Dagen starter med en skingrende fløyte klokken 06.30. Ungdommene hopper ut av køyesengene og stiller opp på gangen i kamuflasje-t-skjorter. Med en eksersissersjants røst bjeffes navnene opp.

– Tilstede! svares det etter tur.

Nykommere er lette å få øye på. De er trassige, sent på plass og nekter å ta imot ordre. Alle er de her for å bli kvitt et voksende problem for unge kinesere: internettavhengighet.

– De er veldig arrogante når de kommer og i dårlig fysisk form. De knekker sammen av å løpe eller gjøre armhevinger. Det setter dem på plass, forklarer adferdsinstruktør Ma Liqiang, en tidligere soldat.

Ungdommene har 20 minutter på å vaske seg og gå ned til uteplassen til første treningsøkt i 30 graders varme under et trykkende lag av forurensning. Vi er sør i Beijing, i arbeiderdistriktet Daxing. Her ligger en bygning som tidligere huset et teknologiinstitutt, men som nå rommer 70 barn og ungdom. De ser ganske like ut: briller, sammensunkne skuldre, bøyde nakker og svak fysikk.

– Vi har tre mål med denne undervisningen: lære å respektere overordnede, komme i form og innføre ordentlige rutiner. I begynnelsen er det vanskelig, men etter noen måneder er resultatene tydelige, sier Liqiang.

HÅNDGEMENG

I et lite rom inne på senteret sitter Chen (16). Han er forvirret og nervøs. Foreldrene hadde fortalt ham at de skulle være noen dager sammen i Beijing. I stedet har de tatt ham med hit. Moren klarer ikke holde tårene tilbake da hun forklarer psykiateren hvorfor de har reist nesten 1000 kilometer til Beijing fra Henan-provinsen.

– Vår sønns avhengighet ødelegger familien vår. Vi holder ikke ut lenger. For et par år siden begynte han å gå til internettkafeer for å spille online, men den gang tenkte vi ikke over det. Han var flink på skolen, og vi visste han måtte slappe av med et eller annet. Men øktene ble lengre, og han begynte å spille hver dag. Det begynte å gå ut over skolearbeidet, så vi prøvde å få lærerne og klassekameratene til å få ham til å slutte, men til ingen nytte. For et halvt års tid siden mistet han fullstendig kontrollen og brukte mer enn 20 timer daglig foran datamaskinen.

Da ble det håndgemeng hjemme. Chens far begynte å slå ham og forby spillingen, og gutten svarte med samme mynt. Diverse blåmerker på farens kropp vitner om familiedramaet.

– Vi kan ikke kontrollere ham lenger, sier faren.

De fikk vite om rehabiliteringssenteret via en slektning.

– Vi vil at han skal forstå hva som holder på å skje, at han skal bli frisk og at dette marerittet skal ta slutt.

Etter grundige undersøkelser avgjør spesialistene at Chen må ha et tre til seks måneders opphold – kanskje mer – for å gjennomgå terapien utviklet av Tao Ran, psykiater og oberst fra Folkets frigjøringshær. Legen forklarer at Chen nektes adgang til alt elektronisk utstyr, får forbud mot kontakt med folk utenfor og må følge alle ordrer som blir gitt. Etter et øyeblikks nøling gir foreldrene sitt samtykke.

Da det går opp for Chen at han ikke slipper ut, snur han seg og skjeller ut moren.

– Din fordømte merr! Hvordan våger du å gjøre dette mot meg? roper han og styrter til for å slå.

Fem vakter må til for å overmanne ham. Moren søker tilflukt i et annet rom og bryter ut i gråt.

SOM HEROIN

Chens familie er bare én av 6000 som har vært gjennom senteret siden Tao Ran startet det i 2006. Senteret er nylig bygget ut og har nå plass til 130 pasienter.

– Internettavhengighet skaper problemer i hjernen som minner om dem som kommer av heroinbruk. Som regel er det faktisk mer skadelig. Det ødelegger alle slags sosiale relasjoner og bryter ned kroppen uten at personen vet det, sier Tao Ran, som ble spesialist på avhengighetsbehandling i 1991.

Han forteller at ungdommene har problemer med ryggen, synet og lider av spiseforstyrrelser.

– Dessuten har vi oppdaget at hjernekapasiteten nedsettes med åtte prosent, og de psykiske lidelsene er alvorlige, understreker han.

Ifølge Tao Ran lider 90 prosent av de nyankomne av alvorlige depresjoner, 58 prosent har angrepet foreldrene og de fleste er ute av stand til å opprettholde vennskap utenfor cyberspace. Mange henfaller til seksuelle avvik «som en følge av et overdrevent forbruk av pornografi». Han mener mange også har stø kurs mot kriminell adferd.

– Ifølge offisiell statistikk blir 67 prosent av unges forseelser begått av internettavhengige som forguder mafiaen og har vanskelig for å skille mellom virkelighet og fiksjon. De har også begynt å begå blodige forbrytelser av den typen som er vanlig i USA. Og jeg frykter at utviklingen bare vil fortsette, for problemet er spesielt alvorlig i Kina, sier grunnleggeren.

Ifjor var det 632 millioner internettbrukere i Kina. En studie gjennomført i fellesskap av det kinesiske markedsforskningsinstituttet Eguan og videospillutvikleren Giant Interactive konkluderer med at cirka 100 millioner unge er rammet av en eller annen form for psykisk lidelse på grunn av nettbruk – for det meste tap av selvkontroll. Kinesisk presse melder regelmessig om ungdom som omkommer etter å ha sittet dager foran dataskjermen i strekk uten mat eller søvn, og kommentatorer har begynt å omtale onlinespill som «elektronisk heroin» som må bekjempes «som om det var den tredje opiumskrigen».

SLUTTET SKOLEN

Li Huaibing er 17 år og innrømmer at han er blant de avhengige. Han skulle ha tatt artium, den fryktede «gaokao», men klarte ikke å rive seg løs fra internett.

– Jeg sluttet på videregående fordi jeg ikke hadde noen venner, og lærerne kritiserte meg hele tiden. I stedet chattet jeg og var med i alle slags fora. Nettet lot meg flykte fra meg selv, sier han.

Som i Chens tilfelle, lurte foreldrene Li med seg til Beijing fra hjemmet i provinsen Indre Mongolia. Dekkhistorien var at han skulle besøke en hudlege for å bli kvitt kviser.

En aprildag ifjor rørte han et tastatur for siste gang. Nå bruker Li interneringen til å få muskler «og bli mer tiltrekkende for jentene». Foruten de obligatoriske morgen- og kveldstreningene har 17-åringen til enhver tid en trekilospose med sand festet til hver ankel.

– Til å begynne med opponerte jeg mot alt. Jeg la også fluktplaner, for jeg kunne ikke utstå ikke å være fri. Senere forsto jeg at det var nytteløst å fortsette opprøret.

Han sier det vanskeligste var å styre følelsene og motarbeide kjedsomheten.

– Vi har gruppeterapi der vi kan lette hjertet for ting. Vi tar forskjellige slags kurs og ser tv-nyhetene klokken 19. Men til de slukker lysene – klokken ti om kvelden – er det mange timer uten noe å gjøre. Jeg vet det er en del av behandlingen, disse stille timene får oss til å snakke sammen, men det er vanskelig.

SARS OG SURFING

Tao Ran mener internettavhengighet er et så nytt problem at det er vanskelig å diagnostisere og at det ennå ikke finnes noen etablert behandling. Målet er at hans behandling skal danne skole, og ikke bare i Kina, der 300 klinikker allerede kopierer deler av modellen.

– Men de fleste har kun tidligere militære som ansatte og står uten noen form for tilsyn.

Derfor ber Tao myndighetene om å regulere denne formen for behandling og komme med klare retningslinjer.

– Vi forbedrer fremdeles systemet, men det er tydelig at problemet sprer seg globalt, og vi må stoppe det med forskning, sier Tao Ran.

Psykiateren har allerede publisert rapporter om metoden på 11 forskjellige språk, og han får ofte besøk av spesialister fra hele verden på senteret i Daxing.

– Kina er et godt sted for utprøving. Problemet startet tidligere her og er mer akutt. Det begynte faktisk med sars-epidemien i 2003. Flertallet av elevene måtte holde seg hjemme samtidig med at internett tok av. Mange var helt uten tilsyn og begynte å spille altfor mye. Like etter kom en rekke foreldre og ba meg om hjelp, sier Tao Ran.

RIKMANNSBARN

Behandlingen ved senteret koster 10.000 kroner måneden eksklusiv måltider – mer enn en halv gjennomsnittlig årslønn og et uoverkommelig beløp for de aller fleste kinesere. Så viser også pasientprofilen at 95 prosent er enebarn, 90 prosent er gutter, gjennomsnittsalderen er 17 år og 60 prosent er barn av lærere, embedsmenn eller offentlige tjenestemenn.

Psykolog Feng Yin, som også jobber ved senteret, mener at internettavhengigheten ikke utvikler seg i et vakuum.

– Den er nært knyttet til omsorgssvikt og altfor stort press. Problemet er spesielt alvorlig i Kina, hvor familiehierarki og tradisjonelle verdier skaper en mur mellom foreldre og barn og hvor kampen om skole- og arbeidsplasser er ekstrem, sier Yin, som mener den kinesiske ettbarnspolitikken forsterker effekten.

– Disse yrkesgruppene utsetter barna sine for mer press. De projiserer sine håp og drømmer på barna og søker egen tilfredsstillelse uten hensyn til barnets legning, forutsetninger eller preferanser. Dermed blir internettavhengighet både resultatet av og årsaken til en anstrengt familiesituasjon.

Se også:
Hvorfor legger klima- og miljøminister Tine Sundtoft til rette for oljeboring i Arktis?

Da Angelo Gaja plantet «feil» druer i Barbaresco, ble han først omstridt, senere verdenskjent.

Arakataka kan med god samvittighet kalle seg Oslos budsjettgourmet.

Les mer fra Magasinet her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.