En vanlig kommune benytter rundt 200 ulike it-systemer. Systemene skal understøtte identiske oppgaver i alle landets 428 kommuner. Det er ingen grunn til at søknad om barnehageplass, byggetillatelse eller skjenkeløyve skal gjøres annerledes i Hammerfest enn i Sandefjord. Men det gjøres i dag.

Innkjøp av it-systemer gjøres enkeltvis av kommunene og av noen interkommunale samarbeid. Anskaffelsen av hvert av disse systemene kan ta seks til 12 måneder. I det skjulte forsvinner det uhyggelig store summer hvert år bare til planlegging og gjennomføring av innkjøp. Dette er sløsing med fellesskapets ressurser.

Tiden er inne for å etablere en felles enhet som skal anskaffe, drifte og videreutvikle standard ikt-løsninger for hele Kommune-Norge.

Før anskaffelsene må det defineres standard arbeidsprosesser basert på «beste praksis». Anskaffelser av løsninger skal skje i markedet, ikke i store statlige it-foretak, og dermed utnytte innovasjonsevnen i den konkurranseutsatte ikt-sektoren. På samme måte som standarder godkjennes i dag, kan løsninger som støtter prosessene godkjennes. Slik kan vi unngå fordyrende og lite effektive lokale anskaffelsesprosesser.

Løsningene kan gjøres tilgjengelig for kommunene som skytjenester. Hundrevis av kommunale it-avdelinger kan i praksis avvikles. Digitaliseringen av prosessene kan skyte fart og produktiviteten i det offentlige øke.

På statlig side ligger det til rette for omfattende konsolidering og samling av myndighet i ett styrende organ. En åpenlys kompetansestrid og maktkamp mellom Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Brønnøysundregistrene, Direktoratet for økonomistyring (DFØ) og de store sektoretatenes it-avdelinger svekker tempoet og kraften i det statlige digitaliseringsarbeidet.

Artikkelforfatter Torstein Harildstad vil ha ett styrende organ i ikt-Norge.
Artikkelforfatter Torstein Harildstad vil ha ett styrende organ i ikt-Norge.
Om regjeringen virkelig ønsker en enhet som kan planlegge og gjennomføre tiltak på tvers av forvaltningen, er tiden er moden for å fusjonere Difi, DFØ og Brønnøysundregistrene i en kraftfull enhet. Denne enheten må tilføres økte budsjettmidler på bekostning av siloene.

Det ligger store økonomiske gevinster i å organisere digitaliseringsarbeidet annerledes enn i dag. Mye taler for at en slik fusjonert enhet bør underlegges Finansdepartementet. Der vil presset på å skape raske gevinster være størst. Mens du leser dette, utvikles det funksjonalitet som staten allerede har utviklet eller anskaffet. Jeg tror det er stor risiko for at det nyopprettede ehelse-direktoratet lager rammeverk som allerede finnes hos Lånekassen eller Altinn.

Og nå skal Nav i gang igjen. Men manglende ledelse gjør at hjulet finnes opp en gang til. Gang på gang.

I valgkampen 2013 lovet statsminister Erna Solberg og statsråd Jan Tore Sanner å tilføre handlekraft og gjennomføringsevne til forvaltningen. På mange områder innfris løftet. Men på ett viktig felt står det sørgelig stille. Lederskap og handlekraft er fraværende. Digitaliseringen av offentlig sektor går med museskritt.

Utredningene er mange og lange. Men beslutningene er få og gjennomføringen svak. Prislappen for unnlatelsen er høy for borgere og næringsliv.

Riksrevisjonen konkluderer med at norske kommuner i liten grad har tatt i bruk teknologi for effektiv og brukervennlig saksbehandling.

Tiden er inne for å samle makt, penger og myndighet på færre hender for å sikre et koordinert og effektivt løp for en rask og omfattende digitalisering av offentlig sektor. Nasjonen forlot småkongeveldet for 1000 år siden. Det er på tide at det samme skjer i det offentlige It-Norge. Det trengs styring og ledelse.

Som leder i ulike teknologiselskaper har jeg i mange år fulgt arbeidet med å ta i bruk ikt i offentlig sektor. Jeg har lest rapporter, utredninger, og stortingsmeldinger. Mens teknologien gjør raske kvantesprang, står de politiske dokumentene fast i et uendret og overfladisk budskap. Honnørord som brukerorientering, samhandling, koordinering, fellesløsninger og innovasjon er gjengangere fra Bondevik II la frem sin digitale handlingsplan i 2005 via to stortingsmeldinger fra Stoltenberg II i 2006 og 2012 til Sanners «Digital Agenda» fra april i år.

Teknologien gir store muligheter for å omgjøre honnørordene til handling. Det blir med ordene. Vi sakker akterut i internasjonale undersøkelser som sammenligner landenes digitale modenhet.

Jeg vet at det finnes en bråte motforestillinger til løsningene jeg skisserer. Men tiden er inne for å tenke nytt. Mer av det samme innebærer bare at vi vil fortsette å sakke akterut. Borgere og næringsliv vil fortsatt bli påført store ekstra kostnader. Det har store negative konsekvenser for verdiskaping og velferd.

Torstein Harildstad, tidligere administrerende direktør i Software Innovation(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.