Jeg får besøk om tre dager, og da er det mye som skal være fikset – besøket mitt er førstegangsreisende til Asia og jeg har tatt på meg oppgaven som reiseplanlegger og kinesisk tolk. Og hva trengs egentlig om man skal på Kina-tur uten gruppe­opplegg og uten å kunne kinesisk? Her kommer noen generelle tips (som også vil funke som en huskeliste for meg over det jeg må mekke de neste dagene):

CASH IS KING. Mange butikker tar ikke utenlandske bankkort.
CASH IS KING. Mange butikker tar ikke utenlandske bankkort.
Adresser på kinesisk. Har du tenkt å farte på kryss og tvers i taxi vil du måtte kommunisere via skrift om du ikke kan prate kinesisk. Mange sjåfører har ikke tålmodighet til å fikle rundt med kart, og blir heller ikke særlig fornøyde om du bruker et til å okkupere hele dashbordet. Finn adresser på forhånd, i tegn, få de skrevet ut på hostellet/hotellet du bor på, eller ha de tilgjengelige på mobilen. Ikke finn gate­adressen, finn nærmeste kryss, for eksempel Yueyang road – Dongping road (på kinesisk da, du skjønner). Ha alltid hotell­adressen med deg i lommeboken, og gjerne et sted til om du får den frastjålet, slik at du alltid kan komme deg hjem. Det samme gjelder for adressen til et internasjonalt sykehus, om du skulle bli akutt syk.

SPARER TID. Det lønner seg å kjøpe t-banekort .
SPARER TID. Det lønner seg å kjøpe t-banekort .
Kinesisk simkort. Fås kjøpt på de fleste kiosker rundt omkring, og er flott å ha om man er flere som reiser sammen og man vil ha mulighet til å kommunisere. Alle simkort må registreres i Kina, og det kan ikke gjøres på alle utsalgssteder. Da er det tryggeste å gå til China Mobiles eller China Unicoms egne utsalgssteder, hvor du kan registrere kortet så snart du har kjøpt det.

MAGNOLIA. Mulan heter disse pene blomstene, og de blomstrer nå.
MAGNOLIA. Mulan heter disse pene blomstene, og de blomstrer nå.
Wechat. Kjempepopulær chatteapp hvor du legger til mobilkontaktene og sender «sms» via nettet. Opprett en konto, så kan du bruke 3G til å sende meldinger, det koster lite så lenge du ikke laster opp bilder i hytt og gevær – 50 kroner rekker en evighet.

Togbilletter. Togbilletter får du kjøpt inntil ti dager før avreisedato, og du må ha pass eller passkopi med deg for å få kjøpt.

T-banekort. I storbyer rundt i Kina har de et system som ligner litt på Ruters billettsystem med reisekort, bare at det fungerer. Du kjøper et kort (koster 20 kroner i Shanghai), fyller på med ønsket beløp og beeper når du går inn og ut av t-banen. Pengene trekkes automatisk. Det blir ikke særlig mye billigere, men du slipper å stå i kø ved billettautomatene for å kjøpt enkeltbillett. På sentrumslinjene i Shanghai kan det være snakk om 15–20 minutter bortkastet tid. I Shanghai kan du dessuten betale med reisekort i taxien (dog ikke med bankkort!), bare sørg for at sjåføren har skjønt at det er det du vil før dere er fremme. Om man har slått ut kvitteringen før du kommer med kortet ditt er det «mei banfa» – det vil si, ingen løsning.

Cash is king. Mange butikker i Kina tar ikke utenlandske kort, kun kinesiske, så ta ut det du trenger – og litt til.

Lykke til, om alt går på trynet kommer man langt med en tegneblokk og god fantasi.

 

Tonje Kjellevold (24) fra Asker bor i Shanghai hvor hun studerer mandarin ved Fudan University. Hun blogger ukentlig om studielivet på
http://dn.no/blogg/tonje_14(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.