En historie fra den norske skolevirkeligheten: En ungdomsskolelærer forteller klassen om en jente som kommer gledestrålende hjem og proklamerer at både hun og moren har fått fire i norsk stil. Læreren synes dette er et fint eksempel på hvordan samarbeidet mellom barn og foreldre kan være.
Eksempelet burde heller vært brukt til skrekk og advarsel. Det er skolen og eleven som bør ha ansvar for utføringen av skolearbeidet, enten det gjøres hjemme eller på skolen. Og det er elevens prestasjoner som skal måles, ikke mors eller fars.
Debatten om lekser har blusset opp igjen, etter at leder for Foreldreutvalget i grunnutdanningen (FUG), Elisabeth Strengen Gundersen, gikk ut i Aftenposten i helgen. Hun vil avskaffe lekser. Hovedargumentet hennes er at lekser reproduserer sosiale ulikheter, fordi foreldre har så ulike ressurser. Hun støtter seg på forskning, så vel som vår alles erfaring og intuisjon. Den forteller oss at en alenemor med norskproblemer og tre jobber har mindre kapasitet til å hjelpe barna sine med skolearbeid, enn to akademisk utdannede foreldre hvor mor jobber deltid.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var umiddelbart på banen, og skjøt forslaget ned. Han åpner riktignok for at det noen ganger kan bli for mye lekser, men synes ikke det er noen god løsning å si at «jeg blåser i matte og fjerner leksene». Røe Isaksen tolker altså forslaget om leksekutt som en styrking av den slappe norske koseskolen. Han mener ideen reflekterer at vi lever i et land som kan «tillate seg å være mindre opptatt av kunnskap og mer opptatt av alt annet.»
Det er ikke så rart han velger denne argumentasjonen. Strengen Gundersen sier nemlig også at selv om hun vil kutte leksene, så er hun skeptisk til utvidet skoledag. Det hun dermed egentlig foreslår er redusere norske skoleelevers faglige innsats fordi noen av dem drar nytte av god hjelp til lekser. Det blir absurd.
Kunnskapsministeren har rett i at det ikke er et akutt behov for å slakke på lærekravene i norsk skole. Men debatten føres innenfor et unødig trangt spor. Å kutte drastisk ned på lekser kan nemlig være en god idé, men bare hvis vi også endrer skoledagen.
I dag er den norske skoledagen kort. De yngste barna oppbevares deretter i aktivitetsskolen til mor og far heseblesende kommer fra jobb. De litt større låser seg inn hjemme alene eller med venner. Så skal gjerne familien handle, lage og spise middag i høyt tempo for så å organisere ymse fritidsaktiviteter. På toppen av dette kommer leksearbeidet. Det finnes selvsagt de familier der lekser er en helt problemfri og harmonisk affære. Men selv i ressurssterke familier med høyt utdannede foreldre, kan hverdagen fort bli unødig stressende og konfliktfylt. Og hvorfor skal egentlig foreldre ta over barnas ansvar og lærerens jobb?
Det er et stort poeng at barn gjennom skolegangen lærer seg å jobbe selvstendig og å løse oppgaver etter eget hode. All læring skal ikke foregå fra et kateter. Men oppøving av slike evner behøver ikke foregå i hjemmet.
Det vil koste penger å innføre lengre skoledag, men i et samfunnsøkonomisk perspektiv kan det likevel lønne seg. Foreldres skolehjelp er nemlig ikke gratis. Professor Mari Rege skriver i en kronikk i DN 17. oktober at alternativet til denne typen frivillig innsats delvis vil være betalt arbeid, for eksempel at kvinner går over til heltidsarbeid, noe som i sin tur også vil fremme likestillingen i arbeidslivet.
Foreldres ansvar for å følge opp barna sine forsvinner aldri. Ressurssterke foreldre hverken kan eller bør slutte å hjelpe barna sine når de kan. Men innføring av en noe lengre og mer helhetlig skole vil innebære både en mer effektiv arbeidsdeling mellom hjem og skole og et mindre oppjaget familieliv. I tillegg vil den jevne ut noe av forskjellen på barns prestasjoner som skyldes foreldrenes bakgrunn.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.