Dagens Næringsliv

Åpne i appen

Åpne

Eventyrlig palassvin

Tekst
Vinmaker Antonio Rocha i den trange kjelleren under Bussaco Palace Hotel Foto: Lars Petter Pettersen

Vinmaker Antonio Rocha i den trange kjelleren under Bussaco Palace Hotel Foto: Lars Petter Pettersen

Januarnyhetene: En hvitvin som tidligere kun var tilgjengelig for et av Eurpoas mest merkverdige hotells gjester, finner du nå i Vinmonopolets bestillingsliste.

Drøye to timers kjøretur nord for Lisboa, gjennom Coimbra-porten og inn i den hellige skogen fylt av ­religiøse symboler og overgrodde stentrapper, ligger Bussaco Palace Hotel. Her har tiden tilsynelatende stått stille; et palass for de kongelige, i en overdådig neo-manuelinsk stil med inspirasjon fra ­Belém-tårnet i Lisboa, ble reist på ruinene av det gamle klos­teret mellom 1888 og 1907.

I 1917 ble hotellet mer ­eller mindre drevet som et bed & breakfast, uten den kom­forten som den økende mengden portu­gisiske og ­internasjonale turister forventet seg. ­Alexandre de Almeida var fra området, og i ferd med å ferdigstille sitt første hotell, Metropole i Lisboa, da han ble tilbudt å drive Palace Hotell sammen med den daværende konsesjonsinnehaveren. Almeidas drøm var et høykvalitetshotell i det vakre landskapet, kjent for sin gode mat og vin.

– Her ligger de fleste årgangene vi har laget, forteller Antonio Rocha.

Vinmakeren står i den trange kjelleren og leter etter skriften 1967. På en liten skammel ved inngangen sitter en av arbeiderne og dypper flaskehalser i en kjele med oppvarmet voks. Veggene i det enkle rommet er dekket av støvete flasker stablet oppå hverandre i trehyller som ser ut som de kan kollapse når som helst.

Plassert midt mellom vinregionene Dao og Bairrada, skulle vinen til hotellets gjester være laget av de beste druene som lot seg skaffe.

– Dette er en av de beste årgangene av moden hvitvin vi har liggende, forteller Rocha idet han med sin godt brukte opptrekker skjærer bort det grønne vokslaget.

Det mørke innholdet minner derimot om alt annet enn en vin som har hatt godt av snart 50 år under bakken. Så feil kan man ta. I glasset byr vinen på intens duft av tang, nøtter og harpiks. Den er kompakt og samtidig enormt frisk, med en ettersmak som sitter helt til den bevisst blir stanset. Her ligger hvitvin fra tilbake til 1944, og rødvin i årganger fra 1945, som er den dyreste på vinkartet i ­restauranten, men ifølge Rocha ikke den beste.

– Jeg har noen få flasker igjen av 1978, som dessverre ikke er til salgs. Dét er den beste vi har laget, sier han.

Hotellet klarte å holde en av nasjonens fremste vinskatter for seg selv, frem til de for åtte år siden inngikk et samarbeid med vinmakeren Dirk van der Niepoort fra Douro-­dalen. Først ble det sendt noen få flasker til Brasil, så til det eksklusive kasinohotellet MGM i Macau, og nylig har det dukket opp et par kasser på Vinmonopolet i Norge. I Brasil koster en kasse med vinen så mye at man for tilsvarende beløp kan fly hit, bo en helg på hotellet og drikke rikelig.

– Vi har nå stadig flere gjester til hotellet som kommer langveisfra utelukkende for vinen, sier Rocha.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.