Oljebremsen er her. Bare siden juni har oljeprisen falt med 50 dollar fatet, og fremover venter vi vesentlig lavere priser enn for bare kort tid siden.

Norsk sokkel er moden, med færre store utbygginger, men nedturen forsterkes av oljeprisfallet, skriver artikkelforfatteren. Her fra Kvitebjørnplattformen i Nordsjøen.
Norsk sokkel er moden, med færre store utbygginger, men nedturen forsterkes av oljeprisfallet, skriver artikkelforfatteren. Her fra Kvitebjørnplattformen i Nordsjøen. (Foto: Øyvind Hagen/Statoil)
Oljebremsen treffer oss dobbelt. På den ene siden vil mange år med stadig økning i forholdet mellom våre eksport- og importpriser (bytteforholdet) avløses av nedgang. Et positivt prisbidrag til nasjonalinntekten vil snus til et negativt. Lønnsveksten vil måtte dempes. Statens oljeinntekter vil avta og oljefondet – og dermed innfasingen av oljepenger – vil vokse tregere enn før.

Viktigere er at etterspørselen fra oljevirksomheten vil avta (figur). Hovedårsaken er at norsk sokkel er moden, med færre store utbygginger, men nedturen forsterkes av oljeprisfallet. I oktober anslo regjeringen en årlig reduksjon i etterspørselen herfra lik 0,4 prosent av Fastlands-BNP. På kort sikt blir fallet større. Vi anslår at oljeinvesteringene minst kuttes med en firedel til 2017. Dermed ligger det an til BNP-vekst under trend og flere ledige fremover.

Når farten avtar er pengepolitikken (renten) førstelinjeforsvaret. Mens Norges Bank i september varslet uendret rente ut neste år, og deretter gradvis økning, tror vi sentralbanken i dag vil angi en svært høy sannsynlighet for rentekutt i 2015. Vi anslår at renten kuttes med en kvart prosentenhet før neste sommer. Vi er ikke alene. Halvparten av analytikerkorpset venter 1–2 rentekutt neste år, markedet priser inn det samme.

Likevel er det ikke så åpenbart at rentekutt er rett respons på oljebremsen. Litt grovt sagt virker renten gjennom følgende kanaler:

  • Et uventet (stort) rentekutt vil svekke kronen.
  • Lavere rente vil senke bedrifters og husholdningers løpende renteutgifter og øke deres kjøpekraft.
  • Lavere rente vil stimulere bolig- og låneetterspørselen og aktiviteten i bygg og anlegg. Øvrige investeringer påvirkes imidlertid lite.

Oljebremsen fordrer at deler av leverandørindustrien gradvis vris over mot andre områder eksponert for utenlandsk konkurranse. Dette krever utvikling av nye produkter, gjenvinning av tapte markedsandeler og en kostnadsutvikling mer på linje med andre land. Høyere ledighet vil bidra til dette. De ingeniørene som mister jobben i oljen kan få ny jobb i bransjer med lavere lønnsevne.

Vi skal prise oss lykkelig over at vi – tyve år etter vårt EU-nei – fortsatt har vår egen valuta. Kronefallet gir betydelig drahjelp når vi med vårt høye kostnadsnivå skal konkurrere på nye arenaer. Et rentekutt vil slik sett gi mer drahjelp. Haken er at valutamarkedet er en lite lojal alliert. Visst kan kronen falle både 10 og 15 øre mot euro om Norges Bank skulle kutte i dag, men all erfaring tilsier at slike utslag kan være kortvarige. Om en uke kan virkningen være borte. At kronen allerede er svak understøtter dette.

De øvrige virkningene vil være mer varige. Men det virker unektelig litt underlig å møte et behov for omstillinger og lavere lønnsvekst med å stimulere etterspørselen i skjermet sektor. Dertil mener både Norges Bank og Finanstilsynet at veksten i boligpriser og husholdningsgjeld allerede er i høyeste laget. Enda mer gjeld vil øke sårbarheten dersom de omstillingene som kommer blir tøffere og/eller mer langdryge enn vi nå tror. Riktig nok kan denne effekten dempes ved å pålegge bankene økte kapitalkrav og/eller stramme til reglene for låneutmåling, men da forsvinner jo også noe av poenget med å kutte.

Endelig betyr mer stimulans fra pengepolitikken mindre rom for stimulans fra budsjettpolitikken. Og der førstnevnte virker generelt og tildels uønsket, kan sistnevnte spisses mot tiltak som letter omstillingene og får ned næringslivets kostnader, som arbeidsmarkedstiltak, eksportstøtte og infrastrukturinvesteringer. Derfor bør også regjeringen forberede egnede tiltak til bruk om krisen forverres.

Konklusjonen er ikke hugd i stein. Hvis kronekursen skulle styrke seg betydelig, og/eller hvis boligpriser og kreditt skulle dempes mer enn ønsket, kan lavere rente likevel være riktig. Likeledes bør det reageres om forventet inflasjon avtar mye. Og, for ytterligere å betone hvor trøblete dette er, må beslutningene baseres på anslag, ikke hva bakspeilet viser. Siden vi faktisk venter rentekutt, tror vi følgelig også at Norges Bank vil veie argumentene annerledes.

Samlet sett synes likevel det beste Norges Bank nå kan gjøre er å holde hodet kaldt, la nedkjølingen virke, og heller overlate arenaen til budsjettpolitikken.

Øystein Dørum, sjeføkonom i DNB Markets

Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.