Don’t skinny it down.
Ordren Barack Obama ga da rådgiverne skulle lage nye klimaregler.

Torsdag snakket USAs president Barack Obama om sine utenrikspolitiske mål på militærakademiet West Point. Et stykke ut i talen dukket ordene opp: «Climate change»

Mandag vil han si de ordene igjen. De kan bli noe av det viktigste han har sagt på lenge.

På West Point snakket Obama om klimaforandringer som «en krypende nasjonal sikkerhetskrise». Obama lovet at USA neste år er i ledelsen i arbeidet for å få til et globalt rammeverk for å ta vare på planeten. Det var et klart frempek mot klimamøtet i Paris.

Skal USA kunne spille en slik rolle i klimaarbeidet, må landet ha noe å vise til på hjemmebane. Obamas problem er at klimapolitikken kjørte seg fast i hans første periode. Forsøket på å innføre et system som satte tak på utslippene og åpnet for handel med utslippskvoter, strandet i Kongressen i 2009.

Amerikansk klimapolitikk har likevel gjort fremskritt. Selv om Kongressen blokkerer en ny klimalov, har Obama en annen lov han kan bruke, nemlig the Clean Air Act, pluss en kjennelse fra Høyesterett som gir Obama mulighet til å bruke den loven for å regulere utslipp av klimagasser.

Den muligheten har Obama brukt. Det er innført utslippskrav til nye energikraftverk som i praksis hindrer utbygging av nye kullkraftverk. Det er også satt strengere krav til drivstofforbruk fra personbiler. Særlig det siste har, sammen med skifergassrevolusjon, bidratt til at amerikanske CO2-utslipp har falt.

Men det er langt fra nok. Derfor har Obama i sin andre periode trappet opp klimaarbeidet. For et snaut år siden holdt han en tale i Washington der han varslet at politikken skal skjerpes. Det var en stekende varm dag, og Obama talte utendørs. Han kastet først jakken. Så brettet han opp ermene på skjorten. Og han måtte stadig vekk tørke svetten. Alle skjønte at oppvarmingen måtte stoppes så fort som mulig.

Mandag tar Obama et viktig skritt videre, ifølge forhåndssaker i New York Times og andre amerikanske medier. Det ligger an til en svart dag for kullkraft.

Amerikanske miljømyndigheter har i lengre tid forberedt krav om utslippskutt til eksisterende kraftproduksjon. Det var i forbindelse med arbeidet med blant annet disse kravene at Obama ifølge Bloomberg ga sine rådgivere beskjed om å ikke bli for forsiktige.

Kravet blir, ifølge ulike lekkasjer, at kullkraftverk skal kutte sine utslipp med mellom 20 og 25 prosent. Detaljene – og dermed hvor tøffe kravene egentlig blir – er ikke kjent. Men tiltaket skal bidra til at USA oppfyller Obamas løfte fra klimamøtet i København om å kutte utslippene med 17 prosent innen 2020 sammenlignet med 2005-nivå. Det vil også bety at USA har mer å vise til for årene etter 2020 i forhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale.

Forslaget setter et tak på utslippene fra kullkraftverk, men inneholder en meny av tiltak for hvordan utslippskuttene kan nås. De inkluderer blant annet satsing på fornybar energi som sol- og vindkraft og tiltak for energieffektivisering hos kundene.

Det åpner også for at delstatene oppfyller kravene via systemer med utslippskvoter og kvotehandel. Kvotesystemer finnes allerede i flere delstater, blant dem California. Nå kan det være energiselskapene selv som blir pådrivere for at flere delstater skal innføre kvotesystemer.

– Ved å handle med utslippskvoter, kan vi oppnå mye større kutt til en lavere pris, sier Anthony J. Alexander til New York Times. Alexander er sjef i FirstEnergy, som har kraftverk i fem delstater.

Når Obama har lansert kravene på mandag, åpnes det for ett år med åpen høring og rabalder og skrik og skrål. I juni 2015 skal miljømyndigheten Environmental Protection Agency fastsette endelige krav. Deretter skal delstatene innen juni 2016 sende inn sine planer for hvordan kravene skal oppfylles. Hiv inn noen søksmål og rettssaker, og tiden blir knapp frem til Obama i januar 2017 må forlate Det hvite hus. Obama kan få flere grunner til å tørke svetten.

Kravene Obama presenterer mandag, kan få stor betydning. Ikke bare fordi de vil gi konkrete utslippskutt. Minst like viktig er at de gir et kraftig signal til investorer og næringsliv: Utslipp vil bli stadig dyrere. Klimakravene kommer. Ikke så fort som de burde. Ikke strenge nok.

Men de kommer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.