I ukene etter det mislykkede kuppforsøket i Tyrkia 15. juli, har president Recep Tayyip Erdogan og regjeringen gjennomført en klappjakt på de ansvarlige. Umiddelbart pekte Erdogan på sin erkefiende, den islamske predikanten Fethullah Gülen, som hovedarkitekt bak kuppet, noe Gülen hardnakket benektet. Tusenvis av Gülen-tilhengere er blitt arrestert, men trolig mange andre også.
En omfattende, og man kan håpe, rettferdig rettsprosess fremover, vil gi inngående informasjon om motivene og bakgrunnen for kuppforsøket. Men litt vet man.
- Hvem sto bak kuppet?
Det synes klart at mange av kuppmakerne er Gülen-tilhengere, men det er ikke lagt frem avgjørende bevis for hvem som ga ordre til kuppet. Bruk av tortur har gjort at mange av tilståelsene har begrenset verdi, ifølge Amnesty. Mange vitnemål peker imidlertid mot Gülen.
Sjef for generalstaben, Hulusi Akar, hevder at kidnapperne hans tilhørte Gülen-nettverket og at de foreslo for ham at han kunne få snakke direkte med Fethullah Gülen på telefon. Samtidig har Akars viktigste rådgiver sagt at han tilhørte bevegelsen og at Gülen sto bak kuppet. Tilståelsen skal imidlertid ha kommet etter bruk av tortur.
Samtidig er det opplyst at 40 prosent av generalene og admiralene er blitt sparket som følge av kuppet. Det svekker fortellingen om at kuppet var bare et Gülen-plott og gjennomført av et lite antall militære.
Tyrkiske myndigheter krever å få Fethullah Gülen utlevert fra sitt eksil i USA og vil ha ham stilt for retten. Så langt har ikke amerikanske justismyndigheter villet etterkomme kravet.
- Hvorfor ble kuppet gjennomført?
Gülen-organisasjonen har operert i Tyrkia i over tre tiår. Fethullah Gülen støttet militærkuppet i 1980 og hans folk skal deretter kunne lettere gjøre karriere i det militære. Gülen-generasjonen har nå nådd seniornivå. Gradvis har Gülen og hans tilhengere sikret seg militære topposisjoner, men også i politi, justisvesen og i utdanningsvesen. Påstanden har vært at dette er blitt et nettverk – en parallell stat – som ikke jobber for regjeringen, men for Fethullah Gülen.
Den utløsende årsak til kuppet skal være at 600 sentrale Gülen-folk ble varslet om at de ville bli avslørt og sparket fra det militære på et tillyst møte i det øverste militære råd i slutten av juli. Dette er bakgrunn som myndighetene har gitt tyrkisk presse og som har troverdighet.
- Hvor farlig er Gülen?
Bevegelsen opererer som et hemmelig nettverk og Fethullah Gülen gir svært sjelden intervjuer fra sitt eksil i Pennsylvania.
For tilhengerne er Gülen en progressiv, tolerant islamsk tenker som leder en grasrotorganisasjon under navnet Hizmet. Den prioriterer utdannelse og arbeider for å motarbeide radikalisering i den muslimske verden. En tidligere CIA-topp, Graham Fuller, har forsvart Gülen helt siden 2006. Han mener Gülen nettopp er en type moderat islamsk stemme som USA burde støtte, slår han fast i intervju forleden med Foreign Policy.
For hans fiender er Gülen en sektleder og leder av en terrororganisasjon som ville kaste regjeringen i Ankara. En tidligere alliert av Gülen gjennom 30 år, men som brøt med ham for fem år siden, er Latif Erdogan (har ingenting med presidenten å gjøre). I et ferskt intervju med avisen Vatan, og gjengitt i MiddleEastEye.net, gir han et interessant innblikk i bevegelsen.
Latif Erdogan forteller at han brøt med Gülen fordi han innså at lederen ikke lenger ville spre budskapet om ærlighet og ukorrupthet i offentlig liv, men stille seg i direkte opposisjon til Tyrkias sittende regjering. I begynnelsen var ideen å utdanne folk i religion og moral, nå ville Gülen bli en politisk leder som kunne styre Tyrkia.
Fortellingen passer godt inn i president Erdogans påstander om kuppforsøket. Men hele kupphistorien er langt fra fortalt.
Sverre Strandhagen er kommentator i Dagens Næringsliv
sverre.strandhagen@dn.no (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.