Interessen for grønne næringer er økende. I dag er norskekysten utsatt for miljøbelastninger fra gjødselproblemer assosiert med fiskeoppdrett, avrenning av næringssalter og partikler fra landbruk og tettsteder.
Mens Yara produserer gjødsel til ny fôrproduksjon, forurenses kysten med de samme stoffene. Her fører overgjødslingen til oppblomstring av problemalger, nedslamming og redusert vannkvalitet. Men såkalte integrerte oppdrettsformer, der ulike arter kan leve på avfallsstoffene fra hverandre, kan bli løsningen. Slik resirkulering er grunnlaget for naturens egne bærekraftige kretsløp. Dyrking av tare og andre alger er helt i startfasen, men ett er sikkert: plantene trenger næring. Storstilt taredyrking vil kunne utnytte de tonnevis av næringssalter som slippes ut fra fiskeoppdrett. Slik dyrking vil både gi bedre vannkvalitet og levere varer samfunnet trenger.
Økte partikkelkonsentrasjoner kan også bli en ressurs. Organiske partikler er god mat for blåskjell, sekkedyr og andre skapninger. Både tang, tare og filtrerende dyr har rask vekst og kan utnyttes til en rekke produkter, både knyttet til matvareindustri, husdyrfôr, fiskefôr, helsekost, farmasi og kosmetikk. Ved å utnytte disse ressursene vil både vannet renses, råstoffer resirkuleres, og et miljøvennlig og kortreist alternativ til importert soya fra Sør-Amerika er på bena.
Vi kan bidra til å bremse raseringen av Brasils regnskoger ved å dyrke våre egne regnskoger – under vann.
Tare og filtrerende dyr ligger også lavt i næringskjedene, noe som medfører mindre energitap enn for eksempel fisk (80-90 prosent av energien går tapt på hvert trinn oppover i næringskjedene). Både tare, tang og dyr som lever av å filtrere vannet kan dyrkes etter enkle driftsmetoder, for eksempel på tau fra flottører, gjerne i vannmasser med mye næring og partikler, og kan omkranse oppdrettsanlegg for fisk. Marinbiologi kan sammen med andre mer samfunnsøkonomiske kunnskaper bidra til verdiskaping på naturens premisser i en tid da «grønn», «bærekraftig», «kortreist» og «godt omdømme» er nøkkelord for innovasjon.
Men det er mer. Langs store deler av Nord-Norge har kråkeboller beitet ned tareskogene, og medført rene ørkener. Uten tareskog og fotosyntese forsvinner også fisk og nesten alt annet dyreliv. Men også kråkebollene er en potensiell ressurs. Beregninger fra Norsk institutt for vannforskning (Niva) antyder at det finnes nærmere 80 milliarder kråkeboller i Nord-Norge, så her er nok å ta av. Rogn fra kråkeboller har høy markedsverdi i mange land, blant annet som sushi. Kontrollert høsting kan gi grunnlag for ny næring, og samtidig bidra til gjenvekst av tareskog. De beste kråkebollene finnes helt oppe i fjæra, og det utredes nå nye høstingsstrategier for en bærekraftig kråkebolleindustri i Norge.
Erfaringsmessig er det ikke lett å starte opp nye næringer, og det er opplagt utfordringer knyttet til slike innovasjoner – både biologiske, tekniske, økonomiske og arealmessige løsninger må på plass. I Norge har vi imidlertid lang erfaring fra fiskeoppdrett og offshorevirksomhet som kan brukes til å utvikle gode tekniske løsninger. Å gjøre problemer om til muligheter synes som klare vinn-vinn-prosjekter, og i tillegg vil slike virksomheter gi økosystemtjenester også utover rensing av kystvann og kortreiste produkter. Ny tareskog vil binde CO2, og gi skjulesteder for fiskeyngel der slike nå ikke finnes. Taredyrking vil dermed også styrke produksjonen av villfisk langs kysten og støtte både fiskeri og turistnæring.
Forsøkene med taredyrking og kråkebollehøsting fortjener større oppmerksomhet. Det er krevende å sette i gang ny virksomhet, men hvis grønne næringer klarer å etablere seg langs kysten er det sannsynlig at andre nye kreative og miljøvennlige løsninger vil se dagens lys.
Hartvig Christie, seniorforsker marin biologi, Wenting Chen, forsker miljøøkonomi, Niva
Les også:
Hun ble "alltid nummer to" på jobbintervjuer. Så startet hun nettbutikk: Inspirert av Midelfart og Reitan
– Det går jo ikke an: Verdien økte mens kursene sank
Slik kan det gå når Monica Mælands smilefjes møter Martin Kolberg: Smiliehørningen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.