I Kristelig Folkeparti omtales stortingsvalgkampen i 2009 som en traumatisk opplevelse. Partiet klarte ikke svare tydelig på hva slags regjering partiet ville støtte. Ute på stand opplevde KrF-erne hvordan de mistet velgere i begge retning.

I det ene øyeblikket kom en velger som godt kunne tenke seg å stemme KrF, men ikke ville gjøre det fordi det kunne bety at Fremskrittsparti-leder Siv Jensen kunne bli statsminister.