-EU står overfor sin største utfordring, noengang, sa president José Manuell Barroso.
- De handler ikke så raskt som de bør, sa president Barack Obama.
Denne uken snublet Europa videre langs kanten av den økonomiske avgrunnen, mens obligasjonsinvestorer, politikere og sindige akademikere var enige om at slik kan det ikke fortsette. Problemet er at de er hjertelig uenige om hva som bør gjøres.
For EU kan det uansett bety slutten på en 60 år gammel styringsmodell. Gjeldskrisen kan bli dødsdommen over Méthode Monnet.
Denne metoden, oppkalt etter konjakkhandleren og diplomaten Jean Monnet (1888-1979), har gitt spektakulære politisk resultater. Den har også skapt et dypt EU-hat i deler av Europas befolkning.Varme EU-entusiaster innrømmer iblant at Europaunionen dessverre har visse udemokratiske og elitistiske trekk, men at man mener det godt i Brussel og stadig jobber med saken.
Sannheten er at EU ikke er blitt slik, men født slik.
«Monnets metode» for å styre Europa mot en stadig tettere union er presist beskrevet av superveteranen blant EUs statsministre, Luxembourgs Jean-Claude Juncker:
- Vi beslutter noe, lar det ligge og slenge og venter og ser hva som skjer. Hvis ingen begynner å bråke – folk flest vet jo ikke vet hva som er blitt besluttet – så fortsetter vi skritt for skritt, inntil det er umulig å snu.
Monnet ønsket frihandel og europeisk samling. Metoden var å pakke alle beslutninger inn i teknokrati og byråkrati, la politikerne beslutte noe de ikke (og i hvert fall ikke velgerne deres) forsto noe særlig av og så bygge sten på sten.
Jean Monnet skapte sin metode fra 50 års europeisk erf#229. Før første verdenskrig hadde han reist i Europa, Midtøsten og Amerika for farens firma i Cognac.
26 år gammel ble han, med sin internasjonale handelserf#229, rekruttert som regjeringsrådgiver for å organisere Frankrikes krigsindustri. De neste tiårene jobbet Monnet som diplomat, visegeneralsekretær i Folkeforbundet og rådgiver for Winston Churchill, Charles de Gaulle, Franklin Roosevelt og Chiang Kai-shek.
Han stabiliserte den polske zlotyen etter finanskrisen på 1920-tallet, reorganiserte jernbanedriften i Kina på 30-tallet og overtalte tidlig på 1940-tallet president Roosevelt til å starte massiv våpenproduksjon for eksport til Europa.
- Det forkortet sannsynligvis Andre verdenskrig med et år, sa den britiske økonomen John Maynard Keynes.
Krigserf#229en gjorde Monnet til en varm tilhenger av frihandel og europeisk samarbeid.
- Landene i Europa er for små til å sikre folkene er nødvendig velstand og sosial utvikling. De europeiske statene må slutte seg sammen i en føderasjon, sa Monnet i 1943.
Han ble også antipopulist. Mellomkrigstiden hadde vist hvordan folkemasser kunne ledes inn i katastrofen. Hitler hadde misbrukt folkeavstemninger for å skaffe seg legitimitet.
Monnets store bidrag ble kjent som Schuman-planen, oppkalt etter en fransk utenriksminister. Det var Monet som skrev teksten. Planen var å bygge et nytt og samlet Europa sten på sten, først med praktisk samarbeid om kull og stål, siden på stadig nye felt innen politikk og økonomi.
Monet fikk vervet som toppsjef i organisasjonen som ledet frem Romatraktaten og grunnleggelsen av EEC i 1957.
Monnets metode var å overlate mest mulig makt til et stadig voksende byråkrati, å bryte ned ferden mot europeisk samling i talløse små skritt – og å snakke minst mulig om hvor det var man var på vei.
At EU i dag har 27 medlemsland, felles valuta i 17 av dem, passfrihet, politisamarbeid og et åpent indre marked, miljø og energisamarbeid – og fremfor alt at man har sikret freden på et krigsherjet kontinent – tyder på at metoden vært overordentlig vellykket.
Men Monnet-metoden bygger på fransk byråkratikultur. Britene har aldri likt den. Nordmenn har reagert med nasjonal ryggmargsfølelse og sagt nei to ganger. Svenskene har hatt tilpasningsproblemer.
Da franskmenn og nederlendere i 2005 sa nei takk til en ny «grunnlov» for EU, som i klart språk forklarte unionens ambisjoner, var Monet-metoden igjen redningen. Alternativet ble Lisboatraktaten, en tekst som sier omtrent det samme som grunnlovsutkastet, men som er absolutt uleselig.
Eurosamarbeidet, det mest vaklevorne byggverket reist med Monnet-metoden, har vist seg som et langt større problem. Monnet-metoden trenger tid for å virke. Moderne markeder trenger svar på dagen eller timen. EU kommer stadig for sent med sine krisetiltak.
Det er derfor Obama og Barroso så frustrerte.
Kanskje er Monnet-metoden pensjonsmoden. Kanskje vil folk i vår verdensdel nå få klarere valg mellom «mer Europa» eller tilbaketrekning og splittelse.
Noen vil juble. For andre vil det være en sår avskjed.
Nesten alt det stygge det går an å si om Méthode Monnet er sant, men den har virket. Den har skapt et historisk europeisk samarbeid og det har skjedd på en langt fredeligere måte enn alle tidligere fremstøt i samme retning.
Det er ikke lite, bare det.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.