– Det gjør ufattelig vondt at de tar disse trærne

Tekst
Foto
Mo i Rana / Oslo

Gammel og viktig. Det er i disse gamle skogene at halvparten av alle utrydningstruede arter lever. Tage Vedal, leder i Naturvernforbundet i Nordland, har brukt de gamle skogene, Bjerkamarka og Nordskogen utenfor Mo i Rana hele sitt liv, og fortviler over at deler av dem hugges. Til venstre, Benny Sætermo, friluftsmann og turfølge.

I Oslo jubler miljøforkjempere etter stortingsvedtaket om å verne ti prosent av den norske skogen. I Nordland hugges trær fra 1600-tallet.

Treet har stått med friske barnåler i Bjerkamarka­ i Nordland siden 1626. Det sto der da danskekongens statskupp gjorde ham til eneveldig hersker i Norge, og mens man samlet seg på Eidsvoll for å skrive landets grunnlov.

– Det gjør ufattelig vondt å se at de tar disse trærne, sier Tage Vedal, leder av Naturvernforbundet i Nordland. Han svelger og sier noe om menn og tårer.

Fakta: Skog i Norge

Skog med trær som er eldre enn 160 år er det 2,4 prosent igjen av, mens det bare finnes 1,3 prosent igjen av det som regnes som urskog.

Det er over 120.000 private skogeiere i Norge.

Staten, ved Statskog, er den største enkelteieren og utgjør seks–syv prosent produktivt skogareal.

Årlig hugges rundt 12–13 millioner kubikkmeter skog. Hoveddelen på ti millioner kubikkmeter er hugst til industri. To–tre millioner kubikkmeter er hugst til ved.

Kilde: Norsk institutt for bioøkonomi, Wikipedia, Landbruksdepartementet

– Dessverre ble ikke dette området vernet. Det er Statskog som eier grunnen, og de vil hogge, sier han.

Nesten all norsk skog er endret av mennesker. Men små og spredte deler av den gamle naturskogen er vernet. Naturskogen byr på mange spesielle livsmiljø som artene i skogen trenger. Ikke minst de virkelig sjeldne og utrydningstruede artene. Særlig to ting skiller en naturskog fra en industriskog: Stor variasjon i alder og størrelse på trærne, inkludert mange veldig gamle trær, og store mengder døde trær i ulike størrelser og grader av nedbrytning.

Når trær får leve livsløpet ut, endres vekstformen. De får grov bark, tettvokst ved, døde grener, utvekster og hulrom. Alt dette gir livsrom for et mylder av arter, som øker når treet dør og skal brytes ned.

Kommentarer

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige årsaker sletter vi også poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør