Er økonomiske kriser egentlig gode nyheter?
Det klassiske argumentet er at økonomiske nedturer tvinger de minst effektive bedriftene ut av markedet, mens de mest effektive bedriftene overlever.
Den østerrikske økonomen Joseph Schumpeter, som blant annet var opptatt av å studere konjunktursykler, argumenterte for at kriser bedret produktiviteten i økonomien gjennom å fostre «kreativ destruksjon». De bedriftene som fant nye og innovative måter å gjøre ting på, overlevde. De som ikke hadde evne til å omstille seg, gikk under.
Det er selvfølgelig ikke gitt at det går slik, spesielt ikke når det er snakk om finanskriser.
Et urovekkende resultat fra den japanske bankkrisen på 1990-tallet er at mindre produktive bedrifter overlevde, mens mer produktive bedrifter gikk konk. Risikoaverse banker prioriterte etablerte selskaper med lite gjeld og lav vekst fremfor å satse på vekstselskaper som muligens kunne bli morgendagens vinnere, men som til gjengjeld innebar større risiko.
Foreløpige resultater fra et forskningsarbeid ved Norges Handelshøyskole tyder på at det er grunn til en viss optimisme på vegne av norsk næringsliv.
Ifølge forskerne Lasse Lien og Eirik Sjåholm Knudsen har oppsiktsvekkende mange bedrifter brukt krisen til å satse på organisasjonsutvikling og trening av de ansatte. Arbeidet er en del av et større forskningsprosjekt høyskolen satte i gang for å kartlegge årsaker til og virkninger av finanskrisen.
Mens investeringer i fysiske produksjonsmidler som maskiner og eiendom har falt, oppgir bare 11,2 prosent av bedriftene at krisen fikk dem til å bruke mindre penger på opplæring av ansatte. Hele 36,1 prosent oppgir en økning. Det samme mønsteret trer frem når det gjelder investeringer i annen organisasjonsutvikling.
Lien og Knudsen kan foreløpig ikke si noe om hvilke bransjer som utmerker seg eller hva som kan forklare den økte investeringslysten.
De peker imidlertid på at resultatet er i tråd med det som kalles pit stop-modellen, inspirert av motorsportens korte løpspauser for å skifte dekk, fylle drivstoff eller utføre småreparasjoner.
Årsaken til at bedrifter bruker nedgangstider til å trimme de ansatte, er at det er billigere å sende ansatte på kurs når bedriftene har mindre å gjøre. Et alternativ er selvsagt å nedbemanne når en har overkapasitet, men det kan være mindre interessant av flere grunner.
For det første innebærer det som regel betydelige kostnader. Dersom en tror etterspørselen vil ta seg opp relativt raskt, kan en nedbemanning av mennesker også innebære en nedbygging av resultater.
For det andre kan det være risikabelt i de tilfeller det er vanskelig å finne nye og like kompetente ansatte. Dersom det er høy konkurranse om den aktuelle arbeidskraften - for eksempel ingeniører - vil mange bedrifter tenke seg om to ganger før de kutter ned på arbeidsstokken. Økte investeringer i de ansattes kompetanse har også en interessant parallell til et funn Lien & co. presenterte tidligere i år.
Mens hele 45 prosent av bedriftene ved årsskiftet mente at finanskrisen fortsatt ikke var over for deres del, mente et klart flertall at de ville komme styrket ut av den. Da rimer det å legge penger i å ruste opp organisasjonen.
Uansett årsak mener de to forskerne at økte investeringer i trening og organisasjonsutvikling kan bedre produktiviteten i næringslivet og dermed øke veksten. Dersom den særnorske lønnsveksten fortsetter, vil det også være nødvendig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.