For noen uker siden provoserte Vegard Skjervheim (28) på forsiden av Lørdags-DN med under overskriften «Deppa av å jobbe». Han var en skoleflink gutt som alltid fikk høre at verden lå for hans føtter, han kunne «bli president» hvis han ville. Nå mottar Skjervheim trygd fra Nav på tredje året, bor i kollektiv på Grünerløkka, sover lenge og treffer venner. Han vil gjerne bli forfatter. I mellomtiden orker han ikke å forholde seg til det ordinære arbeidslivets krav og trivialiteter.
Han er ikke alene. I perioden 1996 til 2008 økte antall unge trygdemottagere i Norge med rundt 30 prosent, og mottagerne blir stadig yngre.
Grunnene er selvsagt sammensatte, men en av dem kan være at det ikke lenger anses verdig å ha en ganske alminnelig jobb. En jobb som kanskje ikke revolusjonerer verden, men som gir til både brød og smør, og et liv utenom. De som hverken har det i seg å bruke fem, seks år på harde, teoretiske studier eller har funnet ut hva innenfor Musikk-Dans-Drama de har et unikt talent for, mangler rett og slett en heiagjeng.
De nye kunnskapsidealene henger også sammen med at en god del typer jobber har forsvunnet, ikke bare innen industrien. Støttefunksjoner er rasjonalisert bort i takt med digitaliseringen av arbeidslivet. Utover toppsjefer i større selskaper er det ikke mange sjefer som fortsatt holder seg med personlig sekretær, for eksempel, og i så fall heter det gjerne «Personal Assistant» (PA) eller kontorsjef, og er noe mer. Nylig var også forskere ute og klaget sin nød. Det var ikke hjelp å få lenger. Dyre forskertimeverk gikk med til å kopiere papirer, poste brev, rapportere og arkivere: kunne det være samfunnsøkonomisk smart?
De som hverken har det i seg å bruke fem, seks år på harde, teoretiske studier eller har funnet hva innenfor Musikk-Dans-Drama de har et unikt talent for, mangler heiagjeng
Det er lett å smile litt av tidligere allmektige professorer og sjefer som nå må koke kaffen sin selv, men problemstillingen er reell. Skal «alle» gjøre alt?
Igår skrev DN om hvem som jobber i norske sykehus. Sammensetningen har endret seg mye på kort tid. Siden 2007 har sykepleier- og legeårsverk økt med henholdsvis ti og 20 prosent, mens tallet på hjelpepleiere har sunket markant, med 14 prosent i samme periode.
Barnepleiernes organisasjon YS protesterer: «Man trenger ikke jordmorutdannelse for å holde en fødende kvinne i hånden», sier foretakstillitsvalgt Yvonne Bell. Arbeidsgiversiden forklarer situasjonen blant annet med økt bruk av dagkirurgi som krever spesialister og reduserer antall liggedøgn, men vedgår at utviklingen har gått for langt, og må snus. Det blir for dyrt å la høyt gasjerte leger og spesialsykepleiere utføre oppgaver som hjelpepleiere og ufaglærte like gjerne kan gjøre.
Sykehuset i Østfold har skjønt dette. Etter å ha regnet seg frem til at det på en gjennomsnittlig sengepost gikk med 24 timeverk i døgnet på rene rutineoppgaver som rydding og sengeskift, lanserte sykehuset en ny ufaglært yrkesgruppe, nemlig servicemedarbeidere. Dermed får sykepleiere og leger mer tid til pasientene, slik de selv gjerne vil.
Et arbeidsliv som ensidig roper etter tung kompetanse på alle nivåer kan vise seg å bli både for samfunnsøkonomisk kostbart og for snevert for en befolkning som tross alt er sammensatt av folk med ulike evner, ønsker og ambisjoner.
Det er ikke tvil om at vi har behov for en utdannet og kompetent arbeidsstokk i årene som kommer. Men vi trenger ikke bare presidenter-in-spe, forfattere og høyutdannede enere. Ikke alle har et kall, langt de færreste har kunstneriske naturtalenter, og det er fortsatt mange som ikke lever for jobben. De som vil jobbe for å leve trenger også en heiagjeng. Hvis ikke kan veien til Nav fortsatt vise seg å være kort.
Eva Grinde er kommentator i Dagens Næringsliv.
DN Play: Nå skal sykepleierne slippe å blande saft:
Les også:
Nå skal sykepleierne få slippe å blande saft
Les også:
Hipt å «nave»
Leder DN 28. mars:
Smart sykehus
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.