Engelsk versjon av artikkelen finner du her:
Inside Popcorn Time – the world's fastest growing piracy site
Januar 2014. Klokken var to på natten, Federico Abad satt i sengen og chattet med en kompis da han fikk ideen.
– Jeg ville se en film, men kunne ikke. Hva skulle jeg gjøre? Jeg ville bare løse et problem, sier han.
Den 29 år gamle hackeren med Disneys logo på T-skjorten og sifrene til det irrasjonelle tallet Pi tatovert på armen strekker ut bena i sitt nedslitte, svartmalte soverom i Buenos Aires-bydelen San Cristobal. Det er dette området byens verdenskjente tangokultur har sprunget ut av. I all stillhet har den søvnige barrioen på nytt fått global relevans som arnestedet for Popcorn Time – verdens raskest voksende pirattjeneste.
– Her i Argentina er internetthastigheten veldig treg. Og filmene kommer altfor sent på kino, opptil et halvt år etter USA-premieren. Hvis du henger med en jente, kan du ikke si «hei la oss se en film». Du må først avtale dagen før, bli enige om hvilken film dere skal se og laste ned dagen i forveien. Jeg mente det måtte finnes en løsning så vi slipper alt dette, sier han.
– Vi trengte noe som lignet på Netflix.
Et par uker senere kunne Popcorn Time lastes ned fra hvor som helst i verden. Strømmetjenesten som omtales som «piratenes Netflix» gjør det mulig å se både nye filmer og gamle klassikere helt gratis, selv om de ikke er tilgjengelige gjennom betaltjenester. Den enkle designen gjør tilgangen til piratinnhold enklere enn noensinne – også for de helt uinnvidde.
Popcorn for massene. Han har hittil valgt å være anonym. Nå forteller han historien om den globale dugnaden som førte til den ustoppelige pirattjenesten Popcorn Time fra innsiden.
Stor i Norge
«Filmbransjens verste mareritt har skjedd. (…) Det var et hull der og noen fylte det», skriver Hollywoods bransjebibel Variety. Fildelernes nyhetstjeneste Torrent Freak kaller Popcorn Time «trolig den vakreste og enkleste filmvisningsløsningen i nyere tid». Den globale filmindustrien er i alarmberedskap mot tjenesten. En britisk domstol beordret landets største nettleverandører til å blokkere Popcorn Time. For bare to uker siden raidet dansk politi hjemmet til to ungdommer som hadde lagt ut informasjon på nettet om hvor lett det er å bruke Popcorn Time. I Norge har Rettighetsalliansen nettopp annonsert at den sporer norske brukere av Popcorn Time og vurderer å gå rettens vei for å få den blokkert. I Israel konkluderte domstolene med at blokkering ville være fånyttes, fordi det ikke er noen effektiv måte å nedkjempe tjenesten på.
Ferske tall DN har innhentet fra Popcorn Time viser at omtrent hver tiende nordmann nå har tilgang til Popcorn Time. Det lille programmet som gir tilgang til alle pirattjenestens filmskatter er blitt lastet ned 452.000 ganger i Norge på halvannet år. Til sammenligning har Netflix 1,1 millioner norske brukere. Disse vil kunne fortsette å laste ned filmer og serier selv om siden i fremtiden blokkeres i Norge, slik Oslo tingrett påla norske nettleverandører å gjøre med andre piratnettsteder i en kjennelse denne uken. 17 millioner har lastet ned programmet på verdensbasis.
Spellemann. I stuen har Federico Abad et arkadespill med nesten alle elektroniske spillklassikere fra åttitallet hvor han spiller Tetris hver eneste dag.
Betaler for Netflix
Federico Abad åpner Macbooken, klikker på den lille logoen med et smilende popcorn og starter projektoren som henger over sengen hans. Et lerret på motsatt side dekkes fullstendig av pirattjenestens inngangsside. Under mottoet «Vi er ustoppelige. Last ned og nyt det» har en liten hærskare av anonyme programmerere drevet frem tjenesten siden den oppsto her i Buenos Aires for halvannet år siden. Mannen bak Popcorn Time har til nå holdt lav profil og skjult seg bak psevdonymer som «Sebastián» og «Pochoclín» når han har uttalt seg offentlig om tjenesten. I sitt første åpne internasjonale intervju gir han et gløtt inn i det lukkede universet til Popcorn Time.
– Jeg elsker Netflix. Jeg betaler for det også. Men tilbudet deres her er helt forferdelig. Selv de nyeste filmene de legger ut er flere år gamle, sier Abad.
For tiden følger han «Mr. Robot» om en mistilpasset hacker som jobber med sikkerhet for store selskaper han sterkt misliker – den nye seriesnakkisen som har fått kultstatus på kort tid, men som ikke finnes tilgjengelig andre steder enn i Popcorn Time.
Den hyperaktive svarte katten Login følger alle Abads bevegelser, mens den litt mer asosiale Logout har gjemt seg i leiligheten hvor alle persienner er trukket ned. Sanger av Lana del Rey, Ane Brun og Aphex Twin strømmer ut av flatskjermen. Stuen består av en svart skinnsofa, en Imac, et bartrillebord og et arkadespill fra 80-tallet pimpet opp med ett terabyte med nostalgiske dataspill.
Lolcats. Den asosiale katten Logout (på bildet) foretrekker å holde seg i bakgrunnen, mens Login spretter rundt og tar seg av de nyankomne.
– Jeg har lagt inn nesten samtlige spill som er tilgjengelige, sier Abad.
Det inkluderer alle versjonene av «Tetris» som er skapt og som han spiller hver eneste dag. På veggene henger innrammede Pixel Art-puslespill. Ved siden av en stor flatskjerm er det oppstilt spesialutgaver av Rubiks kuber som han har samlet på siden han konkurrerte som speedcuber med en rekord på 35 sekunder.
Snart skal han på sin vanlige jobb – en tjeneste som markedsfører seg som et av verdens sikreste bitcoinhvelv.
Palermo time
Den argentinske designeren og programmereren sier han ville jobbe med datamaskiner siden han var ti. Han kan ikke huske hvor tidlig han fikk sin første datamaskin, en Commodore 64, omtrent da produksjonen av den legendariske maskinen stanset. Etter at læreren sa at det ikke var noe vits å lære seg programmeringsspråk fordi det fantes så mange, droppet han ut av high school og begynte å jobbe for et amerikansk pornonettsted. Siden han manglet formelle kvalifikasjoner, måtte han jobbe hardere enn alle andre for å kunne være aktuell i det hurtig voksende it-miljøet i Argentina. Strategien lyktes: Han fikk seg jobb i mercadolibre.com, Latin-Amerikas største markedsplass med Ebay på eiersiden. Så ble han en av de aller første ansatte i nettfenomenet Taringa!, Latin-Amerikas største sosiale nettverk.
Filmplakater. Plakater utenfor Burger Joint i bydelen Palermo i Buenos Aires, et av stedene Federico Abad og vennene møttes da de laget Popcorn Time.
Skaperen av Popcorn Time avtaler å møtes på en navnløs burgersjappe som er dekket med graffiti i tidligere forfalne Palermo Soho, Buenos Aires hipsterområde. Burger Joint er stedet hvor kjerneprogrammererne bak Popcorn Time har hengt på fritiden mellom alternative designerbutikker, populære biffrestauranter og bohemske loft. På veggene henger nedtaggede plakater av «Star Wars», «Pulp Fiction» og «Birdman».
– Her har vi sittet mange timer og pitchet ideer, sier Abad. Mange av hans programmerervenner anså det som totalt meningsløst å «jobbe for å berike sjefen» men holdt likevel ut i sine respektive startups og multinasjonale selskaper. På kveldstid og i helgene møttes de her for å snakke om egne drømmeprosjekter. Deling av film og musikk har vært en naturlig del av livet deres helt siden tjenester som Napster, Kazaa og Morpheus gjorde fildeling til en ny, global kulturell praksis i begynnelsen av det nye årtusenet.
To klikk unna
Frem til Popcorn Time dukket opp, forutsatte omgangen piratversjoner av filmer og serier et minimum av teknisk kunnskap. Aggressive bannerannonser, nettsider som spretter opp ukontrollert og underlige pornoreklamer hørte med – og nærmest understreket at man beveget seg over i nettets gråsoner. Som designere og programmerere i et hvilket som helst annet felt, bestemte Abad og hans kamerater seg for at det var på tide med en oppgradering. De ville gi piratbrukerne en bedre, mindre komplisert brukeropplevelse.
– Det var altfor «geeky», alt sammen. Moren min kunne ikke bruke det. Hun kunne ikke bare klikke og se filmen hun ønsket. Når jeg designer noe, er hun casestudiet mitt. Hvis hun ikke kan bruke det kan ingen bruke det, sier Abad.
– Hele ideen var at du skulle kunne se en film, ved bare å klikke to ganger.
Det bød på en rekke tekniske utfordringer. Da de fant den tekniske løsningen, kunne de begynne å realisere drømmen om en pirattjeneste ulik alle andre.
Anybody out there?
Det revolusjonerende med Popcorn Time var selve brukeropplevelsen og tjenestens strømlinjeformede utseende. Man bare trykket på plakaten for å strømme den valgte filmen. Brukeropplevelsen var like god som i de lovlige tjenestene, men utvalget av filmer og serier var mye bedre. Det kostet ingenting. Og det var ingen slitsomme bannerannonser eller reklamer der.
– Alle elementene vi brukte eksisterte allerede og hadde gjort det lenge. Men ingen hadde satt det sammen i et grensesnitt som henvendte seg til brukeren på en tiltalende måte, sier Abad.
-Da jeg skulle forklare det til moren min, sa jeg at det var som å lage en salat. Du har alle ingrediensene. Du kombinerer dem og får noe helt nytt.
– I løpet av et par timer hadde vi den første prototypen klar, sier Abad.
Men plutselig sto han alene tilbake.
Kameraten hans ga beskjed om han ikke kunne bli med videre på grunn av jobben. Løsningen ble å legge ut selve prototypen på Twitter og Instagram og be om hjelp.
– Jeg skrev: «Jeg har et fint grensesnitt og en prototyp. Kan noe hjelpe meg?».
Hackersnakkisen
I løpet av noen dager ble prosjektet toppsak i Hacker News – nyhetsnettstedet til Y Combinator – et kjent investeringsselskap i Silicon Valley som skaffer såkornpenger til oppstartsselskaper – og er fast lesning for mange programmerere. Popcorn Time ble brått en snakkis.
– Prosjektet fikk så vanvittig mye oppmerksomhet at utviklerne friket helt ut. De sa «dette blir for stort for oss». Hele kjerneteamet droppet ut og jeg sto alene igjen, sier Abad.
Det ble startskuddet for en helt spesiell global dugnad i en hastighet internett knapt hadde sett maken til.
– Det som var et problem i byen vår og landet vårt viste seg å være en global greie. Vi hadde ikke forventet at USA og land med mye større internetthastighet også slet med dette. De sa «vi hadde det samme problemet, dere har løst det og vi vil gjerne bidra».
Snøballen ruller
Abad fikk skrapt sammen en håndfull utviklere i hjembyen Buenos Aires. Han lånte en leilighet i første etasje i en gammel bygning i Palermo. Det ble en frisone som satte fart på kreativiteten og samarbeidet.
– Alle satt oppe hele natten og kodet. Jeg fikk kjeft av sjefene deres, som mente jeg stjal deres ansatte, som fikk konsentrasjonsproblemer på jobben på grunn av prosjektet.
Stadig flere meldte seg online. Nye bidrag og innspill poppet opp fra ulike verdenshjørner. Kodebidrag, oversettelser, designforbedringer og nye funksjonaliteter tikket inn fra ulike hjørner på kloden.
Snart jobbet mer enn 100 bidragsytere fra hele verden døgnkontinuerlig med prosjektet.
– Vi hadde så mange at programmererne i teamet ikke kunne programmere lenger, bare vurdere andres innsats, forteller Abad. To personer måtte jobbe heltid med å undersøke og godkjenne bidragene på Github, et online samarbeidsverktøy for kodedeling og versjonskontroll som har mer enn ti millioner brukere. Der var Popcorn Time blitt ukens «trending repository».
– Når vi laget noe nytt på spansk og engelsk, kunne det være tilgjengelig på 24 språk i løpet av en time, forteller Abad.
Kjæresten forlot ham fordi hun ifølge Abad mente han viet tjenesten større oppmerksomhet enn henne.
– Jeg sa sorry, men det er dette jeg elsker.
Original pirate material. Mangelfull og sen tilgang til nye filmer og serier i Argentina fikk Federico Abad til å lage piratsiden som har satt filmindustrien i alarmberedskap.
Lille popcorn
Fellesskapet av frivillige bidragsytere er kjernen til den spesielle organiseringsformen som har gjort Popcorn Time mulig: Ingen eier prosjektet. Og alle kan bidra. Den sosiale komponenten er viktigere enn jakten på profitt i den nye, desentraliserte og nettverksbaserte informasjonsøkonomien som nettleksikonet Wikipedia også er en del av. Og alt, inkludert kildekoden, er «open source». Tilgjengelig for alle.
– I en vanlig jobb er det noen som forteller deg hva du skal gjøre. Dette er mer som et rundebord hvor stemmen din og makten din er likestilt. Vi delte alt og diskuterte alt. Hvis et forslag var bra, tok vi det med.
Han legger til at teamet likevel måtte være beinhardt strukturerte og ha en klar tidsplan.
– Uten en visjon kan alle de hjelpende hendene bli skadelige. Så vi laget en horisont. Alle ideene folk kom med, plasserte vi der.
– Hva var horisonten?
– Ikke snakk til brukerne på en hard måte, vær alltid myk i tonen. Du skal kunne se en film bare med to klikk, være så ren, rask og brukervennlig som mulig, sier Abad. Nå manglet bare en fin logo.
– Jeg ville ha et lykkelig popcorn som ga assosiasjoner til film og fjernsyn. Opprinnelig kalte jeg det Popcorn Hour. Men da noen på Instagram spurte om ikke Popcorn Time var et bedre navn, tok vi det, sier Abad. Maskoten ble oppkalt «Pochoclín», en diminutiv av den argentinske betegnelsen for popcorn.
Kinohulen. Federico Abad satt i sengen klokken to om natten da han fikk ideen som har satt Hollywood i alarmberedskap. Gjennom projektoren over sengen ser han filmene på stort lerret på andre siden av rommet.
Ingen penger
Det var viktig for alle utviklerne at ingen skulle tjene penger på prosjektet.
– Jeg ville ikke tjene penger på andres innsats. Alle filmer har store budsjetter og mange mennesker som jobber med dem. Det er ikke mitt. Jeg ville ikke ha noen dårlig følelse med det.
– Det var «just for the lulz», sier Abad.
Ikke noe annet enn for moro skyld, ofte en sentral beveggrunn i nettets mange ukontrollerbare krinkelkroker, enten det er for nøye koordinerte hackerangrep eller uhøytidelige, spontane tøysepåfunn. Opplagt for de innvidde og gjerne totalt uforståelig for utenforstående.
– Det kostet ingenting å bruke det. Og vi betalte ingen for jobben.
Men hvor kommer selve råvaren fra? Hvem skaffer filmene? Federico Abad har ingen anelse om opphavet til filmene Popcorn Time formidler, utover at de kommer fra Yify – et anonymt nettverk som slipper nye filmer på nettet med målet om at et bredest mulig utvalg filmer skal nå flest mulig seere. I motsetning til andre fildelere i piratverdenens elitedivisjon, som konkurrerer om å være først ute med de nyeste filmene, har Yify – som nylig skiftet navn til Yts – teknisk kvalitet som et viktig satsingsområde.
Abad forholder seg bare til at filmene ligger der ute på nettet, like fritt tilgjengelig som blader på et tannlegekontor. Designen han selv har stått for, har trolig spilt en viktig rolle i utbredelsen.
– Mange tenkte det var lovlig fordi siden ser så profesjonell ut. Man får ikke assosiasjoner til spionvare og andre ulovlige ting.
– Da noen beskrev oss som «piratenes Netflix», tenkte jeg «wow, det er jo sant». Vi gjorde piratvirksomheten brukervennlig.
Fakta:
Har ikke påvirket kinobesøket
Filmindustrien har i mer enn ti år hevdet at rettighetshavere taper milliardbeløp på grunn av piratnedlasting. De ferskeste tallene fra undersøkelsen Norsk Mediebarometer som foretas av Statistisk sentralbyrå – tyder på det stikk motsatte: At piratvirksomheten ikke har påvirket hverken kinobesøket eller inntektene fra den totale filmomsetningen i nevneverdig grad.
Antallet solgte billetter har ligget stabilt mellom 11 og 12 millioner i perioden, ifølge statistikk fra organisasjonen Film & Kino. Billettinntektene har økt fra cirka 800 millioner kroner for ti år siden til 1,1 milliarder i 2014. I tillegg har antallet årlige kinobesøk gått opp i det kommersielt viktigste segmentet – unge mennesker mellom 13 og 24 år – i Norge i året som gikk, ifølge Norsk Mediebarometer. Ifølge Film & Kino brukte nordmenn 3,4 milliarder kroner på kjøp av film- og filmopplevelser i 2014. Det var ifølge organisasjonen nøyaktig like mye som i 2007/08, da hjemmevideoen var på topp.
Tyven, tyven
«Gratulerer «Sebastián», skaperen av Popcorn Time. Du er enda en argentinsk tyv på vår allerede lange liste» skrev den kjente filmregissøren og Oscarvinneren Juan José Campanella på Twitter.
«Sebastián» var psevdonymet Abad brukte i sine utelukkende anonyme intervjuer med mediene. Abad har et annet syn på piratvirksomheten enn at det dreier seg om tyveri av opphavsrettsbeskyttet materiale.
– Jeg svarte ham anonymt at vi ikke skader kulturen men tvert imot åpner den. Gjør den tilgjengelig. Å gå på kino er veldig dyrt i Argentina. Bare en engere krets har tradisjonelt hatt tilgang. Vi åpner kulturen slik at ikke bare en liten gruppe kinogjengere slipper til.
– Det må være viktigere for regissører at mange ser filmen din enn at du tjener penger på den, selv om der viktig å tjene penger også, sier Abad.
Han legger til at teamet har jobbet med flere ideer for å kunne tilføre filmskaperne inntekter gjennom Popcorn Time, som ennå ikke er realisert.
– For eksempel mulighetene til å donere penger til regissøren etter å ha sett filmen, eller muligheten til å spre filmer som ikke får kinooppsetting mye bredere. Og samarbeide med filmskapere for at de skulle få seg et publikum gjennom Popcorn Time.
– Jeg er overbevist om at Popcorn Time-killeren kommer til å være et Netflix uten grenser. Opphavsmennene burde fjerne de nasjonale begrensningene for filmene. Gjøre dem tilgjengelige på kino og i strømmetjenester samtidig, overalt, uavhengig av plattform både på telefon, nettbrett og tv, uansett hvor du vil, med undertitler. Hadde de gjort det, ville det ta livet av Popcorn Time en gang for alle, det er jeg overbevist om, sier Abad.
Skremmende god
Medieomtalen av Popcorn Time spredte seg raskt fra spesialiserte teknoblogger til nasjonale aviser og videre til internasjonale medier. I løpet av noen uker i mars ifjor var Popcorn Time blitt omtalt i nesten samtlige medier piratgjengen fra Buenos Aires så opp til – fra fagnettstedet Torrent Freak via trendsettende The Verge til Washington Post. «Popcorn Time is so good at movie piracy, it’s scary» skrev selveste Time Magazine i mars 2014 – nyhetsmagasinet som Federico Abads far hadde lest i hele oppveksten hans.
– Jeg sa «se pappa, vi er omtalt i bladet du alltid har lest. De skriver om meg». Det hadde alltid vært veldig vanskelig for meg å snakke med faren min om hva jeg jobbet med, for han forsto det ikke. Han nøyet seg med å si at jeg jobbet med datamaskiner. Nå kunne jeg si «det er dette jeg driver med» og fikk bedre kontakt.
Time Magazines kommentator avsluttet sin panegyriske omtale av pirattjenesten med følgende setning: «Jeg har en følelse av at Hollywood vil gjøre sitt ytterste for å angripe Popcorn Time». Han tok ikke feil.
Påvirker aksjekursen
En ettermiddag ifjor vår snublet Abad over en nyhetsvideo på Yahoo Finance om at aksjekursen til Netflix hadde falt – og at det hadde sammenheng med Popcorn Time. «A beautiful, easy-to-use, super-fast front-end for what Hollywood would call stealing movies» sa reporteren. Finansnettstedet fastslo at Popcorn Time kunne være for filmbransjen det Napster ble for musikkbransjen – en tjeneste som gjør det så lett å skaffe seg varene, at den fullstendig endrer spillereglene – og mangedobler antallet piratbrukere.
«Really easy to use. Your mom could use it. A threat to Netflix. Definitely», sa reporteren.
– Da jeg så at Yahoo Finance snakket om oss og at vi var en trussel for Netflix, tenkte jeg nei, det er ikke mulig. Jeg kan ikke ha så stor innvirkning på den virkelige verden.
Advarsel fra Netflix
I et brev til aksjonærene sendte Netflix ut en advarsel om Popcorn Time. Strømmekjempen skrev om en «bekymringsfull trend» i Googles nederlandske søketrafikk. Søk etter Popcorn Time vokste så raskt på nettet at vekstkurven så ut som den var tatt rett ut av et Donald-blad – av typen som sprenger rammen og fortsetter på veggen utenfor. Nederland var på kort tid blitt det andre mest populære markedet i verden etter USA med 1,3 millioner nedlastinger.
«Piratvirksomheten er fortsatt en av våre største konkurrenter», skrev Netflix.
Da Federico Abad åpnet analyseverktøyet Google Analytics, trodde han ikke sine egne øyne: Popcorn Time var blitt lastet ned i alle land.
– Det fantes en person i hvert eneste land i verden som hadde lastet ned programmet. Selv i land som knapt hadde tilgang til nettet, fantes det én person med Popcorn Time.
Kriminelle tilbud
Det tok ikke lang tid før teamet bak Popcorn Time også begynte å motta tvilsomme businesstilbud i innboksen fra nettets mørkere kroker.
– Det kom mange tilbud om kriminelle forretninger. De sa de kunne sikret oss opptil 10.000 dollar i uken. Vi fikk tilbud om å flette inn spyware som ville gi oss fem dollar for hver gang noen intetanende installerte det. Skadevare som endret alle annonsene på en måte som kanaliserte inntektene til dem. Og stjal informasjon om brukerne, som passordene deres, forteller Abad. Dersom profitten det ble forespeilet stemmer, kunne teamet sittet på noen hundre millioner kroner i formue i dag.
– Vi takket nei til alle tilbudene. Vi holdt jo ikke på med dette for pengene. Vi ville bare ha en bra tjeneste, ikke noe som ødela folks maskiner.
De fleste av bidragsyterne hadde foretrukket å være helt inkognito, vel vitende om hvordan Pirate Bay-grunnleggerne var blitt kjeppjaget, saksøkt og fengslet. De fleste i kjerneteamet hadde operert under falske identiteter, brukt anonymiseringsverktøy og vært svært nøye med sikkerheten.
Plutselig en dag oppdaget samtlige av utviklerne at en advokat i filmstudioet Warner Bros hadde vært innom de profesjonelle Linkedin-sidene deres.
– Vi vet ikke hvordan, men han klarte å spore oss opp. Vi ble ganske satt ut. Vi tenkte det var en skremselstaktikk. Og vi ble skremt. Ingen av oss var anonyme lenger. De visste hvor vi jobbet, hvor vi bodde.
Ruteapp. Da han jobbet for myndighetene i Buenos Aires, laget Federico Abad appen som innbyggerne i dag bruker for å navigere i storbyens virvar av private og offentlige transportmidler.
Federico Abad jobbet på det tidspunkt for myndighetene i Buenos Aires. Hans oppgave var å lage en app som samlet virvaret av informasjon om byens offentlige og private transportsystemer. I dag brukes den av de fleste innbyggerne i Buenos Aires som bruker offentlig transport og har en smarttelefon.
At Abad jobbet med Popcorn Time på fritiden var ikke ukjent på jobben.
– De sa: «trenger du en god advokat, for det høres ut som du vil trenge det, så gi lyd. Vi kjenner de beste».
Men kameratgjengen følte at det begynte å brenne under føttene deres.
Keeperen. Fotballbaner står på rekke og rad så langt øye kan se i sentrale Buenos Aires og ingen av dem er ledige når Federico Abad og hans kamerater drar på fotballtrening klokken ti om kvelden.
Adios Pochoclín
– Vi hadde bare gjort dette for å kunne se filmer på en enkel måte med venner. Plutselig var det utenfor vår kontroll. Vi ville ikke risikere alt og ta sjansen på å havne i en rettssak.
Abad og vennene hans bestemte seg for å forlate prosjektet. 14. mars 2014 la de ut en offisiell farvelmelding på publiseringsplattformen medium.com.
– Vi ville ikke miste jobbene våre. Vi bestemte oss for å gi prosjektet til fellesskapet, som kunne føre det videre.
Den mektige Hollywood-organisasjonen MPAA sendte aldri noen trusselbrev, men ba isteden Github – nettstedet hvor alle samarbeidet om kodingen – om å fjerne selve kildekoden til Popcorn Time. Github fjernet siden. Men sensurtiltaket resulterte bare i at Popcorn Times kildekode ble spredt enda mer på nett, til flere nye sider blant de 26 millioner prosjektene på Github.
Fakta:
- Har ikke noe legitimt formål
Hollywoods bransjeorganisasjon MPAA har ikke svart på DNs spørsmål om hva som er de beste indikatorene for påstandene om at piratvirksomhet skader filmindustrien. MPAA kommenterer heller ikke kritikken mot bransjens strategi for premierer og formater. En ansatt i MPAA sender DN en uttalelse med beskjed om å tilskrive det Stan McCoy, MPAAs Europa og Midtøsten sjef:
«Skapere og beslutningstagere bør ha rett til å bestemme hvordan og hvor arbeidet de eier er fordelt. Popcorn Time har ikke noe legitimt formål; det tjener utelukkende krenking av opphavsretten og hindrer dermed skaperne fra å tjene penger for sitt arbeid. Filmen og TV-industrien består av hundretusener av menn og kvinner som arbeider hardt bak kulissene for å bringe levende, kreative historier vi liker til skjermen. Innholdstyveri undergraver dette harde arbeidet og påvirker også negativt publikums nettopplevelse ved ofte å dirigere dem mot lav kvalitetsversjoner av filmer og programmer eller nettsider som er infisert med malware og virus.» Strømmekjempen Netflix har ikke besvart DNs henvendelse om Popcorn Time og kritikken mot selskapets tjenester.
Abad har sin egen teori om hvorfor Popcorn Time ikke har fått noe søksmål mot seg til nå.
– Vi har ikke hatt noen informasjon i våre servere. Vi har ikke engang hatt noen servere. Vi eier ingenting. Ikke tjener vi penger på det heller. For å stoppe det må de gå til andre kilder.
Han tror Hollywood ikke tok sjansen på å tape i retten mot Popcorn Time.
– Det er min personlige konspirasjonsteori, sier Abad.
– Hvem skal du saksøke? Den første? Den andre den tredje? Jeg gjorde designen. Var det ulovlig? Jeg knyttet ikke de ulike delene sammen. Det er ingen helhetlig oversikt over hvem som gjorde hva. For vi er ikke noe selskap. Vi har ikke noe hovedsete eller daglig leder. Og nå er det uansett andre som eier prosjektet.
Hodeløst troll
Snart dukket det opp mange flere, nye utgaver av Popcorn Time på nettet. Siden prosjektet var open source fra dag én, kunne det videreføres fra der det stoppet. Seks nye grupper som jobbet videre med prosjektet.
– Som når du kapper av dragens hode og det dukker opp seks nye hoder, sier Abad.
– Jeg opplever Popcorn Time som det lille barnet mitt, som nå er blitt tenåring, har rømt hjemmefra, gjør gale ting og bruker dop sammen med noen underlige mennesker jeg ikke kjenner, sier Abad.
– Hver eneste dag siden har jeg spurt meg selv: Hva om jeg hadde fortsatt? Kanskje ingenting hadde skjedd.
I dag finnes det hovedsakelig to ulike versjoner: popcorntime.io og popcorn-time.se.
Når Popcorn Time omtales i pressen, sammenblandes ofte de to versjonene, som ser helt like ut fordi de har samme logo og maskot, men er i realiteten vidt forskjellige. Det opprinnelige teamet bak Popcorn Time foretrekker og støtter utelukkende Popcorntime.io.
– Det er fordi kildekoden er offentlig, jeg vet den ikke inneholder skadevare og at den fungerer slik den var da vi forlot prosjektet. Popcorn-time.se-utgaven er blitt beskyldt for å ha ondsinnet kode og kritisert for at kildekoden er hverken åpen eller oppdatert, ifølge Abad. Popcorn-time.se har ikke svart på DNs henvendelse.
Fakta:
Har ingen tall å vise til
– I Norge taper vi flere hundre millioner i året på piracy, sier Willy Johansen, leder for Rettighetsalliansen.
– Har du noen gode tallindikatorer på at piratindustrien skader filmindustrien?
– Jeg har interne statistikker fra bransjen, sier Johansen. DN har etterlyst data fra både MPAA og Rettighetsalliansen som bygger opp under denne påstanden, men har ikke lykkes med å få det.
– Diskusjonen handler ikke om formater og hvilke plattformer man foretrekker. Det handler om en ulovlig industri som ganske enkelt er ute etter å tjene penger ved å utnytte andres arbeid og produkter. Det undergraver de lovlige tjenestene, som nå er umiddelbart tilgjengelig på alle plattformer, sier Willy Johansen.
Spredning
Mellom 30 og 40 anonyme utviklere spredt rundt i verden jobber videre med prosjektet. De befinner seg i 12 ulike tidssoner, noe som gjør koordineringen til en krevende jobb. Et av teamene som tok over utviklingen av Popcorn Time, har ifølge Abad bygget inn en VPN i tjenesten, et program som maskerer brukernes identitet. Det betyr at informasjonen om ip-adresser som filmindustrien samler inn, for eksempel i Norge, ikke lenger gir noen reell oversikt over hvem som bruker tjenesten.
– Jeg kan ikke kommentere dette, sier Willy Johansen, leder i Norsk Videogramforening.
Han er mannen som fører an kampen mot filmpiratene på vegne av filmindustrien gjennom Rettighetsalliansen. Johansen vil ikke la seg intervjue om Popcorn Time.
Digital renessanse
– Alle kinoene med inngang fra gateplan i Buenos Aires er borte. Nå er de alle en del av større bygg og handlesentre, sier Federico Abad på vei inn i Village Cinemas, et underjordisk kinokompleks i det velstående Recoleta-området hvor han vokste opp og gikk på kino, først med foreldrene, senere med kjærester.
En av byens vakreste kinoer fra 1919 som lå langs den sentrale Santa Fe-avenyen, den operaaktige Grand Splendid, er gjort om til en verdens mest spektakulære bokhandlere.
Grand Splendid. En av Buenos Aires vakreste kinoer fra 1919 er gjort om til en verdens mest spektakulære bokhandlere. – Kulturen fortsetter å eksistere, men i nye former, sier Federico Abad.
– Kulturen fortsetter å eksistere, men i nye former. Det er veldig enkelt. Jeg elsker å gå på kino. Men av og til ønsker du ikke det. Du sitter kanskje på et fly, eller vil se en film hjemme klokken fire på natten når ingen kinoer er åpne, sier Abad.
Han mener filmbransjen selv sitter på den beste motgiften mot Popcorn Time. Om piratdommen som falt i Oslo tingrett onsdag, sier han:
– Jeg tror blokkering av sider er skadelig for Hollywood. Det fører bare til «Streisand-effekten». Det er betegnelsen for den særegne dynamikken som ofte oppstår på nettet, ved at sensurforsøk bare øker spredningen og fører til en mangedobling av interessen.
– Kulturen er grenseløs. For å bekjempe piratvirksomhet må de ha globale premierer i alle plattformer. En god Netflix uten landbegrensninger. Men Hollywood lager bare problemer. Hvorfor skal ikke jeg kunne se en film som vises på kino i USA? Jeg skjønner ikke hvorfor, sier Abad. Han sier at mange har henvendt seg med forespørsel om å betale for bruken.
– Folk vil betale for gode ting og legger til at Spotify sliter med noe av det samme.
– Jeg leter opp en sang på Spotify og den er deaktivert i Argentina. Som om du ikke er en del av resten av verden. Jeg betaler for Netflix. Jeg betaler for Spotify. Så gi meg hele katalogen. Jeg betaler for dette!
I gråsonen
I dag jobber Federico Abad i Xapo – et bankhvelv for den digitale valutaen bitcoin. Toppinvestorer i Silicon Valley har satset mer enn 40 millioner dollar på tjenesten Wall Street Journal omtaler som «The Fort Knox of bitcoin».
Abad er stor tilhenger av den digitale valutaen, men synes den fremdeles er litt for komplisert til at folk flest tar den i bruk. Nå vil han revolusjonere bitcoinbruken på samme måte som han forenklet nedlasting av piratunderholdning.
– Av og til er innovasjon som virkelig endrer på ting av en slik karakter, at den utfordrer loven. Bitcoin er en slik innovasjon. Det er ikke ulovlig, men i en gråsone, sier han.
– Jeg vil gjøre bitcoin så brukervennlig at moren min skal kunne bruke det når hun handler.
Abad forteller at det eneste store intervjuet han har gitt tidligere før han snakket med DN, var til et argentinsk dameblad som moren hans også leser.
– Moren min er veldig stolt. Hun har fortalt venninnene sine om det. Og faren min spurte hvorfor jeg ikke fortsatte med Popcorn Time. Han sa jeg kunne blitt millionær. Jeg svarte «nei, pappa. Jeg kunne vært i fengsel. Jeg vil heller være sammen med dere».
Les også:
Vin: Høstens 20 beste vinkjøp
Restauranter: BA53 er godt nytt for hele Oslo
Arbeidsliv: Fikk drømmejobben i Hollywood
Les mer fra Magasinet her(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.