Cathrine Lofthus er ny sjef i Helse Sør-Øst

– Jeg fryser lett.

Så er hun altså ikke uten feil. Hun stiller minuttpresis, men tynnkledd til fotografering. Helsedirektøren med høye hæler og trange, svarte bukser. 44-åringen som fødte sitt fjerde barn for halvannet år siden, fødte om ettermiddagen en lørdag og gikk på hjemmekontoret neste morgen.   

Alle jeg har spurt, har sagt det samme først: Cathrine er et menneske med stor kapasitet. Hun jobber gjerne et par netter i uken, men ser like godt ut neste morgen.

– Alt er ikke like gøy. Av og til må man ta seg selv i nakkeskinnet. Jeg tror man kan si at jeg er flink til å presse meg selv.

Hvordan hun er når hun er sliten? «Det kjenner jeg ikke til, for det har jeg aldri sett,» sier en venninne. Men, det går ikke alltid som planlagt hjemme hos Lofthus & Medhus heller.

– Senest igår. Da hadde jeg avtalt å øve cello med en av guttene, men så ble jeg forhindret. Kom ikke hjem før etter at han hadde lagt seg.

Hun ser litt trist ut.

– Men vi fikk øvd i dag tidlig i stedet. 

Evighetsmaskin

Urettferdig, dette. Typisk norsk. I likhetens og middelmådighetens land skal også enerne bekjenne sine svake sider. Hvis ikke, er de overmennesker, roboter. Det er liksom ikke lov å strekke seg litt, ta seg selv i nakkeskinnet, bo på Nordberg, med en avdelingsoverlege og veloppdragne barn som vet når det er deres tur til å lage middag, fra kurven med sunne varer som kommer på døren, det er liksom ikke lov, det, å ha orden i sakene, hytte på Mågerø og sans for skog og mark om søndagene.

Men er det ikke i grunn betryggende at direktøren for Helse Sør-Øst er et menneske som lener seg engasjert over bordet for å snakke om logistikk? Om det store potensialet i sykehussektoren innen ikt? Ville vi hatt en vittigper med tversoversløyfe som helsedirektør? En som ba folk om å slappe mer av og ta seg en røyk, om de skulle føle for det?

Med Cathrine Marie Lofthus fra Nittedal på toppen av Helse-Norge synes alt å være i sin skjønneste orden. I det vanskelige valget mellom fagkunnskap og peiling på ledelse, mellom medisin og økonomi, er hun et Kinder-egg. Som legestudent tok hun et høyskolestudium i økonomi og administrasjon på si.

– Det må mannen min ta noe av skylden for. Vi ville utfordre oss selv litt og tenkte at det kunne være greit å kunne mer enn bare medisin. Så hadde vi spennende rødvinskollokvier om organisasjonspsykologi sammen.

Kritikk kommer

I to måneder har hun vært direktør for Helse Sør-Øst, foretaket som eier sykehusene i ti fylker på Sør- og Østlandet og kjøper varer og tjenester for 23 milliarder i året. Øverste ansvarlig for 2,8 millioner nordmenns sykehustjenester.

– Jeg er ydmyk overfor ansvaret, og jeg er heldig som får jobbe med noe så meningsfylt, noe som er så viktig for så mange mennesker.  

Men det er ingen jobb for pusekatter. Det kommer kritikk. Uansett. Forgjengeren Bente Mikkelsen rømte til slutt landet. Tabber skal gjøres ved sykehusene, leger ved Ullevål kommer til å rope alarm, Radiumhospitalet skal synke dypere ned i grunnen. Noen politikere skal forlange effektivitet, andre skal si at foretaksmodellen er udemokratisk, for byråkrater som Lofthus er ikke valgt av folket. Brystkreftpasienter skal rase fordi de ikke får medisiner som kvinner i Spania og i Sverige får. Alle vil ha ventetidene på alle operasjoner ned, og ingen vil betale for å fjerne et gram fett eller løfte et øyenlokk.

– Vi har fortsatt en jobb å gjøre med ventetider. Ved enkelte sykehus sliter vi med ortopedi, med gastrokirurgi, fordøyelsessykdommer og ikke minst øyesykdommer. Behovet har økt kraftig. Det er mange ønsker og mange behov.

– Alle kan ikke innfris?

– Nei. Det må gjøres prioriteringer. Den debatten er vanskelig, vi må bli flinkere til å ta den. Prioriteringsdebatten skal være en mest mulig åpen samfunnsdebatt. Den handler ikke bare om økonomi, men også om for eksempel mangel på kompetanse, og mangel på organer.

– Og om folks forventninger?

– Absolutt. Medisinen er i rask utvikling, det kommer hele tiden nye metoder og medikamenter. Og det er en forventning om at alt nytt til enhver tid skal tas i bruk.

– Folk som røyker eller spiser ostekake daglig, må kanskje betale mer selv i fremtiden?

– Det er vanskelig ... Det har jo med arv og genetikk å gjøre, også. Noen tåler et usunt liv bedre enn andre. Noe må prioriteres ned, men det må ikke handle om livsstilsykdommer. Kanskje kosmetiske inngrep.

Hun har oversikten og detaljkunnskapene. Hun kan stille gode spørsmål ved driften, for hun vet hva det dreier seg om. Ved sykehus i Oslo har hun vært forsker, lege, prosjektleder, viseadministrerende. Hun tenker kvikt, utfordrer sannheter. Og sprer god stemning med sitt lyse humør, i en verden dominert av menn i slutten av 50-årene.

– Sykehus kan vel bli for effektive, dødelig effektive?

– Det er selvsagt en balansegang. Vi må stole på flinke fagfolks vurderinger. Det er fortsatt mer effektivisering å hente ut. Folk som jobber i helsesektoren, er virkelig dedikerte. Men på logistikk, gode løsninger og flyt er det noe å gå på. For ikke å snakke om ikt.

Hun himler med øynene, gjør hun ikke? Lener seg lenger inn over bordet.

– Kan du huske hvordan vi stilte oss opp i banken, med fakturaen i hendene? Nå er det vi selv som gjør banktjenestene.

– Skal vi behandle oss selv også?

– Nei, men vi må slippe pasientene til journalene, så de kan følge med. Fastlegene ser ikke hva som foregår med pasienten på sykehuset! Papirene må printes ut og sendes legen. Her har vi mye å gjøre. 

– Mens bygningene faller ned?

– Deler av bygningsmassen er elendig i flere av helseforetakene, for eksempel på Ullevål og Radiumhospitalet og psykiatribygget ved Sørlandet sykehus. Andre ting enn vedlikehold er blitt prioritert. Så er jo også noe bygget på kong Oscar IIs tid.

Fem om dagen

Hva er i grunn god helse? Her har hun forberedt seg, skrevet WHOs definisjon fra 1946 på en lapp. Hun leser den opp: en tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter. 

– Det høres voldsomt ut, ja. Poenget er at helse er mer enn fravær av sykdom. God helse handler om hele samfunnsstrukturen. Det er også et veldig subjektivt begrep. Det som er god helse for deg, trenger ikke være det for meg.

Hun ser struttende sunn ut, selv om hun aldri hviler og nedprioriterer egen trening. Hun kjører bare på, får energi av det. Så er hun god til å koble helt ut og legge arbeidet bort, og så lenge hun får sove ut en morgen i helgen, kan hun klare seg med «ikke så veldig mye søvn» i hverdagene.

– Jeg vil være der for barna også. Selv om jeg kommer sent hjem, vil jeg få tittet litt over leksene. Så tar jeg heller mailer og leser dokumenter utover kvelden, noen ganger natten. Hvis noen venter på meg, er det viktig å svare ut ting.  

Foran oss står et fruktfat og flasker med Balholms juice. «Hugs 5 om dagen» står det på en blanding av eple og blåbær. Den smaker godt, men direktøren vil ikke ha, de fem er formodentlig forlengst i havn.

– Det er vel slik at nordmenn har høyere forekomst av testikkelkreft, tarmkreft, hudkreft og kreft i prostata enn noen andre land?  

– Ja, det stemmer.

– Mer diabetes, multippel sklerose, hoftebrudd og benskjørhet? 

– Ja.

– Mer kronisk smertediagnose, fibromyalgi, ryggplager ?

– Ja.

– Mer astma, psoriasis og allergier?

– Ja. Ja. Alt dette viser hvor viktig det er med nasjonal forskning. Det er så mange miljøfaktorer som spiller inn.    

Hun vokter seg for enkle svar. Også på gåten om benskjørheten i det melkedrikkende norske folk. Det hun tok doktorgrad på. Hoftebrudd i Oslo, relatert til benskjørhet. Høyest forekomst i verden. Og det skyldes ikke fall på isen, det er ingen sammenheng mellom utetemperatur og antall brudd.

– De fleste brudd skjer innendørs, så det er heller snubling i ryer og dørterskler. Nei, bildet er sammensatt. Kosthold, trening, genetikk. En teori har vært at vi er høye, med en høyere lårhals som gjør oss mer utsatt. En annen er lite naturlig d-vitamin.

Ansvar til barna

Legedrømmen handlet om å få jobbe med mennesker og forstå mer av kroppen. Moren underviste på sykepleierstudiet. Faren var sivilingeniør. Hun sier han betydde spesielt mye.

– Han stimulerte meg mye i barndommen. Til å tenke logisk og analytisk, han var jo spesielt interessert i matte og fysikk. Jeg hadde ikke gått lenge på skolen før han mente at nå var det på tide å skjønne ligninger med tre ukjente.

Han døde ifjor, og hun blir berørt når hun snakker om ham.

– Når man får barn selv, blir man mer ydmyk overfor den innsatsen ens egne foreldre har gjort. Sånn som dette holdt de på med meg også, tenker jeg nå.

Men hos Lofthus & Medhus er det to lederstillinger og fire barn.  

– Det er et fantastisk privilegium å ha fire friske barn. Selv om det krever sitt. Vi hadde fått tre gutter, de er nå 8, 11 og 13. Så kom det én til ... en jente.

Hun fødte 16.45 en lørdag. Dro hjem fra sykehuset fire timer senere og var på hjemmekontoret 08.00 søndag for å jobbe med noen styresaker. 

– Fikk du gjort noe den dagen?  

– Ja. Hodet har fungert, selv om jeg har født. Og nyfødte sover jo mye de første dagene. Jeg var jo tilstede for de andre barna også. Men det å få småbarn igjen, var litt sånn «rykk tilbake til start». Frem med pulken igjen!

– Hvordan får dere dagene til å gå opp?

– Vi får hjelp av en fantastisk jente et par ettermiddager i uken. Så er vi gode på system. Det er viktig å legge planer, realistiske planer. Av mannen min har jeg lært å utnytte småpauser. Og å gjøre ting ferdig. Aldri legge noe fra seg for å fullføre det senere.

– Du kan få en til av meg: Gå aldri tomhendt mellom etasjene i huset.

– Den kan jeg. Den er viktig. Særlig opp. Det er alltid mer som skal opp enn ned.

– Barna må også bidra?

– Barn skal få være barn, men de vokser på å få ansvar og oppgaver. Og ros når de mestrer noe. Guttene lager ofte middag og hjelper til med pass av den minste. De største lager middagsretter fra matkurven, åtteåringen lager gjerne pasta med tomatsaus.

Niks snowboard

En rolig sommerkveld på Mågerø kan jo tanken dukke opp: Hva er det vi strever sånn for? Har vi den rette balansen? Det er for lite tid til å treffe venner. Slike ting. Men det er jo gøy å stå på! Det er morsomst å være helt med! Og det hender jo at et møte blir avlyst og at hun kan overraske barna med plutselig å være hjemme klokken tre. Det hender. Det har hendt.

– Mamma, er du hjemme nå!? Det er fint å høre, da.

Men igår røyk celloøvelsen med sønnen. Og i kveld blir det møte med sykehusdirektørene i Sør-Øst. De står på gangen og venter nå, en kommunikasjonsdirektør passer tiden, det er tre minutter igjen.

– Spiller du cello?

– Neida. Jeg følger bare med på notene når sønnen min spiller. Jeg har sunget i kor og spilt klarinett.

– Er det noe du ikke er flink til?

– Det er da masse jeg ikke er god til.

Så sier hun ikke noe. Ikke vi heller, vi venter jo på eksemplene.

– Snowboard. Sønnene mine synes det er dårlig at jeg ikke prøver meg på snowboard.

Les også:
Gerd Arnesen (93) ble suksessrik kunstner da mannen døde. Møt tre kvinner som gjør karriere i livets høst.

«Finnes det egentlig noe mer harry og nyrikt enn explicit sex?» Les Audun Vingers Madonna-anmeldelse.

«Er vi med i en episode av Fawlty Towers?» God mat, men klønete service på Brasserie Blanche.

Polets marsnyheter: Ved Etnas fot dyrkes noen av de mest forførende rødvinene på kloden.

Les mer fra Magasinet her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.