Det har oppstått et alvorlig misforhold mellom tilbud og etterspørsel innenfor språkfagene på universitetene.

DN skrev fredag at to tredeler av alle som begynner på en bachelorgrad i språk ved Universitetet i Oslo faller fra. I tysk er situasjonen verre. Av en gruppe på 40 som startet på en bachelorgrad i tysk i 2011 ligger åtte an til å ta eksamen til våren. Dette skjer til tross for at tysk er et satsingsområde der NHO sammen med Norsk-Tysk Handelskammer og Universitetet i Oslo har jobbet aktivt for å bedre rekrutteringen.

Tyskland er Norges største handelspartner etter Sverige, og næringslivet har et stort behov for nordmenn med kompetanse på tysk språk og kultur. I dag er det flere tyskere som studerer norsk i Tyskland enn nordmenn som studerer tysk her.

Årsaken til situasjonen for språkfagene er trolig sammensatt og må undersøkes nærmere. Noen teser kan være nærliggende å prøve ut.

For det første kan det tenkes at skolen ikke lenger driller elever i de arbeidsmetoder som er nødvendige for å lære seg et språk på universitetsnivå. Dermed får studenten sjokk når det åpne studiet hun kanskje hadde som 3. eller 4. valg viser seg å være et beinhardt puggestudium. Flere av avhopperne DN har snakket med bekrefter at de ble overrasket over de høye kravene.

Men når for eksempel 28 av 32 spanskstudenter aldri fullfører graden, må også universitetet gå i seg selv og være åpent for endringer uten at det nødvendigvis betyr å senke det faglige nivået. Introduksjonskurs etter modell fra ingeniørstudiene for å få studentene opp på rett nivå, er en mulighet. Å gjøre høyere studier innen språk mer varierte, for eksempel med flere muligheter for utveksling og for å velge avsluttende årsenheter i kombinasjon med andre studier, er en annen. I dag er det mange som begynner på en språkgrad vel vitende om at de bare kommer til å fullføre ett år, fordi de tar det som et supplement til en annen utdannelse.

Studentene synes ikke å se relevansen av å ta tre år språk og kultur, med mindre de satser på en karriere som oversetter eller innenfor akademia. Dette kan være utslag av norsk vanetenkning der utdannelse betraktes som noe rent instrumentelt, en direkte opplæring til et senere yrke. Det er for snevert, noe selv NHO heldigvis ser ut til å ha oppdaget.

Les også: To av tre hopper av språkstudiene: - Kravene er hinsides (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.