er ikke lenger låst og den er mye billigere på nett. Tidligere separate medier som tv, magasiner og aviser konkurrerer om de samme brukerne. Samtidig har størrelsen på markedet vokst dramatisk:

– Mange flere mennesker konsumerer nyheter i dag sammenlignet med ti eller 20 år tilbake. Volumet drives opp – og det har veldig mye å si, fastslår investoren.

– Markedet øker med hundregangeren og prisene går ned med tigangeren, fastslår Andreessen, som mener å kunne se at «døden skjer i mellomsjiktet» og at de store vinnerne blir de som går bredest og de som går dypest.

ENKELTSAKMEDIENE

– Det kommersielle presset og konkurranseorienteringen til etablerte medier har gjort det nesten umulig å dekke komplekse historier. Kontinuiteten i dekningen og dybden lider under det, sier Lara Setrakian.

Samtidig har internett skapt en ny arena for mikrooffentligheter med interesse for temaer som er forsvunnet fra de etablerte mediene. Den emnespesifikke nettjournalistikken skiller seg fra de store mediene med tanke på inntjening, mener Setrakian.

– De fleste nye medievirksomheter prøver å vokse så fort som mulig og oppnå profitt. Vi bestemte oss for ikke å ekspandere i alle retninger, men å holde oss til den samme saken, sier Lara Setrakian.

Det bekreftes av en studie fra Columbia Journalism School, som analyserer den nye medietrenden. «For utgiverne er nisjenyhetsmodellen en enestående mulighet til å tjene et hyperfokusert publikum, bygge et fellesskap og ta et marked. De gjør det mulig å ha fokus i en tid da redaksjoner i hovedstrømmen sjelden kan ta seg råd til å dekke spesielle emner godt nok», heter det i rapporten.

Finansieringen av de nye plattformene kommer ikke bare fra milliardærer og filantropiske miljøer, men fra en rekke ulike kilder – abonnenter, støtte fra stiftelser, freemium-modeller, betalingsmurer – men også salg av tjenester og organisering av konferanser. Men studien til Columbia-universitetet, som har sett nærmere på 20 slike publikasjoner, konkluderer likevel med at finansieringen er vanskelig og hovedsakelig basert på støtte fra stiftelser – noe som stiller høye krav til etikken.

DATAJOURNALISTIKK

De nye satsingene gjør ting litt billigere og dårligere i første omgang. Til slutt ender de med å tilrive seg viktige markedsandeler. Mange av de mediesatsningene har den effekten at de bryter ned de etablerte modellene, akkurat som digitalfotografiet tok knekken på Kodak selv om råfilmprodusenten rent kvalitetsmessig var uovertruffen.

Analysen fremgår i en lekket rapport fra New York Times-redaksjonen om hvordan medieselskapet skal prøve å tilpasse seg digitalalderen. Noe av årsaken til at de lykkes, er at de nye medieorganisasjonene er utformet som digitale medier fra starten av og slipper å tilpasse gamle produksjonsmåter og tankegang til nye formater. «Digitalt førstevalg er både en strategi, en prosess og en innstilling som brer seg om i hele medieindustrien. Nye selskaper bruker det for å kapre våre beste journalister, ved å gi dem teknologien og talentet de trenger for å lykkes», står det i rapporten.

Ett av de største digitale truslene for tradisjonelle medieselskaper i USA er et slikt selskap. Medieselskapet The Vox har på kort tid erobret en ledende posisjon i det nye medielandskapet og utpekes som et viktig faremoment av The New York Times.

NYE STEMMER

Det overdrevne fokuset på aktualiteter og blodferske nyheter ga mest mening da trykte aviser dominerte markedet, og det var begrenset med spalteplass. På nettet derimot, finnes ingen plassbegrensninger. Det er rom for å fortelle folk både om hva som skjedde igår – og begivenhetene som ledet frem til at det skjedde.

Med denne programerklæringen gikk den høyprofilerte, tidligere Washington Post-journalisten Ezra Klein over til det mest hypede amerikanske nettmediet akkurat nå. Klein var kjent for den trafikkdrivende bloggen Wonkblog – en av Washington Posts mest suksessrike nye satsinger om politikk og samfunn som ingen politikere, lobbyister eller næringslivsfolk kunne unngå å lese. Men Klein ble gradvis overbevist om at han ville ut av den tradisjonelle medietankegangen hvor den trykte papirutgaven står i sentrum for all aktivitet. Han mente etablerte nyhetskanaler ikke bød på tilstrekkelig med kontekst rundt nyhetsformidlingen.

Sammen med to kolleger gikk han over til Vox, det ferske digitale imperiet som er blitt USAs største og raskest voksende nettutgiver – som alle etablerte medier klør seg i hodet for å forstå – og kopiere. Vox Media drev seks ulike nettsteder fra før – som rendyrker henholdsvis mat, eiendom, sport, livsstil, spill og teknologi – med tilsammen 75 millioner brukere. Finansieringen til Vox, som har klart å reise flere hundre millioner kroner til de ulike satsingene til nå, kommer hovedsakelig fra en rekke amerikanske ventureselskaper.

Selskapets ferskeste satsing har som ambisjon å gi nyhetene mye mer kontekst. Grunnideen med Vox.com som ble lansert i april er at ny informasjon ikke alltid er den viktigste informasjonen for å forstå et tema.

En tilsvarende overgang skjedde da Nate Silver, mannen som bygde opp datajournalistikken til New York Times, tok med seg den suksessrike bloggen han hadde bygget opp gjennom seks år og startet på nytt i vår. Silver er mest kjent for å ha klart å forutsi riktig valgresultat i samtlige stater i det amerikanske presidentvalget i 2012 med utgangspunkt i dataanalyse. Fivethirtyeight.com ble relansert 17. mars under eierskapet til sportskringkastingskjempen ESPN. Med 20 fast ansatte journalister, er målet å bli en ledende aktør med utgangspunkt i ren datadreven journalistikk om politikk, økonomi, sport, vitenskap og livsstil ved å bruke statistiske analyser og tallknusing som utgangspunkt for journalistikken.

Etablerte medier har lansert lignende satsinger. New York Times responderte med å lansere The Upshot, en journalistisk blogg hvor «big data» er sentralnerven. Bloomberg har lansert Know More – som gir en rask innføring i komplekse emner. Den britiske tabloidkjempen The Mirror har lansert Ampp3d, som kombinerer faktajournalistikk med virale egenskaper.

De nye mediene i USA snur opp ned på etablerte sannheter i mediebransjen om hva som er en nyhet, hvordan den skal markedsføres og nå frem til nye publikumsgrupper.

NYHETER PÅ DELING

Da Syria Deeply ba om et intervju med den amerikanske utenriksministeren og fikk 40 minutter, inviterte Setrakian New York Times med på laget – og en lærer. Nå har 60.000 lærere fått kurspakker fra Syria Deeply til bruk i undervisningen. Og bedt om å få tilsvarende materiale om Afghanistan.

– Hvis noen andre har en god nyhet, sender vi brukerne dit. Vi prøver ikke å tviholde på dem. Det er ikke antall klikk, sidevisninger og profitt, men maksimal betydning som er målet vårt.

– Vi ønsker bare at sakene skal bli sett, sier Setrakian.

Sakene som produseres av Syria Deeply utgis med Creative Commons-lisens, noe som betyr at de fritt kan benyttes av andre medier.

MULTIVITAMIN

En tenåringsjente i Syria skriver en Anne Frank-inspirert krigsdagbok som Syria Deeply deler med Rookie, et populært amerikansk tenåringsmagasin på nettet.

– Målet mitt er at Syria Deeply skal fungere som en multivitamin for nyhetsforbrukeren som vil få økt forståelse når hendelsesnyhetene faktisk kommer, sier Lara Setrakian.

Syria Deeply har et kjerneteam på seks ansatte, et årsbudsjett på tre millioner kroner og et kobbel av frilansere. Banker, universiteter og stiftelser som har store mengder informasjon de ønsker å forenkle og formidle på en oversiktlig måte kjøper tjenester av morselskapet Deeply som skreddersyr design og innhold etter behov. Inntektene derfra finansierer 80 prosent av Syria-prosjektet. Resten kommer fra private stiftelser og sponsorater.

– Det har holdt oss levende. Vårt viktigste suksessparameter er andelen brukere som kommer tilbake til siden – det er oppe i 60 prosent hos oss. En lignende side i New York Times har bare 13 prosent. Folk kommer tilbake, sier Lara Setrakian. Syria Deeply har i gjennomsnitt 10.000 unike brukere på en vanlig dag. – hvis vi bruker tid på å nå frem til de 10.000 menneskene som har stort potensial til å løse noen av problemene, er vi fornøyde med det. Vi vet hvem de er. De er diplomater, menneskerettighetsarbeidere, FN-kontorer, Midtøsten-forskere, amerikanske arabere og syrere rundt om i verden. Vi har bestemt oss for at det er helt ok å fokusere på dem. Vi skal tjene kjernepublikumet, sier hun.

NESTE STOPP ARKTIS

Etter oppstarten av Syria Deeply haglet det med forslag til andre temaer og områder som kunne bli gjenstand for den samme dybdebehandlingen. Den tidligere McKinsey-konsulenten Lara Setrakian fant ut at modellen kunne brukes for å dekke andre komplekse saker og felt: «Deeply»-konseptet kunne like gjerne bli en merkevare og en teknisk plattform for høykvalitets informasjonsformidling. Selskapet hennes, News Deeply, tar nå oppdrag fra store banker, stiftelser universiteter og tenketanker som vil presentere kompleks informasjon på en ryddig og forståelig måte – både internt og eksternt. Det nye satsingen fokuserer utelukkende på nordområdene.

Arctic Deeply skal etter planen lanseres til høsten. Partnership for Change, en norsk stiftelse som jobber for sosial endring og bærekraftig utvikling og ledes av Ingrid Stange, har allerede meldt seg på som partner.

– Vi er en partnerorganisasjon med Arctic Deeply. Vi bringer nettverk, kompetanse og nyttige rollespillere til det samme bordet. Målet er å gjøre det mulig å få denne dybdejournalistikken frem, sier daglig leder Ingrid Stange.

Som med Syria Deeply skal Setrakian sette sammen alle puslespillbiter som kan ha relevans for å gi økt innsikt i tematikken, følge nyhetsstrømmen og formidle de viktigste begivenhetene; økologiske, vitenskapelige, økonomiske, miljømessige, geografiske perspektiver, for å nevne noen.

– Polområdene smelter, de geopolitiske problemstillingene har forlengst nådd kokepunktet, men ingen i pressen klarer å formidle saken i sin fulle bredde. Vi går glipp av saken på et globalt nivå. Vi trenger en nøytral plattform som skaper bevissthet rundt problemstillingen og kan bidra til at det tas bedre beslutninger, sier Setrakian.

– Som oftest ignorerer vi temaet helt til det oppstår en krise. Men når krisen oppstår, er det ingen som skjønner bakgrunnen. Det blir en kamp mellom ulike versjoner hvor aktørene produserer faktaene som gavner dem best. Vi har sett dette skje i Syria-konflikten og i Ukraina. Det vil også skje med Arktis, sier Setrakian.

Les mer fra Magasinet her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.