Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Slik kan verdenskrigen mellom USA og Kina bli

Tekst
Bygger område. Satellittbilde fra april i år som viser at kinesiske oppmudringsfartøyer bygger kunstige øyer i området Mischief Reef i Sørkinahavet vest for Filippinene. USA frykter at Kina vil få full kontroll over det strategisk viktige havområdet. Foto: Csis / Amti / Reuters

Bygger område. Satellittbilde fra april i år som viser at kinesiske oppmudringsfartøyer bygger kunstige øyer i området Mischief Reef i Sørkinahavet vest for Filippinene. USA frykter at Kina vil få full kontroll over det strategisk viktige havområdet. Foto: Csis / Amti / Reuters

Kina hacker seg til verdensherredømme. USA slår tilbake med milits og selvmordsbomber. Den neste storkrigen blir ikke som du tror.

Tredje verdenskrig begynner i verdener som hittil har vært spart for krigshandlinger: rommet og kyberrommet. Fra romstasjonen Tiangong avfyrer kinesiske astronauter et mektig laservåpen, som blinder USAs marine, flyvåpen og landstyrker ved å slå ut kommunikasjonssatellitter og gps. De amerikanske basene på Okinawa blir knust av russiske bombefly, som overraskende dukker opp fra øst. I Port of Honolulu er et Liberia-registrert biltransportskip lastet med mer enn kinesiskbygde suv-er: Dødelige stridsvogner ruller i land, mens en sverm av droner inntar hustak og fjelltopper og lammer all kommunikasjon på Hawaii med elektronisk støy. US Navy har sin verste dag siden 1941: Store deler av den amerikanske marinen blir slått ut, sprengt, senket i Pearl Harbor versjon 2.0. Og alt dette uten bruk av kjernevåpen.

I mange år har utenrikspolitiske feinschmeckere pønsket ut scenarioer for stormaktskrig mellom USA og Kina, utløst av de to stormaktenes rivalisering i Øst-Asia og Stillehavsregionen. Det handler om regionalt hegemoni, kontroll over skipsfartsrutene og adgang til energiressurser som – muligens – befinner seg under Sørkinahavets bunn.

Der forskerne slipper taket, har fiction-forfatterne overtatt med nifse thrillere om store sivilisasjoners sammenstøt i omstridte farvann rundt Spratly- og Paracel-øyene.

Fakta:

August Cole & P.W. Singer
«Ghost Fleet»
Houghton Mifflin Harcourt Publishing 2015

 

Et ferdighacket forsvar

Men en ny roman, «Ghost Fleet», skiller seg på flere måter fra massen av litteratur med dette temaet. Forfatterne, August Cole og P.W. Singer, driver til daglig med studier av krig og konflikt og gir råd til politikere og militære ledere i USA. Deres visjon av neste verdenskrig tar utgangspunkt i dagens muligheter, men har også et dypere og mer urovekkende perspektiv på stormaktenes rivalisering.

Handlingen utspiller seg etter at kineserne har vunnet kontroll over Sørkinahavet, bare for å oppdage at det ikke er olje- og gassforekomster der likevel. Derimot finner de gass lenger hjemmefra, på noen av planetens største havdyp, i internasjonalt farvann. Slikt blir det bråk av. Men kineserne har forberedt seg lenge og nøye. De har utviklet en metode til å overvåke amerikanske atomubåter, mange års dataspionasje har gjort dem kjent med Pentagons innsider i detalj. Og nye typer krigsskip og fly viser seg å være farlig avhengige av datamaskiner som kineserne for lengst har hacket. Og når krig bryter ut, kan Kina tvinge amerikanerne i kne ved å nekte dem databrikker og andre kinesiskproduserte industrivarer USAs økonomi er blitt avhengig av.

 

Midt i nyhetene

Forfatterne av «Ghost Fleet» kunne knapt vært heldigere med timingen. Boken deres kommer bare noen uker etter tv-bildene som viser at Kina pøser på med sand og sement for å bygge ut skjær og rev i Sørkinahavet til mer hensiktsmessig størrelse. Den kommer mens Kina er i ferd med å etablere en ny utviklingsbank i direkte konkurranse med den USA-dominerte Verdensbanken. Og den går rett inn i en ubehagelig debatt om hvorvidt våpnene USA nå utvikler for astronomiske summer, faktisk kommer til å gjøre jobben når det gjelder.

Coles og Singer understreker at boken er «fiksjon, ikke prediksjon», men de har som prinsipp at alle elementer i boken skal være forankret i virkelighetens ting og trender. Fremtidsteknologiene som i «Ghost Fleet» brukes til å lamme og lemleste motparten, er hverken «Harry Potter» eller science fiction. Alt som finnes i bokens våpenarsenal, eksisterer allerede, enten på forskningsstadiet, som prototyp, eller i bruk: Tenk roboter, droner og forøket virkelighet. Tenk påkledningsteknologi à la Google-briller foredlet til å fylle militære behov. Tenk skadevare som ubesværet kan flytte seg fra en mobiltelefon til et elektronisk adgangskort. Tenk klokker, ringer og smykker med mulighet til å sende og motta informasjon. Eller tenk modifikasjon av menneskekroppen med nyttige små implantater og kjemiske stimuli til ethvert behov.

 

Krigskatalog

Tingene og trendene i boken er dokumentert i nesten 400 sluttnoter, og e-utgaven har lenker til videre lesning, for eksempel om USAs og Kinas høyst reelle kapprustning med krigsskip og andre sjøstridsmidler. Slik kan «Ghost Fleet» leses som en katalog over trusler og muligheter i vår del av det 21. århundret. Tittelen er en referanse til en gruppe utrangerte krigsskip USA måtte ty til etter at Japan ødela store deler av den kurante flåten under sjokkangrepet på Pearl Harbor, som førte til at USA kom med i Annen verdenskrig.

Mangt er forandret i den verdenen «Ghost Fleet» ser for seg omkring 2020. I et postkommunistisk Kina har «Direktoratet» overtatt regjeringsmakten. Kinesiske RMB er blitt en ledende verdensvaluta på linje med dollar og euro. Verdensøkonomien merker fortsatt etterskjelvene av en kjernefysisk «hendelse» i Saudi-Arabia, med løpske oljepriser og finansielt krakk som følge. En ny krig om Øst-Timor har kastet Indonesia ut i kaos og oppløsning, og skipstrafikken gjennom det livsviktige Malakkastredet plages av pirater og krigsherrer som hersker på øyene i området. Russland er redusert til hjelpemann i Kinas streben etter å sikre sine interesser i Stillehavsregionen.

 

Fremmede i Paradis

Å okkupere Hawaii er grepet som sikrer disse interessene. Det er fort gjort å nedkjempe det amerikanske forsvaret av øyene, som er svekket etter mange års underbudsjettering. På lengre sikt er planen å provosere amerikanerne til å gjøre et håpløst forsøk på å slå tilbake, for dermed å påføre dem det endelige nederlaget.

Selvsagt serveres fortellingen med en solid dose patriotisk heltemot. Mens okkupantene innlosjerer sin elitestyrke i Hawaiis storstue, den elegante Turtle Bay Resort, kommer motstandskampen i gang i regi av geriljaen «North Shore Mujahideen». I ledelsen: pensjonerte Navy Seal-soldater og andre veteraner som har lært saker og ting i Irak, Afghanistan og Jemen. Snart slår den første hjemmeavlede selvmordsbomberen til mot okkupasjonsmakten, i selveste Waikiki. Skjult av jungel og nattemørke foregår motstandskampen med alt fra improviserte stikkvåpen til drapsroboter kamuflert som en hummer.

Forfatter August Cole er forsvarsanalytiker og skribent med sikkerhetsspørsmål som spesialfelt. Medforfatter Peter W. Singer er statsviter og forsker på militære spørsmål i det 21. århundre. Han har bakgrunn fra forsvarspolitiske tenketanker, som rådgiver for det amerikanske forsvaret og konsulent for diverse filmer og det bestselgende dataspillet «Call of Duty».

Kildene er også litt utenom det vanlige: amerikanske marinekapteiner, kinesiske generaler, hacktivister fra Anonymous. Natos tidligere øverstkommanderende James Stavridis har lest boken. Han har kalt den «en beskrivelse av kriger i fremtiden som må leses nå».

Les også:
Vin: Dette må du ha i glasset til norske bær

Resataurant: Synet av Oslo fra en ny vinkel er spennende, men ikke verdt omveien

Smak: En snack fra Nord-Korea? Falafler fra Palestina? Her får du kun gatemat fra land som ikke liker USA

Tegneserie: Ukens «Lunch»

Les mer fra Magasinet her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.