I utkanten av Chicago, markedsliberalismens arnested, var det ingen grunn til å planlegge søndagsmiddagen. Vi kunne når som helst svippe innom matbutikkene for å kjøpe det vi ønsket. Skulle vi ha lokale grønnsaker, derimot, gikk vi på bondens marked i Evanston, og bondens marked hadde kun lørdagsåpent.
På bondens marked er det lett å forklare at utvidede åpningstider kan gi lavere reallønn. Tenk deg at du selv er en av potetselgerne, og at det blir tillatt med salg også søndager. Dersom de andre bøndene fortsetter med å holde søndagsstengt vil du selv kunne tjene ekstra godt på å være alene med åpen bod søndag. Slik kaprer du alle kundene som utsetter handelen til søndag, på bekostning av dem som kun selger lørdager. Etterhvert vil også de andre selgerne bli tvunget til de samme forlengede åpningstidene. Det totale salget vil derimot ikke dobles, siden de som nå handler søndag, ellers kunne handlet lørdag. Totalt sett øker arbeidstiden mer enn inntektene, så lønn per time går ned.
Bondens marked kan virke som en forenklet modell av et mer komplisert norsk næringsliv, men mekanismen er gjerne den samme. Den første bedriften med utvidede åpningstider vil få et konkurransefortrinn, og de andre kan se seg nødt til å følge etter.
Behovet for mer arbeidskraft kan øke sysselsettingen, noe som vil være gunstig i den grad arbeidsløshet er en bekymring. I andre land har sysselsettingen økt rundt fem prosent i de næringer som er blitt deregulerte. Men søndagsarbeid er lite attraktivt for andre enn studenter og deltidsarbeidende, og forskning har vist at det først og fremst er slike grupper som vil jobbe mer med søndagsåpent. Tilbud om deltidsarbeid kan være fristende for studenter, men samfunnsøkonomisk kan det likevel være lurt å holde studietiden nede.
Isolert sett skulle en tro at økt etterspørsel etter arbeidskraft vil øke lønnen. Men i så fall ville bedriftenes profitt sunket dramatisk, siden de må ansette flere og samtidig betale mer per time. Når profitten blir truet, kan bedriftene reagere på forskjellige måter. Én mulighet er å øke prisene, slik at det blir kjøperen som til slutt må betale for de økte kostnadene. En annen mulighet er at noen bedrifter går konkurs eller forlater markedet. I så fall vil konkurransen synke og de gjenværende bedriftene vil kunne sette høyere priser. En tredje mulighet er at timelønnen må presses ned, slik det skjedde på bondens marked i eksempelet over.
For alle disse tre mulighetene så går altså reallønnen og kjøpekraften ned.
Partiet Venstre foreslår at kommunene selv burde få bestemme åpningstidene. Men kommuner konkurrerer på lignende måte som bedrifter. Den første kommunen med utvidede åpningstider vil kunne trekke aktivitet og kjøpere fra andre kommuner. For å møte konkurransen, må også nabokommunene utvide åpningstidene, selv om de alle kunne tjent på et generelt forbud. Konkurransen mellom distriktene gjør det vanskelig å lære systematisk av kommunale eksperimenter, slik jeg anbefalte i min forrige kronikk.
Dersom distriktene likevel ender opp med forskjellig politikk, slik det har skjedd i Nederland, vil bedriftene med utvidede åpningstider kunne øke prisene uten å miste konkurransefortrinnet. Forskjellige åpningstider kan – som det meste annet som gjør bedriftene forskjellige – redusere konkurransen og behovet for å holde prisene nede. I Quebec har utvidede åpningstider økt prisene i de store butikkene, mens de små har måttet redusere prisene for å kunne konkurrere.
Den totale omsetningen kan likevel øke. For mens noen kjøpere vil handle søndag istedenfor lørdag, vil tilgjengeligheten gjøre det fristende å øke antall kjøp.
Empiriske undersøkelser fra andre land har vist at næringer med søndagsåpent kan øke omsetningen rundt fem prosent. Tallet er trolig høyere for typiske turiststeder midt i sesongen. For en gitt inntekt vil økt søndagshandel gå på bekostning av sparing eller kjøp av andre varer og tjenester som ikke får endret åpningstidene. Dermed kan etterspørselen synke for teater, kino, personlige trenere og boliger, og med mindre etterspørsel kan prisene på alle disse godene falle.
Nå er vel kanskje disse effektene først og fremst interessante for økonomer. Kristelig Folkeparti og andre motstandere av søndagsåpent har isteden vært mest opptatt av at det kan gå utover tradisjonelle søndagsaktiviteter. I Amerika har søndagsåpne butikker ført til færre besøkende i kirker, lavere kollekt, og noe større alkoholmisbruk blant dem som ikke lenger går i kirken. Nå skal vi være forsiktig med å tro at vi ville fått de samme effektene i Norge, men det er ikke tvil om at utvidede åpningstider vil gjøre søndager litt mer lik andre dager. I USA prater vi jo ikke om «helg», bare om ukeslutt (weekend).
Bondens marked i Evanston holder fortsatt stengt søndager.
Bård Harstad, professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo. Twitter: @bardharstad
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.