Mandag kommer en ny delrapport fra FNs klimapanel. Rapporten handler om virkninger av klimaendringene, tilpasning til dem og sårbarhet. Noen av forskerne som bidrar, kommer fra Cicero Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo.

Cicero er ved siden av Bjerknes-senteret i Bergen et av de viktigste miljøene for klimaforskning i Norge. De leverer det faglige grunnlaget for politikerne. Fredag ble det kjent at Cicero nå skal frontes av tidligere statsråd og mangeårig SV-leder Kristin Halvorsen. Hun blir ny direktør.

Det er en overraskende ansettelse.

Halvorsen har utvilsomt dokumentert at hun har lederevner både som partileder og i regjering. Hun er også en svært god formidler. Hun snakker et språk folk forstår og går inn i tøffe diskusjoner med godt humør.

Hennes erfaring både som finansminister og kunnskapsminister vil komme godt med i Cicero. Forskningsstiftelsen har slitt med økonomien og har vært nødt til å nedbemanne. Dette kan Halvorsen sikkert ta fatt i på en god måte.

Samtidig risikerer Cicero å pådra seg et problem. Klimaforskning er et betent område. Forskerne er under kontinuerlig angrep fra skeptikere og kunnskapsfornektere som bruker hva det skal være for å trekke klimaforskningen i tvil. Et av klimaskeptikernes glansnummer er å hevde at klimaforskningen er politisert og at FNs klimapanel er politisk styrt. Når det ansettes en mangeårig SV-politiker som direktør for et forskningssenter, vil disse grupperingene ta det som en bekreftelse på at de har rett. Et SV-stempel vil ikke være noen fordel for klimaforskningen.

Mange klimaskeptikere opptrer med faglige titler og som forskere. Svaret fra Cicero har vært å påpeke at selv om enkelte klimaskeptikere er forskere, er det svært få av dem som faktisk har forsket på klimaspørsmål. Ciceros tyngde i debatten er bygget på forskere med solid faglig bakgrunn og fagfellevurdert forskning publisert i anerkjente tidsskrifter.

Klimaskeptikerne har svart ved å prøve å trekke klimaforskernes faglige tyngde i tvil. Da biologen Pål Prestrud var Cicero-direktør, kalte klimaskeptikerne ham nedlatende «reveforskeren» fordi han skrev doktorgraden sin om rever på Svalbard.

Halvorsen har forsket hverken på rever eller annet. Hennes høyere utdannelse er et mellomfag i sosialpedagogikk og et grunnfag i kriminologi. Hun kommer til å få høre det.

Klimafornekterne er blitt en ganske marginalisert gruppe. Slik sett spiller det kanskje ikke så stor rolle hvilke konspirasjonsteorier de sysler med. Men det er fortsatt like viktig at klimaforskningen står støtt på faglig grunnlag.

Styreleder Birger Kruse sier de ønsket en direktør som «kan utvikle Ciceros strategi og skape engasjement rundt instituttets samfunnsoppdrag» og at Halvorsen har «troverdig engasjement i miljø- og klimaspørsmål». Det er bra med engasjement. Men det viktigste for Cicero er ikke «troverdig engasjement», men troverdig forskning og formidling.

Kjetil B. Alstadheim er kommentator i Dagens Næringsliv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.