Oslo tingretts dom 2. juli i Transocean-saken, hvor alle de tiltalte ble frifunnet, har ført til mye avisomtale og kritikk av Økokrim. Påtalemyndigheten har anket deler av dommen. Saken er altså ikke endelig avgjort, men det er noen sider ved den som det er viktig for meg å formidle nå:

En av de rådgiverne som var tiltalt, advokat Sverre Koch, er rettskraftig frikjent og anses dermed – som andre borgere som tiltales og frifinnes – som uskyldig i de anklagene som var rettet mot ham. Det er ingen avgjørende sammenheng mellom de utfordringene aktoratet har hatt med å få bistand fra skatteadvokater, og det forhold at påtalemyndigheten ikke anket frifinnelsen av ham. Men det er slik at i all strafferettspleie blir noen frifunnet. Og for han som for andre som frifinnes, beklager jeg som Økokrim-sjef den uleiligheten som er påført i forbindelse med straffesaken.

Det har vært fyldig omtale av at Sverre Koch anmelder påtaleansvarlig for straffesaken, førstestatsadvokat Morten Eriksen, til Spesialenheten for politisaker for å ha utvist grov uforstand i tjenesten (Dagens Næringsliv 18. juli). Det vil antagelig gå en tid før vi får Spesialenhetens konklusjon. I mellomtiden har jeg som leder naturligvis ønsket å gjøre meg kjent med anmeldelsen for å vurdere om det er opplysninger i den som tilsier umiddelbare endringer i vår videre håndtering av saken. Den vurderingen har måttet utstå: Spesialenheten for politisaker opplyser at Kochs anmeldelse ennå ikke er mottatt.

Det er ikke bare Økokrim som har vurdert saken annerledes enn det Oslo tingrett kom til, også Skatteetaten og andre domstoler har gjort det.

Et par eksempler:

l Polar Pioneer-forholdet handler kort sagt om at en oljerigg gjennom en rekke interntransaksjoner ble solgt til et annet selskap i konsernet mens den i åtte timer var tauet utenfor norsk sokkel. Skatteetaten fikk bare opplyst at riggen var solgt utenfor norsk beskatningsområde («the rig was located outside Norway and Norwegian taxjurisdiction»). Stavanger tingretts dom 4. februar 2005, som er rettskraftig, ga Skatteetaten medhold i at overdragelsen av oljeriggen skjedde innenfor norsk beskatningsområde og at det var grunnlag for beskatning. I straffesaken nå, kom Oslo tingrett (det vil si rettens flertall, de to fagkyndige meddommerne dissenterte) til det motsatte.

l Utbytte-forholdet handler kort sagt om et tilfelle av «gjennomstrømning». Et norsk selskap i konsernet utdelte et utbytte på drøyt 2,5 milliarder norske kroner til et dansk konsernselskap som noen dager senere sendte utbyttet videre til et konsernselskap på Cayman-øyene. Dagjeldende regler åpnet for skattefri utbytteutdeling til det danske selskapet dersom det var «virkelig rettighetshaver». Et sentralt spørsmål var om det reelt dreide seg om en formaløvelse for å få utbyttet ut uten å måtte betale skatt. Utbytte fra Norge til selskap på Cayman-øyene skulle den gang beskattes med 25 prosent skatt. Skatteetatens endringsligning i 2008 bygger på at transaksjonen utløste kildeskatt. Etter klage kom også Skatteklagenemnda i 2012 til at det var grunnlag for slik skatt. Selskapet bragte nemdas vedtak inn for retten, og Oslo tingrett kom så sent om 26. juni i år til at det var grunnlag for kildeskatt. I straffesaken, derimot, kom tingretten til at det ikke var grunnlag for kildeskatt.

Det er disse to forholdene, sammen med regnskaps-forholdet hvor anklagen går ut på uriktig verdisetting og avskrivning av «goodwill» for over tre milliarder norske kroner (et norsk selskaps regnskap skjulte etter vårt syn at seks rigger var solgt til Cayman-øyene til 2,9 milliarder norske kroner i underpris), som påtalemyndigheten nå har anket.

Økokrim ønsker å være en lærende organisasjon, og vi evaluerer alle våre straffesaker. Transocean-saken, som en spesielt stor og utfordrende sak, har selvsagt vært og vil bli gjenstand for slike gjennomganger hvor vi ser nærmere på hva som kunne vært gjort annerledes. Evalueringene avdekker som regel forbedringspunkter, det gjelder også denne saken. Ikke dermed sagt at vi er enige i all den kritikken som har kommet fra advokathold.

Noen har gitt uttrykk for at tingrettsdommen er et prestisjenederlag for Økokrim. Påtalemyndigheten hverken «vinner» eller «taper» saker. Men en kan si at det ligger prestisje i å forberede og presentere saker for domstolene med tilstrekkelig høy kvalitet. For meg som Økokrim-sjef er det også klart at det ville vært kritikkverdig dersom Økokrim ikke engasjerte seg i en slik sak og brukte ressurser på den da anmeldelsen kom til oss.

Vår vurdering er at denne saken ikke bør stoppe der den står nå. Derfor er deler av den anket.

Trond Eirik Schea, Økokrim-sjef(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.