2014 var en årgang som brakte med seg en mild vår og en lang varm sommer på Nordøya, de fleste høstet tidlig i 2014. For de som ventet ble mye regn i mars en utfordring, og de måtte vente til april for å fullføre innhøstingen. Sent modnede druer som riesling og cabernet sauvignon ble aldri helt moden.
På Sørøya var de fleste i gang med innhøstingen i slutten på februar, noe som gjør årgangen en av de tidligste noensinne. For de som ventet, ble årgangen katastrofal, da starten av april var preget av to uker med tøffe regnstormer. Årgangen alt i alt leverte en lang vekstsesong med mildt vær som resulterte i delikate og elegante viner.
Terroirjakten. Det skulle vise seg å ta tid før det unge vinlandet New Zealand skulle markere seg på kartet, og det var produsentene i Marlborough som var først ute med å fange verdens oppmerksomhet med sin Sauvignon Blanc på slutten av 80-tallet. Godt ledet an av sin kultstatus har druen nå vokst seg til å bli Kiwienes overlegent mest dyrkede, og i 2012-årgangen sto den for hele 68 % av totalproduksjonen.
Men bak fremdriften for landets store hvite drue skimter man nå konturene av det som ser ut til å bli en ny suksesshistorie, og som ikke bare vil bety mye for verdens sørligste vinproduserende land, men for «nye verden» i sin helhet; Pinot Noir har funnet sitt hjem på den sørlige halvkule!
Mang en vinbonde har revet seg i håret i frustrasjon over at hans eller hennes forespeilede kvalitetsvin aldri ble noe av, og stadig ser man eksempler på at Pinot Noir ikke lar seg temme, men druen som fremfor noen bestemmer sin vinmark ser ut til å drives bedre og bedre for hvert år som går på de to øyene sør i Stillehavet
Natt Vs. dag. Marlborough som ligger nord på Sør-Øya er landets største vindistrikt. Mer pinot blir produsert her en fra noe annet sted i landet, men inntil nylig har kvaliteten på vinene herfra vert av det høyst ordinære slaget. De flettede terrasserte vinmarkene med alluvialt jordsmonn som gjør opp mye av regionens vinmarker har vist seg å være dårlig match for pinot noir. Disse kan ofte produsere både over og undermoden frukt som i for seg kan gi interessante sauvignon blanc viner, men som kan være katastrofalt for pinot noir. Derimot ser man nå en stor interesse for de sørlige sidedalene til Wairau; Fairhall, Hawkesburry og Waihopai. Her finnes områder med et mer homogent og leirholdig jordsmonn og de unge vinmarkene her har vist seg å produsere mange av distriktets mest interessante viner.
De klimatiske forholdene gir gode vekstforhold med god ventilasjon og lang modningsperiode, store temperaturforskjeller på dag og natt, og med lite nedbør på høsten. Av vinene som er tilgjengelige i Norge er det en stor overvekt av viner fra nettopp Marlborough, ikke så rart med tanke på at i underkant av 80% av all vin i landet produseres her.
Lengst sør. Central Otago, er et annet område med en enorm utvikling de siste årene. Verdens sørligste vindistrikt har etablert seg som en pinot-spesialist og vinene herfra holder et høyt nivå. I dag står druen for rundt 70% av total beplantning. I Central Otago´s dramatiske landskap ligger vinmarkene i åssider rundt 300 m.o.h - godt beskyttet av fjell som stiger opp mot 3.700 moh. Disse beskytter mot New Zealands dominerende maritime klima og danner grunnlaget for landets eneste kontinentale sone. Den moderne vinproduksjonen her går ikke lenger en 25 år tilbake i tid, og det var ikke før Felton Road lanserte første årgang av sin Block 3 Pinot Noir i 1997 - som skulle vise seg å bli en umiddelbar hit blant vinkritikere, at verden virkelig fikk øynene opp for potensialet.
De siste årene har man sett at dette ikke bare fører godt med seg da takten på nyplanting har overgått etterspørselen noe som igjen har resultert i tidvis overproduksjon. Nå virker det imidlertid som om forholdene har normalisert seg og etter en god vinhøst i 2013 plantes det igjen nye vinmarker i høyt tempo for første gang siden 2008. Central Otago er delt i flere sub-regioner med hver sine karakteristiske klimatiske forskjeller. De representer hver sin mulighet i et ellers så karrig og ulendt fjell-landskap. Disse er: Gibbston, Wanaka, The Cromwell Basin, Bannockburn, Bendigo og The Aleksandra Basin.
Selv om Marlborough og Central Otago har stått for den største utviklingen de siste årene er det verdt å merke seg at det også i Nelson, Wairapara og Wairapa produseres til tider fremragende viner. Og det finnes merkbare stilforskjeller mellom de forskjellige regionene.
Med tanke på at fintuningen mellom drue, jordsmonn og klima nettopp er begynt, og at vinmakerne får stadig større grunnlag med sine nå unge vinmarker, er det bare å konstatere at det beste ligger foran oss i tid, og det vil bli uhyre interessant å følge med på hva New Zealands vinregioner bringer oss av pinot noir i årene som kommer.
Her kan du melde deg på ukentlige nyehtsbrev fra Smak.no
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.