Fedmekirurgi endrer funksjonen til fordøyelsessystemet ved at magesekken gjøres mindre og deler av tarmen kobles ut. Den som er operert, må endre kostholdet og begrense matinntaket resten av livet, og opptak av næring fra mage og tarm blir redusert. Samlet gir dette rask og stor vektreduksjon.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) har innhentet all tilgjengelig forskning om langtidseffekter av fedmekirurgi og oppsummert resultatene. Oppsummeringen viser at fedmekirurgi kan gi et betydelig vekttap, redusere forekomst av diabetes type 2 og gi tilbakegang av høyt blodtrykk. Det er usikkert om dødeligheten påvirkes.
Operasjonene har også en skyggeside, som etter vår mening er for lite vektlagt og for dårlig kommunisert. I oppsummeringen fra Kunnskapssenteret kom det frem at forskere i liten grad kartlegger uheldige og uønskede effekter av inngrepet. Svenskene registrerer imidlertid hvordan det går med alle som blir der. Noen av disse er svært alvorlige og krever at pasienten opereres på nytt. Vi har enda mindre oversikt over bivirkninger på lang sikt, og har heller ikke lagt opp til å registrere dette på en systematisk måte i Norge. I en studie fra Aker sykehus oppga en tredjedel av de fedmeopererte å ha eller å ha hatt bivirkninger etter fem år. Det var kroniske smerter, lav blodprosent, behov for gallekirurgi, magesår, kronisk utmattelsessyndrom, brokk eller urinstein. Når vekten raser nedover, får dessuten omtrent halvparten av pasientene behov for plastisk kirurgi for å korrigere store hudfolder.
I et etisk perspektiv er fedmekirurgi kontroversielt. Kirurgisk fjerning og endring av velfungerende organer bryter med helsetjenestens tradisjonelle oppgave: å gjenopprette normal funksjon i organer, funksjoner og prosesser. Er det riktig å bruke kirurgi på friske organer for å fremtvinge adferdsendring?
Fedmekirurgi er tilbudt i offentlig helsetjeneste siden 2004. Mens i underkant av 100 personer ble operert i Norge i 2004, ble tilsammen rundt 3000 operert i 2012, hvorav 2000 i offentlig helsetjeneste. Dersom operasjonsfrekvensen holder seg på samme nivå som i 2012, betyr det at hver 20. nordmann vil bli fedmeoperert for å gå ned i vekt. Om vi forutsetter at komplikasjoner forekommer like hyppig i Norge som i Sverige, vil nærmere 100 personer årlig bli påført en alvorlig komplikasjon i tilknytning til inngrepet. Det maner til ettertanke at et så omfattende inngrep, som har livslange konsekvenser for den enkelte, utføres så hyppig og er innført i helsetjenesten uten en omfattende, forutgående vurdering. Vi undres om et legemiddel med en slik risikoprofil i det hele tatt ville blitt godkjent for bruk på pasienter.
Anslagsvis 90.000 nordmenn har sykelig fedme og oppfyller kravene til å få operasjon betalt av det offentlige. Skal de tilbys operasjon alle sammen? Selv om kirurgi er vist å være det mest effektive tiltaket for å oppnå vekttap hos den enkelte pasient, mener vi at kirurgi ikke kan være en vesentlig del av løsningen på den store folkehelseutfordringen som overvekt og fedme representerer. Vi er bekymret for om den sterke og ensidige satsingen på å bygge opp et tilbud om kirurgisk behandling har bidratt til å svekke motivasjonen for å satse på og utvikle andre strategier. Vi etterlyser en systematisk satsing på utbygging og evaluering av ikke-kirurgiske tiltak, også i offentlig helsetjeneste, og en kraftfull satsing på forebyggende tiltak.
Helse – og uhelse – skapes utenfor helsetjenesten. Vi lever i et fedmefremmende samfunn, og individ og samfunn må dele på ansvaret for å holde vekten. Så langt har det hovedsakelig vært appellert til enkeltpersoner om vektkontroll. Det har fungert dårlig, både i Norge og i resten av verden. Vi mener at Norge bør sette seg som mål å være blant de første land i verden som snur fedmeepidemien – med andre tiltak enn kirurgiske instrumenter. Slik kan vi forebygge at nye generasjoner av barn og unge lider av fedme og sikre bedre helse for alle.
Magne Nylenna, direktør Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Camilla Stoltenberg, direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.