Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Legenden i Barbaresco

Tekst
FAMILIEBEDRIFT. Angelo Gaja var den som satte Barbaresco på vinverdenskartet. Med 100 hektar vinmark og 300.000 årlige flasker er familiebedriften en kjempe. Foto: Sune Eriksen

FAMILIEBEDRIFT. Angelo Gaja var den som satte Barbaresco på vinverdenskartet. Med 100 hektar vinmark og 300.000 årlige flasker er familiebedriften en kjempe. Foto: Sune Eriksen

Rødvin fra Angelo Gaja i Piemonte har vært omdiskutert.

Fakta: Mye vin for pengene

90 Promis 2009 Ca’Marcanda/Angelo Gaja, Toscana, Italia
214,90 kroner

Da Angelo Gaja (71) på 1960-tallet overtok vineriet etter faren og plantet cabernet sauvignon i Barbaresco, gikk det ikke upåaktet hen. Det resulterte i vinen Darmagi, synd på italiensk, som var farens reaksjon på sønnens ville påfunn.

De to neste generasjonene i familien Gaja har ført tradisjonen videre med å produsere sin anerkjente barbaresco. I familien Gaja er annenhver generasjon kalt Giovanni og Angelo. Angelo er litt usikker på om sønnen Giovanni kommer til å overta.

– Vel, mine to døtre Gaia og Rossana er sterke og allerede involvert i familiebedriften, så det er ikke sikkert de lager plass til Giovanni.

Datteren Gaia ligger an til å overta:

– Da jeg spurte far hvilken rolle jeg hadde i familieselskapet, lagde han hundrevis av visittkort med mitt navn og tittelen visepresident. Da mor så dem, lo hun og sa «det er bare fordi da skjønner alle at han er presidenten», ler Gaia Gaja.

Sammen med faren har hun gjort store endringer i vinmarkene de siste årene. Bier er satt ut, det er bra for gjærsoppen.

– For at biene skal være glade, har vi plantet sypresser, som også bidrar med skygge. Vi vil at vinene skal ha mer markant syre og kjøligere frukt, sier Gaia.

Her kan du søke i DNs nye vindatabase.

 

VERDENSKARTET

Til tross for Angelos innføring av franske barrique-fat i barbarescoproduksjonen og planting av nye druesorter, var han kanskje den som virkelig satte den lille byen på verdenskartet. Familien Gaja har kjøpt opp det meste av landsbyen Barbaresco. Hus, kjellere og gater er restaurert. Med sine 100 hektar vinmark og 300.000 flasker årlig er familievineriet en kjempe.

– Jeg mener at hver generasjon må tilpasse seg dagens marked, selv om vi lærer alt fra våre forfedre. Om mine barn endrer det jeg har gjort, må jeg bare akseptere det. De nye generasjonene kan språk og har en helt annen mulighet til å reise. De kan gjøre mye, om de vil, sier Angelo Gaja med en streng, men likevel myk, mine.

– Hva barna mine gjør, vet jeg ikke. Jeg vil gi dem frihet, som jeg fikk av min far, men jeg håper de vil bevare historien vår.

Selv har han aldri våget seg ut på et internasjonalt samarbeid.

– Men jeg snakket med Robert Mondavi i USA om det en gang. Han imponerte meg stort, og jeg importerer hans viner til Italia. Jeg sa at jeg er en mygg og du en elefant, så hvordan kan vi jobbe sammen? Vi møttes på Mariott Marquis på Times Square. Han kom med to advokater og en assistent. Jeg lyttet. Jeg var ikke vant til advokater, for en italiener fungerer et samarbeid som et bryllup, vi må ha samme verdier og drømmer, men sex er også viktig. For myggen er det farlig og for elefanten er det ingen tilfredsstillelse. Så samarbeid ble det ikke noe av. Vi forble venner, men ikke sånn som før.

– Men vi har våget oss til Toscana, der vi startet Ca’Marcanda, som betyr en vanskelig handel, og det var det. Det tok evigheter. I dag lager vi 400.000 flasker der. Vi kunne laget dobbelt så mye, men velger kvalitet fremfor kvantitet.

 

MASTROANNI

Selv om Angelo Gaja har fått mye kritikk for å lagre vinene sine i barrique-fat, er den katedrallignende vinkjelleren fylt med like mange store, gamle botti som barriques. Alle rødvinene hans får ett år på barriques, hvorav rundt 30 prosent er nye, for så å bli lagret ett år på store botti.

På spørsmål om hvorfor han valgte å plante cabernet sauvignon i sin tid, svarer han ufrivillig:

– Barbaresco var vanskelig å selge på 1970-tallet. Det var en markedsføringsidé, vi ville konkurrere på det internasjonale markedet. Vi trodde at vi kunne lage en god cabernet og chardonnay, men nebbiolo er best. Den har en 800 års historie her.

Det er ikke lenger vanskelig å selge vinene fra Barbaresco. Stort sett selger de seg selv, særlig i årganger som 2010, som allerede er begynt å bli legendarisk.

– 2010 er en stor årgang med god syre og lite struktur. Sjarmerende og klassisk. Med raffinerte viner, forteller Gaia Gaja, som ikke legger skjul på at hun også er svært begeistret for 2014.

– 2014 gjorde meg veldig glad. Hvis folk snakker stygt om årgangen, har de gjort en feil. Det var en varm vår og kald sommer. Kamp om sykdommer om sommeren. Hvis man gjorde feil med behandlingen, ble ikke druene modne, og bladene døde. Tok man derimot riktige avgjørelser, ble resultatet viner med flott syre og lav alkohol.

 

Se også:

På Smak.no finner du Norges største database over anmeldte viner. Se de beste til under 300 og søk selv.

De sitter opptil 20 timer i strekk foran skjermen og blir tvangsinnlagt av foreldrene.

Hvorfor legger klima- og miljøminister Tine Sundtoft til rette for oljeboring i Arktis?

Da Angelo Gaja plantet «feil» druer i Barbaresco, ble han først omstridt, senere verdenskjent.

Arakataka kan med god samvittighet kalle seg Oslos budsjettgourmet.

Les mer om mat og vin på Smak
Les mer fra Magasinet her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.