Illustrasjonsfoto.

Leder DN: Trygdemesteren

Artikkelen er lagt til i din leseliste.

Mens Europa står i kø foran arbeidskontoret, tyder regjeringens prognoser på nok et år på den grønne gren for den jevne norske lønnsmottager. Lav prisvekst og høy lønnsvekst vil gjøre innholdet i den gjennomsnittlige norske lommebok enda litt tykkere. I tillegg er risikoen for å bli arbeidsledig mindre enn i de aller fleste andre land.

Prisen for Norges økonomiske suksess er imidlertid i ferd med å bli stiv. Ingen land har så mange syke og uføre. Arbeidsdepartementet anslår at over 616.000 personer vil motta sykepenger, arbeidsavkl#229spenger eller uføretrygd ved utgangen av 2011. For 13 år siden var dette tallet 487.000. Drøye 19 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder er nå helt eller delvis ute av stand til å jobbe. I 1998 gjaldt det 15 prosent.

Det er åpenbart en god del mennesker som ikke kan være i jobb. Noen er så syke at lønnet arbeid ikke er en realistisk mulighet. Da må det offentlige stille opp.

Men det er også åpenbart at det er en sammenheng mellom arbeidslyst og nivået på velferdsytelsene. Dersom man ikke taper på å utebli fra jobben, er det selvsagt mer fristende å bli hjemme.

Historisk har land med ekstraordinære inntekter fra naturressurser nesten uten unntak satt pengene over styr, vanligvis ved å legge seg til vaner som ikke er bærekraftige på lang sikt. Fenomenet har fått navnet hollandsk syke, etter Nederlands problemer etter at landet fant gass på 1960-tallet.

Tidligere sjef i Norsk Hydro, Eivind Reiten, advarte ifjor mot den norske utgaven av syken. Reitens poeng var at mens den hollandske syken til dels kurerte seg selv da køene av arbeidsledige vokste, er den norske varianten farlig fordi vi ser så lite til den. De som faller utenfor, blir stille og rolig kanalisert over på trygd.

Kjell Vaage, professor i trygdeøkonomi ved Universitetet i Bergen, råder politikerne til å lære av andre land som har greid å snu tilstrømmingen til trygd, for eksempel Nederland eller Sverige.

«Når ingen andre land i verden har det slik, er det ikke sikkert at det er vi som har den beste ordningen», bemerker økonomiprofessoren i Bergens Tidende.

Det er det lett å være enig i. Spørsmålet er om noen er interessert i å gjøre noe med det.

Les også: Nordmenn er verdens mest trygdede


«Snylterbygda» fant gulloppskrift på trygdeproblem

- Den norske syken er verst


Frykter «hollandsk syke» i Norge

<b>681.000 arbeidere betaler Norges uføreregning</b>

Debatt 

DN vil gjerne at du deltar i debatten og diskuterer denne saken. Vi ønsker en god og saklig debatt, og krever at du registrerer deg med fullt navn. Debatten modereres underveis. Vi fjerner innlegg som vi mener ikke hører hjemme i det offentlige rom.

Med vennlig hilsen
Amund Djuve, sjefredaktør

Følg pressekonferansen direkte