Nerdete sakprosa i verdensklasse

Tekst

Vil du få varsel hver gang Bjørn Gabrielsen publiserer noe?

Du bestemmer selv hvor ofte, og kan skru av varselet når som helst.

Avbryt

Typografigodteri. Med «Bokstavene i historien» melder Øyvin Rannem seg på i den ypperste sakprosaeliten. Foto: Jan Johannessen

Vel, du kommer aldri til å skrive eller lese på samme måte igjen. Øyvin Rannems «Bokstavene i historien» er en norsk sakprosabok av internasjonalt format.

For ikke så altfor lenge siden var det en populær form for norsk flagellantvirksomhet som gikk ut på at man misunte svenskene for musikkindustrien og danskene for filmen. Men hva hadde man selv? Selvkritikken var kanskje kokett, men det er rart med selvpisking, man kan savne det når det er borte.

Uansett kunne man i dag kanskje ha svart at vel, nordmenn har sakprosa og dokumentarlitteratur som selges i utlandet med slik suksess at kjøperne av de oversatte utgavene ikke reflekterer over forfatterens opphavsland overhodet. Lars Myttings «Hel ved», Thor Gotaas' «Løping» og alt av Åsne Seierstad deltar med største selvfølgelighet i verdenseliten sammen med Barbara Ehrenreich, Yuval Hariri og Mark Kurlansky. Og til denne kan man også legge til Øyvin Rannems «Bokstavene i historien». Men ikke fordi det er en bok med bred appell, snarere tvert imot.

Fakta: Øyvin Rannem

«Bokstavene i historien – Maktsymbol fra Augustus til Mussolini»

Press, 390 sider

Form og funksjon

Som det sømmer seg for en bok om skrift og om lesing, er «Bokstavene i historien» en uvanlig smekker bok i utformingen. Innbinding, papirkvalitet, satsspeil, det er så man kan høre designavdelingen og trykkeriet smatte med tungen og kysse seg på fingrene. Illustrasjonene av inskripsjoner og manuskripter er tallrike og krystallklart gjengitt, men valgt med omhu, slik at ingen poenger blir gjentatt.

Men det er ikke så lekkert at leseren distraheres fra det som vitterlig er en utrolig nerdete fremstilling av hvordan bokstavenes utvikling gjennom historien forteller oss om alt annet, og om hvordan alt annet gir oss pekepinn på hvorfor bokstavene ble som de ble.

Pedagogisk

Rannem har undervist i typografi og skrifthistorie og har en tørr, men effektiv pedagogisk stil, der eleven forberedes på hva som kommer og der faguttrykk gjentas akkurat passe rytmisk til at man etter kort tid tar seg i å lese setninger som ville vært uforståelige en time tidligere.

«Ingen tidligere periode hadde hatt tilgang til et så stort repertoar av bokstavformer som karolingerne hadde: capitalis quadrata, capitalis rustica, unical, halvunical og minuskel, i tillegg til mer uformelle varianter av kursiv.» Slikt kan Rannem skrive halvveis ut i boken, og den tidligere ignorante leser tenker oppglødd «jaggu, tenk det!».

Effektiv pedagog. Øyvin Rannem lærer deg mer om bokstaver enn du trodde var mulig. Foto: Ingvild Emilie Rannem Hægh/Press

Et vanlig knep i sakprosa og dokumentarlitteratur er å formidle et felt gjennom en hovedperson, ofte forfatteren selv. I den aktuelle «East West Street» av Philippe Sands beskrives historien til de juridiske begrepene «folkemord» og «forbrytelser mot menneskeheten» gjennom forfatterens egen familietilknytning til den ukrainske byen Lviv. I Tom Reiss’ «Orientalisten» og «Den sorte greven» ligger mye av spenningen i skildringene av forfatterens research- og arkivarbeid.

Rannem tillater seg svært få knep av dette slaget. Han kan fortelle at første gang han så florentinske epigrafiske innskrifter, betraktet ham dem som «klossete og inadekvate forsøk på å gjenskape den klassiske capitalis. Uforståelig klossete, faktisk». Og det er faktisk noe deilig ved å slippe særlige forsøk på å skape spenning gjennom en individuell skjebne.

Trenger du en kjapp og solid gjennomgåelse av Europas historie, er dette ikke den verste boken du kunne lese. Og du vil kunne enormt mye mer om bokstaver enn du trodde var mulig når du er ferdig.

Kommentarer

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du debatterer under fullt navn. Innlegg skrevet med anonyme brukernavn og kallenavn vil bli slettet. Av sikkerhetsmessige årsaker sletter vi også poster med linker. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør