Siden den genierklærte originalen Hans Gude Gudesen fra Fredrikstad og de britiske turbo-kapitalistene Thomas Fussell og Robert Keith feiet inn i investormarkedet med nyskapningen Opticom på midten av 1990-tallet, har praten gått.
Er dette en trio som står bak et avansert lureri av naive norske investorer? Eller står Fussell, Keith og Gudesen for noe helt genialt, men snublet litt på veien?
Det siste året har det vært relativt stille rundt Opticom-gründeren og de to veltalende herrene fra City. Opticom-aksjen har siden høsten 2002 pendlet mellom 60 og 100 kroner.
Da var det langt mer action i 1999-2000. Det toppet seg vinteren 2000 da aksjen var oppe i 2500 kroner. For mange som kjøpte, ble fallet hardt. Nybegynnere ble fristet til å putte både sparepenger og lånte midler i aksjen som så ut til å gå til himmels.
Andre har derimot tjent store penger på det som har vært en av de mest spekulative aksjene på Oslo børs.
Det var da it-giganten Intel fikk øynene opp for det norske teknologiselskapet at det virkelig tok av.
Intel, som leverer minnebrikker til de fleste pc-er i verden, investerte over 47 millioner kroner i den norske teknologien i november 1999.
Men etterhvert viste det seg at Intel ikke var så ivrig likevel. Nylig ble det klart at Intel ikke vil legge inn mer penger i Opticoms svenske forskningsselskap, Thin Film Electronics. Intel vil heller forske på polymérteknologi alene riktignok med basis i Opticoms teknologi.
Nyheten sist uke om at Opticom trolig vil legge ned hele den svenske forskningsvirksomheten slo ned som en bombe. Opticom-aksjen falt som en sten, og det ble innført børspause. Oslo Børs undersøker om Opticom har brutt informasjonsplikten igjen.
Samtidig klør investorene seg i hodet. Hva innebærer det at Opticom-toppene legger ned virksomheten i Sverige? Ble den kostbare polymérfabrikken i Linköping bygget opp basert på Intel-avtalen alene?
Å satse på én hest var kanskje ikke det lureste.
Dette betyr isåfall at alle investeringer rundt Opticom og teknologien ikke var verd mer enn den jobben man gjorde for Intel.
Investorer, som har fulgt Opticom i flere år, kan ikke få seg til å tro at Fussell og Keith har vært en naiv motpart for Intel.
Kanskje planlegger radarparet en ny satsing. En teori er at de har et nytt produkt i ermet, som angriper et større marked enn flashminne-markedet på 18-20 milliarder dollar i året.
For selv om Fussell og Keith har sittet på Opticom-aksjene siden de kom inn i 1996, har de visst å sette pris på egen innsats. Fete bonusordninger og konsulenthonorarer har provosert andre investorer.
Men også Intel kan ha kjørt et rått løp. Fra utsiden kan det se ut som om Intel har lært det nødvendige av Opticom, og nå går videre på egenhånd. For Hans Gude Gudesen må det være bittert å ha drevet med voksenopplæring for Intel på denne måten.
Det som nå står igjen, er Opticoms eierinteresser i Fast Search & Transfer, patentrettigheter og en fabrikk i Sverige snart uten ansatte. Kanskje ligger også et salg av drømmefabrikken i kortene.
For utfordringen Opticom skulle løse, ligger fast. Silisium er et veldig dyrt råstoff som prosessor-industrien gjerne vil bytte ut. Med plastfilm eller polymér blir kostnadene for å produsere minnebrikker kraftig redusert.
Her er Opticom langt fra alene. Det spesielle med Opticom er at den norske teknologien bygges i høyden lag på lag. Men ti år etter starten har ikke Opticom lansert et eneste produkt. Kanskje var det heller ikke meningen. Drømmen var å få partnere til å gjøre den jobben. Å finne en ny drømmepartner etter Intel kan bli tungt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.