Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne
Stjernestein. Den voldsomme friksjonen mot luftmolekylene fører til at mikrometeorittene blir så oppvarmet at de til slutt smelter til en liten kule. Når de havner på jorden, er de på størrelsen med små sandkorn, cirka 0,3 millimeter. De har sine striper og særegenheter, avhengig av hvor mye medfart de har fått i atmosfæren. – Dette kan være restmateriale fra før planetene våre ble dannet, og enkelte partikler er eldre enn vår egen sol. Vi snakker om 4,6 milliarder år tilbake i tid, kanskje også lengre, sier Jon Larsen. Foto: Forlaget Den Gyldne Banan.

Stjernestein. Den voldsomme friksjonen mot luftmolekylene fører til at mikrometeorittene blir så oppvarmet at de til slutt smelter til en liten kule. Når de havner på jorden, er de på størrelsen med små sandkorn, cirka 0,3 millimeter. De har sine striper og særegenheter, avhengig av hvor mye medfart de har fått i atmosfæren. – Dette kan være restmateriale fra før planetene våre ble dannet, og enkelte partikler er eldre enn vår egen sol. Vi snakker om 4,6 milliarder år tilbake i tid, kanskje også lengre, sier Jon Larsen. Foto: Forlaget Den Gyldne Banan.

Slik ser stjernestøv ut

Tekst

Amatørforsker Jon Larsen har reist verden rundt for å samle stjernestøv. Ingen andre forskere har greid å skille ut mikrometeoritter blant støvet som omgir oss.

Jorden farer rundt i 800.000 kilometer i timen, og Jon Larsen står med føttene planet på verandaen på hytta på Nesodden utenfor Oslo. Det er sensommeren 2009. Han har akkurat tørket av voksduken, plassert en skål med nyplukkede jordbær på bordet.