Statoil-sjef Arve Johnsen måtte trekke seg høsten 1987 etter store kostnadsoverskridelser på Mongstad-raffineriet.
Johnsen fikk den ytterst tvilsomme æren av å være ansvarlig for en økonomisk enhet, en såkalt "Mong".
Mongen vokste i størrelse i takt med overskridelsene, som til slutt endte på 7,2 milliarder kroner.
I disse dager kjemper noen få menn, med Hydros styreleder Jan Reinås og konsernsjef Eivind Reiten i spissen, for at fusjonerte Statoil/Hydro skal få nytt navn
Dette vil koste oppunder 3,6 milliarder kroner - en halv Mong - ifølge merkevareekspert Christian Sinding, som har regnet på saken for Dagens Næringsliv.
Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas har fått tyn fra mange hold for å ha sikret seg en opsjonsgevinst på 12 millioner kroner foreløpig, med et totalt potensial på 40 millioner kroner. Mye penger for folk flest, peanøtter i den store sammenheng.
Nå kjemper en håndfull menn en prestisjekamp for å endre navnet på landets største selskap, Statoil. Til en kostnad på flere milliarder kroner, penger som må tas fra selskapets kasse - og mye penger i alle sammenhenger.
Reinås antyder til og med at hele fusjonen står og faller på at navnet endres. Det er skremmende.
La oss uansett kalle en spade for en spade:
Statoil er i alle henseender overtakende part, det samlede selskapet vil få over 30.000 ansatte, bare 5.000 av dem kommer fra Hydro.
Staten får en eierandel på 67,5 prosent etter at regjeringen har bladd opp rundt 30 milliarder kroner for ytterligere oppkjøp - dette er absolutt STAToil.
I tillegg til kostnadene med å skifte navn kan merkevareverdier for fem milliarder kroner gå tapt, fortsatt ifølge Sinding.
Da må prestisjen til enkeltpersoner legges til side.
Nå skal det sies at en fusjon dreier seg om følelser, og man skal ikke undervurdere muligheten for at de 5.000 Hydro-ansatte kan føle seg dårlig behandlet om Statoil blir navnet på det fusjonerte selskapet.
Det kan skape problemer for fremtidige synergier.
Det ser likevel ut til at regjeringsapparatet har forstått at det kan være lurt å beholde Statoil som navn. Ifølge VG onsdag avlyses navnebyttet - en regjeringskilde sier til og med at man "flirer høyt av" Reinås' antydninger.
Kilden antyder at en løsning er å beholde navnet, men endre logoen. I så fall blir utgiftene fortsatt i milliardklassen.
Men fornuften ser ut til å seire.
En rød-grønn regjering bør være kostnadsbevisst - hvis ikke er det mange som vil fortelle den hva 3,6 milliarder kroner kan brukes til av fornuftige saker.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.