16. juli 1988: For første gang på mange år har vi hatt en fin forsommer i steinrøysa. Sol fra blå himmel, som det heter, glade mennesker i shorts, halvlitere på alle bord, kort sagt: En sommer som den vi alle drømmer om når vindusviskerne er frosset fast i frontruta og kulderøyken driver over fjorden.

Så skulle man tro alle var fornøyd. Men dengang ei. Byråkrater og edruskapsfolk kan man alltid stole på. Så også denne gang. Ikke før er det klart at solen og varmen har fått ølforbruket til å stige kraftig, før direktøren i Rusmiddeldirektoratet (hvem visste forøvrig at et slikt eksisterte?), Stein Berg, dukker opp i min morgenradio og forkynner hvor desparat alvorlig situasjonen er. Tenk, stigende ølforbruk. En klar ulykke, farlig for unge, halvgamle og gamle, en pest på linje med AIDS og kolera. Ikke engang det faktum at folk forlater eksport og bayer til fordel for den hyggelige pilsen, kan glede rusmiddeldirektoratdirektøren. Også pils er leverfarlig. Øyeblikkelige tiltak er bydende nødvendige. Prisen på øl må opp og den må - hvis jeg forstår rusmiddeldirektoratdirektøren rett - opp FORT. Slik taler en alvorets mann i Norge.

Jeg skjønner ikke riktig hvorfor, men knapt hadde Stein Berg (jeg er sikker på han er jogger, kjører Lada og går med kalosjer om vinteren) gjort seg ferdig med sine bekymringer, før en gammel fransk fabel dukket opp i min hukommelse. Fabelen er skrevet ev en franskmann som het Frederic Bastiat. Bastiat var økonom, men også forfatter og agitator. Bastiat døde i 1850, men rakk før den tid å skrive en rekke artikler og innlegg til fordel for fri konkurranse og fritt varebytte over landegrensene. Han etterlot seg også en del fabler, og det var en av disse jeg husket da Stein Berg var som sterkest bekymret for min blånende lever.

Fabelen dreier seg om den dystre økonomiske situasjon for det franske lysmesterlauget i begynnelsen av det 17. århundret. Konjunkturene var elendige, og de var ikke bare elendige for lysmakerne, men for resten av det franske næringsliv i tillegg. Sulten herjet og arbeidsløsheten var katastrofal. Selv ikke fagfolk kunne får arbeid.

I denne situasjon gikk lysmakerne til kongen med et forslag. De skulle garantere å få slutt på arbeidsløsheten i hele Frankrike. Alle som ville skulle få arbeid. Den eneste betingelsen lysmakerne stilte, var at kongen skulle stoppe den fordømte billig-importen av sollys. Dermed ville etterspørselen etter stearinlys ta seg kraftig opp og gi arbeid til alle.

Med mørke skulle stearinlysbransjen og Frankrike reddes.

Det er ikke lett å huske gamle fabeler en tidlig morgenstund. Derfor slo jeg opp i mitt leksikon for å være noenlunde sikker på å gjengi den riktig. Og ikke bare fant jeg fabelen. Jeg fant også leksikon-forfatterens (trolig avholdsmann) tilleggsbemerkning. I åpenbar bekymring for at leserne skulle ta Bastiats fabel alvorlig, hadde han føyet til: Sosialøkonomer pleier å stemple Frederic Bastiats skriverier som overfladiske.

Jeg tror artikkelforfatterens tilleggsopplysning var nokså unødvendig. Ingen hadde ventet noe annet av sosialøkonomer, iallfall ikke før Steinar Strøm - i samme morgensending som rusmiddeldirektoratdirektøren - fremsto som Bastiat- tilhenger og gammeldags liberalist. Artikkelforfatteren burde heller ha bekymret seg for verdens rusmiddeldirektoratdirektører. For Stein Berg tar ikke bare fabelen alvorlig, han tar den også bokstavelig før han snur fabelens poeng på hodet og ødelegger min fredelige morgenstund: På grunn av sterk sol i juni måned må prisen på øl settes opp. Moms på sollyset. Det er tingen.

Jeg er sikker på at Frederic Bastiat ler hult i sin glemte grav.

Les flere av Kåres perler:

20. august 1988: Forsvar for markedet
19. november 1988: «Man bites dog»
22. mars 1993: Spør heller Paul Wilson!

22. april 1995: Kast iranerne ut!
27. januar 1996: Utvalgte torturister

4. juni 1988: Et komma til besvær
25. juni 1988: St. Hans med Karl Marx
27. august 1988: Lørdagsandakt

17. desember 1988: Leve oppkomlingene!
8. mai 1999: Riksen af bare faen
24. juli 1993: Har du glemt, Rune?

Tilbake til hovedsaken (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.