Hva mer kan en ønske av en roman?

Tekst

Pastisj. Steffen Kvernelands variant av «Vampyr», et av Edvard Munchs mest kjente malerier.  Foto: Steffen Kverneland/Cappelen Damm

I Steffen Kvernelands «Vampyr» er avstanden mellom viktoriatidens skrekkromaner og den rene harselas pirrende kort.

Steffen Kverneland tilhører egentlig, på et eller annet vis, generasjonen av gamle vittighetstegnere som Ragnvald Blix og Olaf Gulbransson. Mye av Kvernelands verk har da også handlet om nettopp Kristianiabohemens periode. Finnes det en norsk kulturpersonlighet man kan forvente drikker absint og står i gjeld til sin husvertinne, må det være Steffen Kverneland.

Kristiania som goth

I sin debut som skjønnlitterær forfatter har Kverneland slått sammen sin fortrolighet med det forrige århundreskiftets Kristiania med nådeløse grep fra manusforfatteruniverset. Handlingen utspiller seg på flere plan, delvis følger leseren Kverneland selv i nær fremtid, og delvis fortelles handlingen fra flere ståsteder på 1890-tallet. Leseren forventer at alle disse trådene til slutt vil føre til et forbausende og uventet, sotfarget crescendo.

Fakta: Steffen Kverneland

Vampyr

247 s. Cappelen Damm

Det ligger en betydelig underholdningsverdi i at Kverneland lykkes i så stor grad til å fremstille Kristiania som en troverdig bakgrunn for den type handlinger som beskrives, at han gjør Norges hovedstad så goth. Dette er byen til «Lillelord» filmet av Tim Burton, kneipene til Nils Kjær frekventert av Tom Waits.

Kommentarer

Nattestengt 2300-0700: Debatten i DN er stengt mellom klokken 2300 og 0700. Vi ønsker deg velkommen tilbake.