Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Naboskaperne

Tekst
GRANNEGRÜNDERE. Tre år har Lucas Thorheim (til høyre) og Jonathan Mikalsen brukt på å få Nabonett på bena. 115 boligselskaper har hittil tatt tjenesten i bruk.

GRANNEGRÜNDERE. Tre år har Lucas Thorheim (til høyre) og Jonathan Mikalsen brukt på å få Nabonett på bena. 115 boligselskaper har hittil tatt tjenesten i bruk.

Jonathan Mikalsen (28) og Lucas Thorheim (28) digitaliserer norske nabolag. Styrer og beboere i sameier, borettslag og villastrøk kan nå flytte både nye initiativer og gamle nabokrangler inn i et nytt sosialt nettverk.

Fakta:  

NABOSKAP PÅ NORSK

▶ Statistisk sentralbyrå har flere ganger undersøkt nordmenns forhold til naboene sine. I Levekårsundersøkelsen fra 2012 fremgår det at terskelen for å be naboer om hjelp, flytter seg avhengig av hvor man bor: I spredtbygde strøk svarte 19 prosent at de ikke besøker naboer, mens andelen er 40 prosent i de største tettstedene.

▶ Flere folk i tettbygde strøk sier at det er vanskelig å få hjelp fra naboer enn folk på mindre steder. Hele 30 prosent svarer at de ikke kjenner noen godt nok i nabolaget til å kunne besøke dem av og til.

For fire år siden opplevde Jonathan Mikalsen at noen hadde prøvd å bryte seg inn i leiligheten hans på Grünerløkka. Han hadde ikke hatt behov for å kontakte styret i borettslaget før og ante ikke hvem han skulle varsle om hendelsen. Etter å ha banket på hos naboene, fikk han prosedyren forklart: Han måtte utforme et skriv og levere det i styrets postkasse. Den befant seg attpåtil i en oppgang han ikke visste om.

– Det var unødvendig tungvint. I dag er jo alt digitalt. Det måtte finnes en bedre måte å gjøre dette på, sier Mikalsen, som jobbet som salgskonsulent hos kredittopplysningsbyrået Dun & Bradstreet.

Slik kom ideen til Nabonett – et norsk oppstartsselskap som har satt seg som mål å standardisere og digitalisere all kommunikasjon, beboerkontakt og styrearbeid i norske boligselskaper. Går alt som planlagt, blir Nabonett også en anbudstjeneste for borettslag og velforeninger og et sosialt lokalnettverk.

– I Norge skal man helst ikke forstyrre ukjente, og man blir nærmest uglesett om man slår av en prat med en fremmed. Naboene er intet unntak, ettersom de stort sett betraktes som en mellomting mellom kjent og ukjent. Folk flest vet lite eller ingenting om naboen, sier Mikalsen.

– Tenk på alle mulighetene man går glipp av ved at alle lever i hver sin boble.

 

HJEMMEKONTORET

I snart tre år har Mikalsen og medgründer Lucas Thorheim jobbet med tjenesten som skal få norske sameier på nett. Foran en whiteboard på Mikalsens kjøkken ser de på listen over dagens nyregistrerte. De hører ikke bare hjemme i nabolag i Oslo, men også i Hammerfest, Hafrsfjord og Sandnes.

Ideen er å bygge en gratis intranettløsning for boligselskaper som er lett å ta i bruk og raskt kan spres. Også nærmiljøet og mulige leverandører omfattes av tjenesten.

Lucas Thorheim investerte sparepengene i Nabonett og sa opp jobben i et telekomselskap som solgte konferanseutstyr for to og et halvt år siden.

– Det er et veldig stort marked. Det innså jeg da jeg møtte Jonathan, sier han.

Fakta: 1: STYRET

▶ Privat rom for styret
▶ Saksbehandling
▶ Innkallelser og kunngjøringer
▶ Styrekalender
▶ Dokumenthåndtering
▶ Anbud og fagpanel
▶ Nettverk med andre borettslag

 

 

NORSK NABOTJENESTE

Nabonett er godt forankret i det helnorske sosiale universet rundt boligselskaper. Mikalsen og Thorheim er overbevist om at det finnes et marked for en gratistjeneste som kan samle og strømlinjeforme kommunikasjonen mellom styremedlemmer, mellom styret og beboerne, mellom beboerne og nærmiljøet og mellom boligselskaper og tjenesteleverandører.

Mikalsen oppdaget det populære amerikanske nabomediet Nextdoor på et tidlig tidspunkt i USA, men sier han allerede hadde ideen om å etablere noe lignende i Norge. Naboer, slektninger og tilfeldige bekjente kom til å spille en avgjørende rolle i utviklingen av prosjektet.

 

SLEKTNINGNETTET

Mikalsen luftet ideen for en nær slektning som hadde greie på business. Han likte ideen, gikk inn med 50.000 kroner og ble styreleder. Mikalsens kommende svigerfar bidro med 100.000 kroner, fetteren skaffet 50.000 kroner. Mikalsen spyttet selv inn 200.000 kroner og utførte samtidig en liten markedsundersøkelse blant styreledere på Grünerløkka. Den første han ringte, ble så begeistret at han skaffet en liste over andre styreledere i området. Da han tok telefon nummer to, traff Mikalsen på en styreleder som bare lo.

– Jeg spurte: «Hvorfor ler du? Synes du dette er morsomt?»

Det viste seg at styrelederen var senioringeniør i et dataselskap og hadde hatt akkurat samme idé. Han gikk inn som aksjonær.

– Plutselig var vi en sammensatt gjeng med erfaring fra salg og styrearbeid, sier Mikalsen.

Det var bare å kjøre på. Men de norske utviklerne klarte ikke å levere som lovet. Nesten hele aksjekapitalen forsvant.

På besøk hos en gammel bekjent traff Mikalsen en annen leieboer med it-bakgrunn. Mannen hadde et stort nettverk av utviklere i Budapest. Noen dager senere fikk Mikalsen seg en overraskelse.

– Denne fyren jeg knapt kjente, hadde jobbet videre med Nabonett og kommet med ideer og skisser, uten at jeg hadde bedt om det engang.

Sammen satte de seg på flyet til Budapest og inngikk en avtale med ungarske utviklere.

Fakta: 2: NABOLAGET

▶ Kalender
▶ Spørsmål til styret
▶ Avstemninger
▶ Oppslagstavle
▶ Infosider og nyheter
▶ Dokumentarkiv
▶ Galleri

 

NY MODELL

Nabonett-gründerne ønsket ikke at boligselskapene skulle betale for tjenesten. Løsningen var avtaler med store, velkjente selskaper med boligselskaper som satsingsområde.

– Hvorfor er det gratis? Hva er «catchen»? Det er spørsmålene vi får oftest, sier Mikalsen.

Svaret ligger i finansieringsmodellen. Fremfor å satse på klassiske annonser, valgte de to gründerne å integrere kommersielle aktører i tjenesten på en annen måte: Annonsørene i Nabonett er rådgivere for brukerne, som kan kommunisere direkte med fageksperter gjennom et eget fagpanel. Gårdene får dermed gratis fagkunnskap og kanskje et tilbud, mens partnerselskapene får vite hvem som trenger tjenestene deres.

– De kjøper plassering i Nabonett fordi de er interessert i å rette seg mot styrene, forklarer Mikalsen.

Hittil har Nabonett inngått partneravtaler med selskaper som Mesterfarge, Gjensidige, Securitas, Deloitte og CityMaid. Partnerne bidrar med cash og markedsfører Nabonett i kampanjene sine.

 

ANBUDSTJENESTE

Nabonett har også bygget opp en infrastruktur som skal gjøre det lett å legge ut og besvare anbud – både mindre vedlikeholdsarbeider og større ting som refinansiering av lån, forsikringer og strømavtaler. Styret kan i fellesskap følge dialogen med anbudsaktørene, slik at ikke ett styremedlem får makt over hele anbudsprosessen. Nye styremedlemmer får også fullt innsyn i tidligere prosesser.

Med selskaper som MittAnbud, Finn Oppdrag, Tjenestetorget, MittOppdrag og Anbudstorget er anbudsbransjen allerede svært godt befolket på nett. Nabonett-gründerne tror likevel at integrasjonen med de øvrige tjenestene vil kunne utgjøre en viktig forskjell.

– Det er generelt veldig positivt og gøy med nye tjenester på nett. Generelt tror jeg veldig fokuserte tjenester er de som vinner, sier Håvard Bungum, daglig leder i MittAnbud.

– Vi ser at nordmenn bruker nettet mer og mer også til kjøp av tjenester.

Fakta: 3: BORETTSLAGET

▶ Lokale tilbud
▶ Nyheter
▶ Diskusjon
▶ Aktivitetskalender
▶ Kommunikasjon mellom styrene i nærliggende borettslag

 

LOKALKANAL

– Styret kan svare på henvendelser selv om de ligger på stranden på Bali, sier Jonathan Mikalsen.

Han åpner laptopen sin og viser frem et borettslag på Grünerløkka som nylig har meldt seg på. De får siste nytt fra området, et fellesrom med en oversikt over alle beboere og leietagere, et eget styrerom, en digital oppslagstavle med meldinger fra styret, en vegg med fellesinformasjon og mulighet til å legge ut egne nabovarsler, innlegg, mapper, lenker og dokumenter.

– Nabolagsting som «Har noen sett katten min?» og «Vi skal ha loppemarked i garasjen», sier Lucas Thorheim.

– Eller «Vi skal feire bursdag, vi lover å være stille klokken 23», sier Mikalsen.

En av naboene hans ser frem til at borettslaget hans går online, for da skal han starte underskriftskampanje for å tillate katter, forteller gründeren.

– Kan det bli for mye gode innspill fra forskjellige beboere?

– For å unngå nabokrangler, er det bedre at man har god kommunikasjon enn at man ikke har det. Men styret har et rom hvor de kan kommunisere helt privat, svarer Thorheim.

Styreleder Ola Thoresen i Borettslaget Hammerfestgata har testet ut Nabonett i et halvt års tid og fikk inn de andre beboerne i slutten av mai.

– Det er en bedre løsning for oss enn Facebook og mer tilpasset borettslagenes behov, selv om det krever at folk registrer seg, sier han.

– At folk må registrere seg enda et sted, er en terskel. Det er kanskje den største utfordringen, sier Thoresen, som uttaler seg på egne vegne.

Han mener kommunikasjonen er blitt mer effektiv enn lapper i oppgangen.

– Noen beboere er mer engasjerte enn andre. Foreløpig renner det ikke inn med innspill vi ikke vil ha, sier han.

Obos driver i dag Styrerommet.net, med flere funksjoner som ligner på Nabonett, samt Herborvi.no, en hjemmeside beboere selv kan utforme.

– Min erfaring med styremedlemmer er at de er mest opptatt av å få jobben gjort og ikke bruke så mye av fritiden på det. Men noen er veldig ivrige, sier forvaltningsdirektør Morten Aagenæs i Obos.

 

Mange sier de lenge har lurt på hvem som sitter i styret i nabogården. Nå kan de spare penger ved å slå seg sammen når de kjøper tjenester

Jonathan Mikalsen Nabonett-gründer

 

TREFELLING OG ISTAPPER

Ett av Nabonetts salgsargumenter er muligheten til enkel kommunikasjon med styrer i nabogårder.

– Mange sier de lenge har lurt på hvem som sitter i styret i nabogården. Nå kan de spare penger ved å slå seg sammen når de kjøper tjenester, sier Mikalsen.

– Trefelling eller fjerning av istapper, sier Thorheim.

Etter først å ha fått mulighet til å registrere fødselsdato, sivilstatus, yrke, interesser, utdannelse og språk, velger man profil: styremedlem eller vanlig beboer.

DNs sikkerhetstest avslører likevel at forbindelsen ikke er kryptert, sertifikatet er usikkert og krypteringsnøkkelen svak. Mikalsen sier Nabonett kjenner til problemet og at det skal være løst innen et par uker.

– Vi er veldig opptatt av sikkerhet. Den lagrede informasjonen er kryptert og krever uansett innlogging, sier han.

 

JOBBER PÅ SI

Alle adresser i Norge er lagt inn i Nabonett. 115 sameier har meldt seg på til nå. Minst 19.885 norske boligselskaper gjenstår. I tillegg kommer et ukjent antall tusen velforeninger.

Lykkes det, kan Nabonett bli det sosiale nettverket i Norge med høyest lokal brukertetthet.

– Når et borettslag blir opprettet, kan styret invitere inn beboerne. Deretter kan beboerne som ønsker det, selv flytte inn i portalen. Når Nabonett da sprer seg til 40 boligselskaper på Grünerløkka, har man plutselig et hyperlokalt digitalt nabolag med mange muligheter, sier Mikalsen.

– Da er det plutselig spennende for butikkene, kaffebarene og det lokale næringslivet.

– Vi har ikke slengt rundt oss med penger til nå, sier Mikalsen, som tok seg ekstrajobb som nattevakt i en bolig for funksjonshemmede.

Thorheim har spedd på inntekten med skuespillerjobber i reklamer.

– Det er fortsatt mye hardt arbeid som gjenstår.

Les mer fra Magasinet her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.