«The organized mind» av Daniel Levitin

«Eier du mer enn syv ting, eier tingene deg», skal filosofen Lao Tzu ha sagt. Lett for ham å si, som ble født i Kina 2613 år før Iphone. Men han hadde et aktuelt poeng. I dag ville nok Tzu omformulert seg til; «Følger du flere enn syv personer på Twitter, eier Twitter deg».

For ikke bare stapper vi full de fysiske rommene i våre liv med rot og skrap i tonnevis, vi knøvler også mer informasjon inn i hjernen vår enn noen gang før. Faktisk fem ganger så mye som i 1986. Igår, for eksempel, på en gjennomsnittlig arbeidsdag, med alle radiosnutter, nettskumming og tasting både her og der, lagret hjernen din like mye informasjon som innholdet i 175 aviser. Det skriver den amerikanske nevrobiologen Daniel J. Levitin i den nye bestselgeren «The Organized Mind». Her forklarer han hvordan hjernens såkalte «eksekutivfunksjon», delen som har å gjøre med fokus, gjennomføring og igangsetting, fungerer. Etter hvert skjønner man også hvordan blant annet daglige Instagram-hjerter er med på å gi dette viktige nettverket av neuroner en real omgang juling. Og ikke minst, hva man kan gjøre for å ikke kortslutte fullstendig.

For når forskere mener hjernen tar vare på alle minner og all informasjon fra alle hendelser i våre liv, begynner det å bli trangt der oppe. Og det begynner å lukte brent.

Dopamindusjen

Det snakkes om både digital avhengighet, digital demens og digital detox, om tidstyver, fangarmer og om den nye lidelsen nomofobi (angsten for å være uten mobil) og joda, du kan ta et antistresskurs eller en soveferie, du kan kjøpe apper for å rydde i appene dine, laste ned utallige epost-sorteringsprogrammer, skrive huskeliste opp og ned – eller flytte til Nord-Korea. Men det Levitin mener er noe av det viktigste du bør vite, er hvor uhyre ineffektivt «multitasking» er.

Eksempel: Du åpner nettvinduet til dn.no, og mens du venter det halvannet sekundet det tar å få fram tekst og bilde, har du opprettet et nytt vindu. Du er over på Facebook, og kikker instinktivt etter noe rødt øverst til høyre. Du hopper tilbake til nettavisen, tar inn bokstaver uten å egentlig lese noe som helst. Samtidig sjekker du morgendagens vær på telefonen, og nikker til halvhørte setninger fra en podcast. Øyeeplene blir knusktørre av all flakkingen, hjerneceller lider et stille infarkt, men du, du føler deg som øverstkommanderende i kontrolltårnet på Gardermoen. Fordi, for enhver ding-lyd i alskens digitale postkasser, for hver eneste «tommel opp» eller mini-hake du krysser av den imaginære gjøremålslisten, skyller hjernen din ut en bitteliten dusj dopamin. Og ditt indre belønningssystemet jubler at «nå var du flink, du som gjør så mye, så fort». Mens virkeligheten er den, at du gjorde svært lite, svært dårlig.

Verre enn marihuana

Multitaskingen, og dopamin-dusjene det gir, blir sammenlignet med både kokain, å få orgasme og å vinne penger. Du bli avhengig av det. Det kjennes bra. Du vil ha mer. Men ikke bare utløser multitasking stresshormoner og adrenalin, som kan føre til alt fra aggressivitet til en svært grøtete tankegang, denne delen av hjernen, skriver Levitin, den prefrontale cortexen, har også lett for å bli kapret av enhver ny stimuli. Ironien ligger selvfølgelig i at når du tror du får unnagjort mye på en gang, har hjernen din egentlig bare skiftet fokus lynkjapt mellom to, tre, fire forskjellige oppmerksomhetstagere, og du sitter igjen med halvgode og halvgjorte gjøremål. Samt en sliten hjerne som har brukt massevis av energi på å ta tusenvis av små avgjørelser. Dette kan gå utover karrieren din. For, skriver Levitin, ettersom vi gjerne velger mange små kortsiktige belønningsdrops, som å sjekke hjerter på Instagram, heller enn å oppnå meningsfull tilfredsstillelse etter en lang, fokusert og god arbeidsøkt, vil vi til slutt ikke sitte igjen med noe annet enn et flatt batteri. Konstant underholdning vil også forkludre vår kreative tankestrøm, fordi den gjerne slår sterkest ut når man kun stirrer ut av et flyvindu.

Levitin referer blant annet til den britiske forskeren Glenn Wilson, som har funnet ut at multitasking er skader hukommelsen og konsentrasjonsevnen mer enn å røyke marihuana. Han opplyser om at når det ligger en ulest mail i innboksen, en du kanskje velger å overse, kan dette minske din effektive IQ med 10 poeng fordi hjernen likevel funderer på hva som befinner seg bak emnefeltet.

Systematisering

I «The Organized Mind» gir Levitin i tillegg til grundig research og fakta om hjernens mysterier, også løsninger for en bedre og mer organisert arbeidshverdag og helg. Han foreslår alt fra å flytte energitappende huskelapper fra hodet til den fysiske verden, ved for eksempel å lage en egen skuff til alle typer batterier i hjemmet eller skru opp en fast krok for nøkkelknippet, til å foreslå diverse effektive modeller for mellomlederstrukturer i storfirmaer.

Og mens vi venter på iris-og stemmegjenkjennelse, tipser Levitin om ett låst dokument med alle dine passord og pinkoder, en PDF som selv har et fryktelig vanskelig passord som: Q_3$#9djK@^. Ikke skriv det ned, husk bare dette ene. Alt for å gjøre livet enklere i en verden hvor mengden av tilgjengelig informasjonen øker konstant. Hver time lastes 6000 nye videoer opp på YouTube, og da vi i år 1550 hadde kartlagt 500 plantearter i verden, vet vi i dag at det bare i gressfamilien finnes 9000 forskjellige typer. Men i dette infohavet, som jo er både bra og nødvendig og til og med kan bekjempe Alzheimers, så har vi vansker med å skille det trivielle fra det viktige. 2000-tallets informasjonsproblem handler først og fremst om seleksjon.

Ego-utsettelse

Når forskere mener å vite at 12 måneder i en 40-årings liv kjennes bare halvparten så lang som samme periode i en 10-årings liv, da har vi voksne ingen tid å miste. Levitin foreslår aktiv sortering. Skill viktige gjøremål og mindre viktige gjøremål. Gjør gjerne det tyngste, kjedeligste og vanskeligste dagsoppdragene tidlig på morgenen. For som forfatteren skriver, «vi prokrastinerer fordi det lar oss utsette det å sette vårt rykte på spill til et senere tidspunkt». Psykologer kaller dette en ego-beskyttende manøver. Om én oppgave vil ta deg mindre enn fem minutter, som å svare på en ja/nei-mai, gjør det med en gang. Men ikke miks blokken «viktig arbeid som trenger full fokus» med småting-listen. Samle heller plukket, og skyfle det unna på 30 dedikerte minutter. Levitin kaller dette uni-tasking, å holde fokus på èn ting om gangen. Så, om det er mer plass i den rosa svampen vi bærer på, kanskje man også skal legge seg på minnet ett annet sitat fra den kinesiske filosofen Lao Tzu, nemlig at: «Å gjøre ingenting, er bedre enn å være travel med å gjøre ingenting».

Se også:
De uhørte: Aldri før har det vært lettere å spre musikken sin. Aldri før har det vært vanskeligere å slå gjennom som artist.

Restaurantguiden: Re-Naa er et gourmetperle i Stavanger. Man blir mett også.

Vin: Kevin Judd står bak New Zealands største hvitvin-suksess.

Les mer fra Magasinet her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.