Innlegg fra Jonas Gahr Støre (Ap), helse- og omsorgsminister publisert i Dagens Næringsliv 03.03.13
Jeg er blant dem som har gledet meg over kronikkene fra Janne Haaland Matlary i DN. Ikke fordi jeg alltid har vært enig, men fordi jeg har likt at en professor formidler innsikt og meninger på 4500 tegn.
Da jeg leste hennes tanker om «Norske forsetter» i DN nyttårsaften, kom jeg i tvil. Var dette professoren? Eller var det stemmen fra høyrekanten etter at Matlary brukte overgangsvinduet i 2012 og gikk fra KrF til Høyre?
Les kronikken: Norske forsetter
Kronikkens ingress oppsummerer hennes budskap: «Nordmenn lever i en boble der det er helt greit å være middelmådig, naiv og inkompetent».
Hvor har hun det fra? Kan hun dokumentere det, er det noe hun har fra forskning ved Universitetet i Oslo? Finner hun dekning for en slik karakteristikk i det hun kaller «et stort datamateriale basert på intervjuer»?
Eller er det ny Høyre-politikk?
I dag rangerer Norges høyt på internasjonale statistikker over økonomisk vekst, sysselsetting, nyetableringer, likestilling, overlevelse etter sykdom – og nå sist; lese og matteevnene hos tiåringer. Jeg er ikke uenig i at petroleumsinntektene gir oss fordeler. Men er det mulig å forklare Norges resultater om det er slik som professoren skriver, at det er greit å være middelmådig, naiv og inkompetent her i landet?
Janne Haaland Matlary slår fast at «vi får stadig mindre selverkjennelse og motstandskraft som personer og som nasjon i en verden som krever stadig mer av den enkelte». Hun skriver seg inn i rekken av nedlatende stemmer fra den norske høyresiden som midt i en turbulent tid for Europa ikke kan skjule sin indignasjon over at det til sammenligning står bra til i Norge.
Hun skriver seg inn i rekken av nedlatende stemmer fra den norske høyresiden
Ja, jeg er enig i at verden krever stadig mer av den enkelte og at når vi er dyrest, må vi bli best. Men det er interessant å lese hvordan professoren er blottet for refleksjon over hva summen av de enkelte kan få til, hva samfunn og fellesskapet kan oppnå gjennom moderne organisering og fordeling. Det er slike forhold internasjonale forskere studerer når de ser mot Norden; styrken i fellesskapet, dialogen i arbeidslivet, den høye tilliten.
Også tilliten er hun kritisk til når hun vurderer nordmenns «falske følelse av trygghet» og opprøres over at nordmenn ikke ser farene fra islamistisk terror. Jeg er uenig i påstanden.
Og utover det, hvorfor vier hun ikke én tanke til de strømningene som faktisk har produsert terror i Norge, 22. juli 2011? Hvor kommer de fra? Hva gir dem fortsatt næring? Kan de ytre seg på ny? Hva er farene fra høyreekstreme krefter på fremmarsj i Europa?
Professor Matlary mener det er et «faretegn ved nasjonens tilstand» at nordmenn er blitt mer overtroiske. «Aldri har det vært flere nordmenn som tror på auraer, lyskrefter og annet dill», skriver hun. Janne Haaland Matlary er katolikk og et troende menneske. Her gjør hun andres tro og undring om til overtro. Det hun ønsker seg er «realisme og fornuft» i en verden som er stadig mer risikofylt.
Da er det interessant at hun i tillegg til å være professor og Høyre-politiker også er en representativ stemme for Roma og den katolske kirke. Om vi legger realisme og fornuft til grunn, mener jeg at noen av hennes eget kirkesamfunns synspunkter gir langt større grunn til uro, ikke for Norges tilstand, men for verdens tilstand. Den årelange formaningen mot prevensjon for å bremse befolkningseksplosjon og spredning av HIV baserte seg neppe på realisme og fornuft. Matlary vil kanskje mene det handlet om tro. For meg nærmer det seg farlig overtro.
Jonas Gahr Støre (Ap), helse- og omsorgsminister.
Janne Haaland Matlary: Norske forsetter (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.