Our imperative is to promote growth and jobs.
Første punkt i G8-kommunikeet fra 19. mai 2012
Med en arbeidsledighet på over 25 prosent i enkelte land er det ingen tvil om at den viktigste oppgaven for europeiske politikere er å skape vekst og arbeidsplasser.
Selv forbundskansler Angela Merkel skrev under på det på helgens G8-møte. Likevel er det hun som vanligvis får skylden for innstrammingene som nå foregår i Europa. Det er definitivt å snu problemet på hodet. Det er de landene som har skaffet seg høyere gjeld enn de kan bære, som har skylden.
Tyskerne er selv strålende fornøyd med at de har holdt orden i eget hus, og mener at alle andre burde vært som dem. Men det er ikke mulig. Alle kan ikke gå med overskudd, og tyskernes suksess er bygget på de andre landenes låneiver. Viktigere enn skyld, er imidlertid hvem som har handlefrihet til å gjøre noe med problemet. Og da er svaret Tyskland.
Det er derfor lett å forstå at kriselandene nå ønsker et Tyskland som gjennom med underskudd i utenrikshandelen bidrar til vekst i andre land.
Men hvis tyskerne bør snu sitt overskudd i handelen med de andre landene fordi det er krise i Europa, bør ikke Norge også gjøre det?
Vi vil si at vi har oljen og dermed er spesielle. På samme måte vil verdens største eksportør, Kina, si at det er et fattig land og dermed spesielt. Tyskerne vil si at krisen viser nettopp hvor viktig det er å holde orden i egen økonomi.
Og det var akkurat det finansminister Sigbjørn Johnsen sa da han la frem revidert budsjett for 2012 forrige uke. Han startet fremleggelsen med en rekke plansjer fra kriselandene i Europa, og konkluderte med at dette viser hvorfor vi ikke bør bruke mer oljepenger.
Hvis Johnsen hadde fulgt oppfordringen fra USAs president Barack Obama om å bidra til vekst i Europa, hadde han brukt mer penger.
Men hvis handlingsregelen skal brytes, hvorfor ikke gjøre det med stil?
Utekonkurrerende næringer ville da få det enda tøffere. Dette er næringer som allerede sliter med kombinasjonen av lavere etterspørsel og prispress internasjonalt, pluss et skyhøyt og økende kostnadsnivå i Norge.
Norge bidrar dessuten til vekst i Europa. Høy vekst og høye lønninger gjør Norge til et attraktivt land å jobbe i. Derfor øker innvandringen. Og det er ikke bare svenske servitører og polske bygningsarbeidere som søker til Norge.
DN hadde igår en reportasje om portugisiske ingeniører som har funnet jobb i Norge. I samme avis var det også en artikkel om utenlandske entreprenører som jobber for å komme inn på det norske markedet. I Norge er det fremtidsutsikter. Og takket være innvandring og dårlige tider ute, tyter ikke veksten ut i prisvekst på andre ting enn boliger.
Mange vil si at Norge gjør nok, og at dersom vi bruker flere oljepenger i solidaritet med Europa, vil vi betale dyrt for det i fremtiden når oljen tar slutt og vi ikke har flere konkurranseutsatte næringer igjen.
Men samtidig er det mange i Norge som deltar i kritikken mot at Tyskland ikke gjør nok for sine naboer. En av de ting som har blitt foreslått, er at Tyskland skal iverksette store investeringsprogrammer i vei og bane.
Da går tankene til den hjemlige diskusjonen hvor alle politikere ser ut til å være enige om at de har investert for lite i mange år. Det har utløst en debatt, ledet av Fremskrittspartiet, om hvordan ta mer penger ut av oljefondet til investeringer.
Men hvis handlingsregelen først skal brytes, hvorfor ikke gjøre det med stil? At Europa er i krise er et adskillig bedre argument for å bryte regelen enn de regnskapstekniske finurlighetene som nå fremføres.
Sofie Mathiassen er politisk redaktør i Dagens Næringsliv.
<b>Les også: - Norge kan ende som Hellas</b>
Se video: - Vekst og sysselsetting må være vår førsteprioritet:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.