De siste månedene har finansministeren, Konkurransetilsynet og flere eksperter stilt seg kritiske til konkurransen mellom drivstoffkjedene i Norge. Faktum er at prisene faller og konkurransen mellom aktørene er intens.
I DN sist fredag går tre akademikere fra NHH så langt som å kalle prisene våre kartellpriser og monopolpriser, det er tøv. Konkurransetilsynet finner ikke holdepunkter for ulovlig prissamarbeid, og når kundene merker hyppige prisvariasjoner skyldes det konkurranse, ikke kartellvirksomhet.
I debatten rettes tre anklager mot bransjen vår: Drivstoffprisene i Norge er høye, drivstoffprisene burde ha falt mer som følge av prisfall på råolje, og det foregår stilltiende priskoordinering mellom kjedene når prisene løftes.
Høye drivstoffpriser skyldes ikke bensinstasjonsselskapene. Cirka 90 prosent av drivstoffprisen er utenfor vår kontroll. En liter bensin kostet i snitt 14,80 på Statoil-stasjonene i juli. Da betalte kundene 8,80 i veibruksavgift, CO2-avgift og moms. Kunden betalte 4,40 kroner for å dekke kostprisen vi har betalt til raffineriet og 1,60 kroner i bruttomargin til oss.
Dette betyr ikke at vi hadde 1,60 per liter i fortjeneste. Selskapenes bruttomargin må dekke norske lønninger, båtimport, tankbildistribusjon og et landsdekkende nettverk av drivstoffterminaler og bensinstasjoner.
Det siste året har prisen på nordsjøolje falt med 52 prosent i dollar, 37 prosent i norske kroner. Pumpeprisen på bensin og diesel har falt rundt 50 og 70 øre. Mange lurer på hvorfor pumpeprisen ikke har falt mer.
Forklaringen er at avgiftene er uendrede og at bensinstasjonskjedene ikke kjøper billig råolje, vi kjøper dyr diesel og bensin. Mens råolje falt 37 prosent falt vår kostpris på bensin med 11 prosent. Etterspørselen globalt overstiger tilbudet av drivstoff, derfor har drivstoffmarkedet høyere priskurver enn råoljemarkedet. Perioden med fallende råoljepris har gitt økte marginer for oljeraffineriene, utviklingen er ikke den samme for norske bensinstasjonsselskaper.
Enkelte omtaler det som et særnorsk fenomen at bensinstasjonsselskapene løfter prisen samme dag når prisene har falt til et nivå der vi ikke lenger tjener penger. Dette er normalt. I Norge skjer det to ganger i uken, i Danmark hver dag. I Sverige skjer det også, men sjeldnere.
De som følger bensinstasjonsbransjen i Norge vet at den kjennetegnes ved priskrig, stasjonsdød, effektivisering og nedbemanninger. Nordmenn bruker stadig mindre av inntekten på drivstoff, andelen har falt i 23 år. De to største drivstoffkjedene i Norge, Statoil og Shell, er nylig solgt av eiere som ser etter bedre avkastning. Vår fortjeneste skapes med små marginer på milliarder av liter.
Thomas Støkken, visepresident, Statoil Fuel & Retail Norge
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.