Andelen kvinnelige jurister som blir invitert inn på eiersiden som partnere i de større norske advokatfirmaene, har stått på stedet hvil de siste 20 årene. I mellomtiden har andelen kvinner blant uteksaminerte jurister økt til 70 prosent.
En gjennomgang av de fem største advokatfirmaene i Norge viser at:
Kvinner utgjør om lag ti prosent av advokatpartnerne. Samtidig utgjør kvinneandelen i underkant av halvparten av juristene under partnernivået.
Samlet partnerandel i disse firmaene er om lag en tredjedel.
Det betyr at mens henimot halvparten av de mannlige juristene er partnere, er det tilsvarende forholdstallet for kvinner en tiendedel.
Det er naturlig å spørre om dette representerer en bærekraftig utvikling. Det gjelder både utad mot dem som etterspør tjenestene, og av hensyn til den interne utviklingen av advokatbedriftene.
Det er rett og slett overraskende at advokatfirmaene ikke ser den forretningsmessige verdien i et større mangfold på partnersiden.
Fra et klient- og oppdragsgiverperspektiv er det verdifullt å ha bredest mulig tilgang til og direkte kontakt med de beste innenfor advokatverden. Partneradvokatene leder utførelsen av oppdragene, og det er deres råd oppdragsgiverne lener seg mot. Blant de beste finnes naturlig nok kvinnelige advokatpartnere. De er bare så få i forhold til sine mannlige kolleger.
Sett fra eget ståsted som tidligere sjefjurist i Hydro er erfaringene med kvinnelige advokatpartnere strålende. Også karriereutviklingen blant kvinnelige jurister i Hydro bekrefter et stort lederpotensiale blant kvinnelige jurister. Et titall er blitt sjefjurister, både nåværende og foregående i Hydro. Noen har inntatt ledende stillinger utenfor den juridiske arena både i og utenfor Hydro.
Vi ser frem til en utvikling som øker tilfanget av kvinnelige partnere som kan påta seg oppdrag. Også andre, herunder valgkomiteer i offentlige og private selskaper, ville nok verdsatt et økt utvalg innenfor denne advokatgruppen.
Store engelske advokatfirmaer begynner i økende grad å erkjenne verdien av å invitere kvinner inn på partnersiden begynner, ifølge en artikkel i Financial Times 28. november 2014. For eksempel utnevnte det anerkjente advokatfirmaet Linklaters i London flere kvinnelige enn mannlige partnere i 2013. Samtidig refererer artikkelen til undersøkelser som viser at mange yngre kvinnelige jurister legger vekt på at det er kvinnelige rollemodeller blant partnerne. Advokatfirmaene ser etterhvert dette som nødvendig for å kunne tiltrekke seg og beholde de beste talentene.
Verdien som de setter på kvinnelige jurister, avspeiles i at begynnerlønnen visstnok kan være 30 prosent høyere enn for menn.
Godt mer enn halvparten av de spurte kvinnene hadde et sterkt ønske om å bli partnere. Selv om tallet er noe lavere enn for menn, viser dette at det ikke er noe i veien med ambisjonene. Undersøkelsene viser også at dobbelt så mange kvinner som menn mener at fleksibel arbeidstid er av avgjørende betydning. Det kan se ut til at det engelske advokatmarkedet er i ferd med å tilpasse seg disse behovene ut fra forretningsmessige motiver.
Advokatbransjen i Norge er på samme måte som i England, blitt svært spesialisert. Arbeidet i sjiktet under partnernivået kan kanskje sammenlignes med en systue der det sitter mange særdeles dyktige kvinnelige og mannlige juridiske håndverkere som syr målsøm i form av bl.a. juridiske utredninger og avtaleutkast. Dette arbeidet er viktig og nødvendig for at advokatkontorene skal kunne levere tjenester. Men skredderne som tar målene og utformer mønstret sammen med klientene, er hovedsakelig partnerne.
Partnerskap gir ikke bare økonomisk deleierskap, men også utviklingsmuligheter ved økt innsikt i og kompetanse omkring forretningsmessige forhold som erverves gjennom utvidet kontaktflate.
Det ville overraske om ikke også mange av de dyktige kvinnene i norsk advokatverden ønsker å se «landet bortenfor systuene».
I møte med en ung, energisk advokatfullmektig forleden spurte jeg direkte om hun hadde slike ambisjoner. «Så klart; men her i huset…», svarte hun mens hun himlet med øynene, «…er det jo liten forståelse for at det også må la seg kombinere med å ha familie og barn».
Få arbeidsliv i verden er bedre tilrettelagt for å kombinere karriere og barn enn det norske. Så gjenstår det å se hvor lenge manglende forståelse vil dominere over forretningsmessige muligheter.
Odd Ivar Biller, tidligere sjefjurist i Norsk Hydro
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.