Fakta: ELIOT HIGGINS
▶ Alder 35 år.
▶ Sivil status Gift, én datter.
▶ Bakgrunn Diverse it- og kommunikasjonsjobber, påbegynt grad i mediestudier. Bistår organisasjoner og utgivelser som Amnesty International, Human Rights Watch, The New York Times og The Guardian med kartlegging av sosiale medier fra konfliktområder.
▶ Aktuell Starter Bellingcat, en ny plattform for gravejournalistikk og undersøkelser basert på åpent tilgjengelig informasjon.
Eliot Higgins (35) er vanligvis ikke spesielt opptatt av ukrainske veikryss, men da det sent i juli tikket inn en link med nærbilder av trafikklys, privatboliger og reklameplakater, ble han så oppstemt at han ikke fikk sove. Som småbarnsfar er søvnløshet aldri beleilig, men denne natten var det ekstra irriterende. Higgins skulle opp tidlig og gjøre ferdig et foredrag for The Guardian om det digitale detektivarbeidet som på to år har gjort ham til en naturlig samarbeidspartner for The New York Times, Amnesty International og Human Rights Watch.
De siste årene har Higgins bygget et navn på å bruke Youtube, Facebook, Twitter, Wikipedia og Google Maps til å grave frem våpenrelaterte nyhetshistorier fra Syria uten å forlate stuen.
Nå står Higgins i en sval lobby ved King’s Cross i London og tørker svetten fraværende med håndbaken. Ganske stresset. Synlig småtrøtt. Det er ikke bare foredraget han har jobbet med de siste dagene. Fra lenestolen har Higgins ledet en «open source»-etterforskning av rakettangrepet mot Malaysian Airlines’ flight 17. Ved hjelp av mobilvideoer, lokale overvåkningskameraer, værstatistikk og en tilfeldig ukrainsk råners GoPro-kamera har han utredet et hendelsesforløp som peker overveldende mot russiskstøttede separatister.
Bevisbyrden var så stor at det russiske forsvarsdepartementet 21. juli holdt en pressekonferanse der de skyldte på Ukraina og diskrediterte digitale spor.
"I DAG TRENGER MAN BARE EN
BLOGGER I LUHANSK OG ET
KAMERAFOR Å AVSLØRE AT
DET RUSSISKE FORSVARS-
DEPARTMENTET LYVER"
Et bilde av et Buk-missilsystem på et lasteplan, angivelig tatt 17. juli i et opprørerkontrollert område, ble avfeid som en fabrikasjon. En plakat i bildet oppga navnet til en bilforhandler i en regimekontrollert by, ble det påstått. Prorussisk milits kunne dermed umulig være ansvarlig for nedskytingen. Etter pressekonferansen oppsøkte en aktivist det samme veikrysset. Rundt midnatt dagen i forveien fant bildene veien til Higgins innboks. Ved å kryssjekke bildene kunne han tydelig se at russernes «fabrikasjon» faktisk var fra en separatistkontrollert by. Higgins trodde ikke sine egne øyne.
– Før kunne man ikke bevise det når regimer løy om ting som dette, sier Higgins triumferende.
– I dag trenger man bare en blogger i Luhansk og et kamera for å avsløre at det russiske forsvarsdepartementet lyver.
Fakta: SLIK PÅVISTE ELIOT HIGGINS BRUKEN AV KLASEBOMBER I SYRIA
1. 12. februar 2014 ser Higgins en Youtube-video fra Kafr Zita, Syria. Videoen viser rakettrester fra et påstått klasebombeangrep. Bildene er oppsiktsvekkende, Assad-regimet nekter for at de brukte klasebomber i konflikten. Higgins hadde ikke sett raketten før.
2. Ved å rotere og spleise stillbilder fra videoen lager Higgins først en omtrentlig modell av raketten.
3. Higgins dobbelsjekker bildet med en wiki for våpen brukt av den syriske hæren, alle listet med egenskaper og dimensjoner. Størrelsen på rakettene og missilene på listen varierer fra 107 mm til en meter.
4. For å begrense søket bruker Higgins en fot fra et av bildene til å beregne en omtrentlig dimensjon. En liste over verdens vanligste skostørrelser forteller ham at foten i bildet sannsynligvis er mellom 23 og 28 cm bred. Raketten er litt bredere.
5. Etter innsnevringen sitter han igjen med et knippe aktuelle rakettsystemer, men bare et av disse kan brukes som klasevåpen: den sovjetisk-produserte BM-serien. BM-30 bruker 300 mm raketter, og kan levere klasebomber med tre forskjellige typer raketter: 9M55K, 9M55K1 og 9M55K4.
6. Etter å ha oversatt navnet til kyrillisk (med Google Translate) gjør Higgins flere nettsøk for å finne bilder av en intakt rakett. Søket fører ham til russiske Oleg Bebnev, som har lagt ut en rekke bilder fra et besøk på et forsvarsmuseum. Et av de høyoppløselige feriebildene viser raketten i sin helhet.
7. Ved å kryssjekke Bebnevs feriebilder og Youtube-videoen fra Syria bekrefter Higgins at raketten i videoen er en sovjetisk klasebomberakett, avfyrt fra et system den syriske hæren har i arsenalet sitt.
Kilde: Bellingcat
SIVIL ETTERRETNING
– Det jeg driver med, er på mange måter etterretning, men for mediene. Alle syns James Bond er fantastisk, men han hadde ikke vært noen hvis det ikke hadde vært for Q og MI5, sier Higgins og ler tørt av sin egen analogi.
Da byråkratjobben hans gradvis ble trappet ned sommeren 2011, fikk Higgins plutselig mye tid i hendene. Mens kontorlandskapet gradvis ble tømt, ble han sittende og se på private opptak fra bakken i Libya.
– Jeg innså at det var utrolig mye interessant som ble lagt ut, men som ingen så på, fortsetter han.
21. oktober 2011, samme dag som den libyske diktatoren Muammar Gaddafi tok sitt siste åndedrag, fikk Higgins en datter. Som arbeidsledig ble det han som stelte hjemme. Higgins hadde tidligere fylt fritiden med opp mot 36 timer lange dataspilløkter. Nå måtte han finne en hobby som var mer kompatibel med barnepass. Løsningen ble å starte en blogg om alt fra News of the World-skandalen til den arabiske våren og borgerkrigen i Syria.
– Jeg oppdaget at forskjellige Youtube-kanaler postet klipp fra forskjellige deler av Syria, så jeg begynte å følge alle sammen, sier Higgins og legger nøkternt til at han i dag går gjennom mer enn 1000 syriske Youtube-kanaler hver dag.
I fraværet av journalister på bakken har klippene blitt en uvurderlig kilde til innsikt i konflikten.
SJEKKER VÅPEN
Siden våren 2012 har Higgins sett gjennom hundrevis av skuddvekslinger, propagandavideoer og bombeangrep på daglig basis. Klippene legges ut av sivilpersoner, jihadister på sponsorjakt og aktivister. Siden Higgins ikke snakker arabisk, ser han først og fremst på våpnene som brukes. Legger han merke til noe nytt, loggfører han det. Minareter, vanntanker, fjell og andre landemerker blir brukt i en omstendelig trianguleringsprosess for å sjekke lokasjoner opp mot satellittbilder og kart. Higgins er overrasket over at ikke flere benytter seg av den åpne informasjonen.
– Alle skjønner hvordan vanlige nyheter funker, men siden sosiale medier fortsatt er såpass nytt, skjønner ikke folk hvordan de skal bruke dem på en bra måte, sier Higgins.
– Det er så utrolig mye kompleks informasjon fra konflikten som trenger verifisering. Journalister har ikke tid til det, så da blir folk som meg en slags informasjonsvoktere, fortsetter han, før han ser på klokken og rusher videre for å forberede foredraget sitt.
– På den måten er det nesten så vi bestemmer hva som er verd å dekke.
METODEN
– Forskjellen på en sørafrikansk MGL Mk1 og en kroatisk RBG-6 ligger i disse to skruene, forklarer Eliot Higgins fra podiet.
En nederlandsk journalist hever øyenbrynene idet et sirlig utfylt regneark med mer enn 100 poster prosjekteres mot lerretet forrest i lokalet. En skjeggete blogger gisper litt. Seminaret er godt i gang, Higgins forklarer hvordan en kartlegging av noen ukjente våpensystemer førte til en New York Times-artikkel som avslørte at USA hadde sørget for bevæpning av det man trodde var moderate opprørere. Våpnene ble senere observert i hendene på ytterliggående jihadister. Gjennom Twitter og en løpende Wikipedia-side for våpen brukt i Syria fikk Higgins bekreftet opphavslandet til våpnene, alt fra granatkastere til håndholdte rakettsystemer. Våpnene kom fra Kroatia. Higgins gikk gjennom en enorm mengde klipp og noterte hvem som brukte våpnene. Gjennom landemerker i bakgrunnen på de mange klippene fant han at samtlige opptak var fra de sørlige delene av Syria.
Etter lengre etterforskning sendte han informasjonen til avisen, som gravde i historien med konvensjonelle midler og lagde to forsidesaker av den. Hadde det ikke vært for Higgins detaljbevissthet, ville historien neppe blitt kjent.
Ifølge storebroren har Higgins et ekstremt tunnelsyn. Blir han først interessert i noe, slipper han ikke taket. Siden han fortsatt formelt sett er arbeidsledig, har Higgins også tiden som trengs for å gjennomgå den massive informasjonsflyten fra borgerkrigen i Syria.
Til nå har han, blant mye annet, brukt metodene sine til å bevise at Assad-regimet bruker ulovlige klasebomber. Higgins var også den første til å omtale bruken av «barrel bombs», tønnene de syriske regjeringsstyrkene fyller med sprengstoff og metallbiter, for så å slippe dem fra transporthelikoptre.
Da forsteder utenfor Damaskus ble angrepet med kjemiske våpen morgenen 21. august 2013, brukte Higgins kort tid på å slå fast at de døende i klippene som ble lagt ut, hadde symptomer på sarin-forgiftning. Ved hjelp av bilder tatt av aktivister regnet han seg frem til en sannsynlig rakettdimensjon, som han senere brukte da han sporet opp rakettkasteren som hadde blitt brukt til å skyte mot bydelen. Utfra en video lagt ut av regimet selv, brukte Higgins sekundene mellom synlig nedslag og lyden av eksplosjonen til å regne seg frem til rakettenes rekkevidde.
Få dager etter angrepet skrev Higgins på bloggen sin at Assad-regimet sto bak angrepet og at rakettene sannsynligvis var blitt avfyrt fra en militærbase seks–syv kilometer unna. Alle påstandene ble bygget opp med bilder, kart og satellittbilder. Noen uker senere slapp FN en rapport om angrepet. Funnene samsvarte med konklusjonene fra godstolen i Leicester. I seminarrommet noteres det ivrig. Noen ser på med halvåpen munn. Det begynner å gå opp for de fremmøtte hvor utrolig omstendelig Higgins’ fremgangsmåte faktisk er.
– Amerikanerne ga ut en veldig sparsommelig rapport rett etter angrepet, sier Higgins.
– Jeg husker det var mange journalister som klaget over den rapporten. De kunne finne mye mer konkret informasjon på bloggen min.
"JEG VIL BYGGE ET MILJØ
AV INFORMERTE OPEN
SOURCE-ETTERFORSKERE"
YOUTUBE PÅ HELTID
I ukene fremover håper Higgins å kunne jobbe på heltid med Bellingcat, en ny plattform for sivil etterforskning av store nyhetshendelser. Ettermiddagen DN møter ham, har Higgins akkurat samlet inn 100.000 kroner på en drøy uke, et tall som over sommeren viser seg å ha vokst til godt over 470.000. Det ligger an til et hektisk år med mer graving, flere videoer, mer detektivarbeid.
– Jeg vil bygge et miljø av informerte open source-etterforskere som kan samarbeide og gi informasjon videre i et format medier og organisasjoner kan bruke.
Siden informasjonsstrømmen er nærmest konstant, er det essensielt å ha «informerte brukere av sosiale medier» som kan ha oversyn med alt som kommer ut, påpeker han.
– Å gjøre det på denne måten er blitt en nødvendighet på grunn av måten sosiale medier nå brukes i konfliktområder, sier Higgins og forteller at politiseringen av videoer fra Syria ofte gjør at journalister avskrekkes fra å bruke dem som førstehåndskilder.
Den enorme datamengden som deles hver dag, har dessuten skapt et helt nytt klima for forfalskning og gjenbruk av bilder, påpeker han, særlig i konflikter som i Syria, der sosiale medier konstant brukes til å få motstandersiden til å fremstå som mer barbarisk. Etter to år med et medieforbruk stort sett bestående av krigsforbrytelser i høy oppløsning, kjenner Higgins fort igjen materiale som brukes på nytt. Av og til drar han kjensel på klipp fra steder langt unna konfliktområdet.
– Det var et bilde som ble spredt på Twitter for ikke så lenge siden som angivelig viste en armensk kristen kvinne med et krusifiks dyttet gjennom munnen, sier Higgins ettertenksomt.
– Alle syntes det var helt fryktelig, jeg tror til og med Kim Kardashian delte det, og så var det fra en skrekkfilm. Det var falskt! Sånne episoder viser bare hvor viktig det er å verifisere materialet fra Syria, fortsetter han og humrer kort.
– Det er masse bra informasjon der ute, du må bare vite hvor du skal lete.
Les mer fra Magasinet her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.