–Det er sterk konkurranse om boliglån, sa administrerende direktør Gunn Wærsted til DN igår.

I konkurransen om kundene velger bankene å senke utlånsrentene, slik at marginene blir mindre. Nordea-sjefen forteller at mange lånekunder nå får forhandlet ned rentene sine.

Det stemmer godt med inntrykket fra Norges Banks ferske utlånsundersøkelse. Den viser at bankene reduserte sine utlånsmarginer ganske markant i andre kvartal i år.

Det ser også ut til at husholdningene lar seg lokke av lavere renter. Etterspørselen etter lån fra husholdningene steg ganske betydelig det siste kvartalet.

Bildet stemmer godt med boligprisstatistikken, som fortsetter å vise oppgang. Billigere lån gjør at boligkjøpere kan strekke seg enda litt lenger i budrundene.

Mens det ser ut til at lån til husholdningene har fått en oppblomstring, tegner utlånsundersøkelsen et langt mer nøkternt bilde av situasjonen for bedriftene.

I undersøkelsen rapporterer bankene at de har redusert utlånsmarginene også for bedriftskunder. Det gjenspeiles ikke i noen tilsvarende økning i etterspørselen. I andre kvartal var bedriftenes låneetterspørsel bare litt høyere enn i første kvartal.

For dem som har anlegg for det, kan både husholdningenes og bedriftenes adferd gi grunn til bekymring.

Ikke fordi det er et mål at bedriftene skal låne mye penger, men fordi lav lånevilje er et symptom på noe som kan være bekymringsfullt, nemlig laber investeringsvilje.

Avdelingsdirektør Dag Aarnes i Næringslivets Hovedorganisasjon har lenge advart om den lave investeringslysten blant fastlandsbedriftene.

Hans bekymring er at mange bedrifter opplever det som for risikabelt å investere i Norge og at de heller velger å øke produksjonskapasiteten ute. Hvis investeringsaktiviteten holder seg lav, vil det redusere produktivitetsveksten og evnen til nyskapning, og det vil gi mindre jobbvekst. Aarnes kaller situasjonen skummel.

Mens lav investeringsvilje blant bedriftene skaper bekymring hos noen, er andre økonomer mer uroet over husholdningene.

Norske husholdninger har en gjeld som utgjør mer enn dobbelt så mye som disponibel inntekt. Dette er langt mer enn da gjelds- og boligboblen sprakk på slutten av 1980-tallet. Gjeldssituasjonen i husholdningene er riktig nok langt mer bekvem nå enn da, fordi gjelden er så mye billigere å betjene. Den gang lå boligrentene rundt 14 prosent. Nå ligger de rundt fire prosent. Hvis rentene skulle begynne å stige, er det mange nordmenn som kan få vesentlig strammere familieøkonomi. Når husholdningene må stramme inn livreimen, blir det mindre omsetning for blant annet butikker, restauranter og byggebransjen. Dermed kan ledigheten stige og gjøre situasjonen enda verre.

Det virkelig dårlige scenarioet er at mange får så stram økonomi at de må selge boligen fordi de ikke klarer å betjene gjelden. Når mange vil selge samtidig, kan boligprisene stupe.

Det er på den annen side lite som tyder på at rentene kommer til å stige noe særlig. Ihvertfall ikke med det første.

Sentralbanksjef Øystein Olsen har varslet at han vil la styringsrenten bli liggende uendret til godt ut i 2016, før han begynner å heve den forsiktig. Men det er hvis alt går som han har sett for seg, og det gjør det jo sjelden. Norges Bank har stadig måttet endre renteprognosene. I det siste har dét nesten utelukkende betydd at rentene blir lavere enn varslet, til glede for låntagerne. Ihvertfall på kort sikt.

Anne Kari Haug er journalist i Dagens Næringsliv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.