– Tabubelagt å snakke om egen frykt når man er leder

Tekst
Foto
København/Oslo

Noen ledere gråter av skrekk eller trenger psykologhjelp under forhandlinger. Andre blir engstelige av møterom. Men de sier det sjelden til noen.

Upopulær sjef. Svein Harald Røine opplevde at det raknet fullstendig for ham da kolleger begynte å kritisere jobben han gjorde. – Jeg trodde jeg var guds gave til medarbeiderne, forteller Røine, som reagerte med angst og redsel da lederjobben plutselig ikke gikk så lett mer.  

Noen ledere gråter av skrekk eller trenger psykologhjelp under forhandlinger. Andre blir engstelige av møterom. Men de sier det sjelden til noen.

– Plutselig gruet jeg meg til å gå på jobb hver eneste dag og hadde konstant vondt i magen og hodet. Jeg unngikk andres blikk og begynte å lukke døren til kontoret.

Svein Harald Røine (49) har mer enn 20 års erfaring som leder. Som salgsdirektør for Orkla-selskapet Nidar fikk han plutselig personalansvar for 150 ansatte. Det var tøffere enn han hadde ventet. Røine, som stolt og uredd hadde gått på helt siden han var blitt fortalt på befalsskolen at han var en av de utvalgte – kremen av unge norske ledertalenter, ble plutselig engstelig og utilpass.

– Som salgssjef i matvarebransjen gjennomfører man årlig forhandlinger med dagligvarebransjen. Dette kan til tider være tøffe runder. Min debut gikk rett og slett ganske dårlig. Kolleger konfronterte meg og var utilfredse og kritiske. Det taklet jeg dårlig. Når jeg våknet om morgenen, hadde jeg bare lyst til å sove videre.

Redd og stresset

Én av fem ledere er redde på jobben hver uke. Syv av ti sier de er redde minst én gang i måneden. Bare ti prosent oppgir at de aldri kjenner på redsel i jobbsammenheng. Tallene kommer fra en svensk undersøkelse foretatt av magasinet Chef.se.