I et oppslag i DN 2. juni kan man lese at Oslo arkitekturtriennale og de fire største eierne og brukerne av de nye byggene i Barcode-rekken i Bjørvika etablerer samarbeid, med sikte på å gjøre området attraktivt og populært. Det er et bra tiltak. Sentralt står det såkalte bygulvet. Ambisjonen er at det skal bidra til godt byliv for Oslos befolkning.
Jeg tillater meg å komme med et tips i den anledning, basert på feltarbeid på Grønland og Tjuvholmen med byromsbruk i fokus: Ta turen over jernbanesporet. Området på den andre siden sliter riktignok med et frynsete rykte. Etter Barcode-standard er det også arkitektonisk og estetisk temmelig usexy. Men om man klarer å se forbi disse forholdene, er det mange lærdommer å ta med seg fra Grønland. I norsk sammenheng er Grønlands torg og Smalgangen usedvanlig mangfoldige og vitale byrom.
I byutviklingssammenheng er såkalt finmasket funksjonsblanding gjerne mantraet når temaet er byliv. Det er godt ivaretatt på Grønland. Her er boliger og et variert handels- og servicetilbud rettet mot en mangslungen befolkning. Mange sivile foreninger og offentlige institusjoner holder også hus her og bidrar til mangfoldet av brukere.
På Grønlands torg foregår det mye: Politisk og religiøs aktivitet, markeringer, pengeinnsamling til veldedige og humanitære formål, medlemsverving til miljøorganisasjoner og andre foreninger, bladsalg, tigging, salg av telefonkort, utdeling av reklameinfo for spisesteder i området med mer. I Smalgangen gir vareutstillinger og salgsboder den lille gatestubben et uformelt markedspreg. Begge er byrom som også har et stort innslag av rekreative aktiviteter. Mange brukere har gjort byrommene til sine og slik skapt et sted, ikke bare en destinasjon.
En konsekvens av alle disse aktivitetene, og enkelte andre faktorer som benker plassert mot hverandre, er at ukjente prater med hverandre. Vi nordboere er ikke verdensmestre i det. Vi trenger anledninger eller omstendigheter som åpner opp for og inviterer til denne typen samhandling. Slike finnes det mange av på Grønland. Mye av aktiviteten i byrommet innebærer at de som står bak henvender seg til andre brukere. Slik eksponerer de også seg selv for kontakt fra ukjente. Felles oppmerksomhet rettet mot folk som diskuterer, mot spontane og improviserte aktiviteter eller rikholdige vareutstillinger på gateplan, innbyr også til samhandling og prat. Videre har gjengangere som den gamle og skrøpelige og den alkoholiserte lite sosial anseelse å tape på å ta kontakt med og bli kontaktet av ukjente.
Mange begrensninger på bruk, redusert brukermangfold og strengt fokus på fysisk og visuell orden, gjør at disse anledningene og omstendighetene nesten ikke finnes i byrommet på Tjuvholmen. Resultatet er at det omtrent ikke er noe samhandling mellom ukjente utover det helt flyktige.
Offentlig tilgjengelige, fysiske rom er blant svært få arenaer i samfunnet der ansikt-til-ansikt-kontakt og -kommunikasjon mellom et mangfold av individer og grupper kan finne sted. En ledende samfunnsforsker mener det viktigste det å samhandle med ukjente i det offentlige rom kan lære oss, er at vi kan handle sammen uten å måtte være like. Erkjennelsen av det kan gjøre oss til mer modne politiske aktører, såvel som mer kosmopolitiske og tolerante personer. Betingelsene for slik læring er adskillig bedre på et sted som Grønland enn Tjuvholmen.
Om ikke denne argumentasjonen overbeviser, er det er også andre, mer umiddelbare og konkrete sider ved samhandling mellom ukjente. Noe av det som gjør byrom løse og ledige, uforutsigbare og dynamiske, er at man ikke alltid er istand til å kontrollere fysisk distanse til andre mennesker og hvordan og med hvem man vil samhandle. Antallet ikke-planlagte og uregulerte møter mellom ukjente bidrar til å gjøre Grønlands torg og Smalgangen vitale og spennende. Slike byrom tiltrekker seg mange mennesker. Og da kommer det flere til: Det som trekker mennesker til byrom, er først og fremst andre mennesker. Grønland har kvaliteter Barcode og Fjordbyen kan trenge om løfter som «Fjordbyen for alle» og «variert folkeliv» skal bli mer enn retorikk. Nærheten til Bjørvika gjør også at beboerne på Grønland og i Gamle Oslo ellers bør regnes som en viktig brukergruppe. At et bredt nedslagsfelt i befolkningen òg betyr et større kundegrunnlag for handel og næringsliv, bør være en hyggelig bonus for eierne.
Sverre Bjerkeset, sosialantropolog og urbanist
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.