Legene er nyforelsket. Av alle ting har de forelsket seg i en sykehussjef. Per Bleikelia heter han, og er sjef ved Ringerike sykehus. Onsdag fikk han Legeforeningens lederpris.
Bleikelia jobber etter eget utsagn 60 timer i uken. Han er den typen som går rundt i sykehuset og teller antall gåtte lyspærer. 27 før helgen – 32 mandag morgen. Hmmm. Her er det noe som ikke fungerer. Sykehusene har et system der de som oppdager slike ting skal registrere dette i dataprogrammet «Lydia». Det er det selvsagt ingen som gjør. Da satser Bleikelia på smådriftsfordeler og sunn fornuft. Hvorfor ikke plassere lyspæreansvaret klart og tydelig ett sted, fylle opp en tralle med lyspærer og ta en runde et par ganger i uken?
Det gir ikke mening at alle skal tenke på alt, mener Bleikelia, som til og med beholdt sekretærene i sykehuset på et tidspunkt da budsjettene blødde. Alt for at fagfolk skal få drive mest mulig uavbrutt med det som er selveste meningen med sykehusvirksomhet: medisinsk behandling av pasienter. Sukk. Ikke rart legene blir fuktige i blikket.
Sykehus er høyspesialiserte og komplekse kunnskapsbedrifter. Men de er neppe helt spesielle når det gjelder hva slags ledelse som virker best. Onsdag denne uken arrangerte legeforeningen dialogmøte om ledelse av sykehus. Ideen bak seminaret er at leger og sjefer skal komme sammen og diskutere. Problemet er bare at sjefene i stor grad uteble. Kanskje synes de ledelse ved sykehusene er grei skuring, og ihvertfall ikke noe de behøver å diskutere med legene?
Det er en risikabel holdning å innta. Ikke minst er ledelsesproblemer en akutt verkebyll ved det fusjonerte Oslo universitetssykehus, der en betydelig andel norske sykehusleger jobber.
Sammenslåingen av de fire Oslo-sykehusene i 2009 er blitt rettmessig slaktet blant annet av Riksrevisjonen. Den mest fundamentale brøleren lå i å beregne gevinst av stordriftsfordeler uten at sykehusene var samlokalisert. Og penger til nødvendige nybygg og samlokalisering? Ja det skulle hentes fra stordriftsfordelene.
På ett område ble det umiddelbart spart inn noe. Det var på ledelse. Tre sjefer kan fort bli til én dersom tre avdelinger slås sammen. Dette så nok fint ut på papiret og i budsjettene, men har ifølge tallrike rapporter fra både ledere og ansatte ved OUS overhodet ikke fungert i praksis. Ifølge Dagens Medisin hadde kun 18 av 59 somatiske avdelinger en tilstedeværende leder. Det er drøye to år og en rekke løfter siden, men fortsatt har ansatte og toppledelse temmelig ulike oppfatninger av om lederflokene er løst.
Det er ikke nødvendig å se sin øverste sjef daglig. Mange firma har for eksempel overordnede i hovedkvarter utenlands. Men lederen som er til stede i et direkte, daglig forhold til de ansatte må ha klare fullmakter. Hvis ikke er det umulig å utnytte det potensialet som ligger i ledelse, for eksempel å skape et felles engasjement, omforente prioriteringer, forutsigbarhet og en tydelig strategi. Motsatsen er uforutsigbarhet, kaos og uformelt lederskap, neppe gode prinsipper å bygge moderne sykehusavdelinger på.
Bleikelia er beinhard i sin prioritering av fagfolkene, og mener sykehusledelse ene og alene består i å legge til rette for dem. Strategien ser ut til å virke utover å stryke legestanden med hårene. Siden 2012 har han snudd underskudd til overskudd, samtidig som sykehuset har ansatt 26 nye fagpersoner.
Det er åpenbart viktig og riktig både faglig og økonomisk at spesialiserte helsetjenester er av en viss størrelse. Men når det gjelder forholdet mellom ansatte og nærmeste sjef er det snarere «smådrift» som gjelder. Dette kan langt på vei også ivaretas av mellomledere med tilstrekkelig handlefrihet. Derfor har også mastodontene noe å lære av folk som Bleikelia.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.