Når bedrifter havner i skifteretten, er det som regel fordi de ikke greier å tilpasse kostnadene til inntektene. I normale nedgangskonjunkturer er det derfor de minst lønnsomme bedriftene som ryker ut av markedet først.

Det finnes imidlertid eksempler på at kriser snur denne sammenhengen på hodet. Under resesjonen i Japan på 1990-tallet var det paradoksalt nok de minst effektive bedriftene som overlevde, mens de mest effektive gikk konkurs. Forskerne tror det skyldtes at det japanske banksystemet fungerte så dårlig at tilgang på kreditt ble nøkkelen til overlevelse. Bankene prioriterte gamle kunder som de hadde et forhold til, mens nyere og mer produktive bedrifter møtte stengte dører.

Eirik Sjåholm Knudsen ved Norges Handelshøyskole satte seg fore å finne ut om noe av det samme skjedde i norsk næringsliv under nedturen etter finanskrisen. Han har spurt 1075 bedriftsledere om hvordan virksomheten deres ble påvirket av krisen. Deretter har han sammenholdt svarene med økonomiske data fra de samme bedriftene. Resultatene er interessante.

Knudsen finner riktignok ikke at sammenhengen mellom lønnsomheten og overlevelse brøt sammen som den gjorde i Japan på 1990-tallet. Jo høyere lønnsomhet en bedrift hadde før krisen, desto mindre sannsynlig var det at den gikk på en smell under krisen. Men det viser seg også at det er andre faktorer enn lønnsomhet som har større betydning for hvor hardt en bedrift ble rammet.

Aller viktigst var hvorvidt selskapet solgte varige goder, forbruksgoder eller tjenester. I dårlige tider utsetter både bedrifter og husholdninger store investeringer. Folk kjøper ikke ny bil, men sender heller den gamle på verksted. Bedrifter som i stor grad solgte varige goder, ble hardere rammet enn bedrifter som solgte forbruksvarer eller tjenester.

Også antall konkurrenter, gjeldsgrad og i hvilken grad selskapet eksporterer sine produkter, var viktigere enn historisk lønnsomhet, ifølge Knudsen.

Det mest overraskende resultatet er imidlertid at størrelse ikke ser ut til å være et effektivt krisevern.

I usikre tider flykter gjerne investorer i aksjemarkedet fra små til store velrenommerte selskaper. For det første har store selskaper ofte flere ben å stå på. Eksistensen av stordriftsfordeler kan også gi større selskaper mer å stå imot med i dårlige tider. Størrelse kan dessuten by på fordeler når det gjelder finansiering. Store selskaper har gjerne gode relasjoner til flere banker og kan dermed ha lettere tilgang til kreditt. Dersom banken sier nei, er det også lettere for dem å skaffe finansiering i kredittmarkedet. Den muligheten har ikke mindre selskaper i samme grad.

Likevel ble altså store selskaper mer påvirket av finanskrisen enn små. Knudsen tror at en mulig forkl#229 kan være at små selskaper er mer fleksible enn store og at det derfor er lettere for dem å tilpasse seg i en situasjon der etterspørselen faller svært raskt, som tilfellet var under finanskrisen. En annen forkl#229 er at norske banker klarte seg relativt bra under krisen, slik at finansieringsulempen for små bedrifter ikke ble avgjørende.

Investorer som frykter at en ny krise står for døren, gjør uansett klokt i å sjekke flere ting enn fjorårets driftsmargin. Det kan tenkes at selskaper som selger forbruksvarer, som har få konkurrenter, og som ikke trenger å bale med en sterk norsk krone, kan by på en bedre krisevaksine enn de mest lønnsomme storbedriftene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.