Her kommer et lite matematikkmysterium: a:b=b:a. Sant eller usant?
14 prosent av norske lærerstudenter uten fordypning i matematikk svarer at dette utsagnet er sant. Resultatet kommer frem i en internasjonal test som kartlegger matematikkunnskapene til lærerstudenter.
Færre hadde forhåpentlig svart feil dersom bokstavene hadde vært byttet ut med tall, men det er mager trøst. Og det skal bli verre. På utsagnet (a-b)-c=a-(b-c) bommer 37 prosent av de fremtidige lærerne (riktig svar er usant). Og enda verre. Av dem som hadde tatt fordypning i matematikk i løpet av utdannelsen, oppgir 33 prosent feil svar på denne oppgaven.
Noe av det siste forsknings- og utdanningsminister Tora Aasland (SV) rakk før hun gikk av i forrige uke, var å si til VG Nett at hun ikke var overrasket over de svake resultatene.
Hun viste til at det er satt i gang en rekke tiltak for å bedre lærernes regneferdigheter, samt at lærerutdanningen ble lagt om høsten 2010. Omleggingen innebærer at lærere som ønsker å undervise i matematikk på ungdomstrinnet, også må ta fordypning i faget.
Dette er vel og bra, selv om en kan lure på hvor stor effekt ekstrakurs i matte vil ha når det tydeligvis ikke hjelper noe særlig å fordype seg i faget på lærehøyskolen. Omleggingen av utdanningen får heller ingen umiddelbar effekt, siden den ikke gjelder med tilbakevirkende kraft.
Det betyr at det er fare for at norske barneskole- og ungdomsskoleelever i minst et par tiår fremover må slite med lærere som ikke forstår grunnleggende regning.
De siste ukene har det gått en interessant debatt i DNs spalter. Temaet har vært lærernes lønn.
Den startet med at Ola Kvaløy, professor i økonomi ved Universitetet i Stavanger, foreslo å innføre prestasjonsbasert lønn blant annet i skolen.
«En fremragende mattelærer i sjette klasse bør tjene så godt at han ikke bruker talentet sitt på å selge kompliserte spareprodukter» skrev Kvaløy.
Kvaløy ble imidlertid sablet ned både av Utdanningsforbundet og av BI-professor Bård Kuvaas.
Prestasjonsbasert lønn er bare egnet til å skape misnøye og frustrasjon, innvendte de. «Som kunnskapsarbeidere motiveres vi av mulighetene for faglig og personlig vekst ... og av lønns- og arbeidsvilkår som viser at det viktige arbeidet vi utfører blir verdsatt av samfunnet,» skrev for eksempel Mimi Bjerkestrand i Utdanningsforbundet.
Det er godt mulig at lærerne, som gruppe, bør tjene mer enn de gjør nå. Men høyere lønn til alle for at de skal føle seg verdsatt, virker som en underlig løsning når problemet er at så mange ikke kan det de skal lære bort. Matematikklærere som sliter med minustegn og parenteser, bør ikke føle seg verdsatt, men oppmuntres til å finne på noe annet å gjøre.
Det spørs også om mer penger er løsningen på problemene i norsk skole. Det er knapt noe land som bruker mer penger på skolen enn Norge.
En bedre idé for dem som sysler med skolepolitikk, er å se på hva de beste i klassen, som Finland eller Singapore, gjør annerledes.
I 2006 satte konsulentselskapet McKinsey seg fore å finne ut hva som kjennetegner verdens beste skolesystemer.
Etter å ha samlet sammen data fra hele verden kom konsulentfirmaet frem til følgende: Gode skoler handler ikke primært om ressursbruk, læreplaner, skolenes grad av selvbestemmelsesrett eller antall elever i klassen. Det handler om kvaliteten på lærerne.
Den som ikke kan noe, har heller ingenting å lære bort.
Bård Bjerkholt er kommentator i Dagens Næringsliv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.