I Berlin søndag formiddag la FNs klimapanel frem tredje del av sin femte hovedrapport. Rapporten handler om hva slags tiltak som må til for å bremse klimaendringene og nå målet om å holde dem under to graders oppvarming.

Rapporten viser at de utslippsmålene landene så langt har lagt frem, ikke er nok. Utslippene må kuttes med 40–70 prosent fra 2010 til 2050 og ned mot null mot slutten av århundret. Kanskje blir det også nødvendig å trekke CO2 ut av atmosfæren for å nå CO2-målet.

Rapporten gir sterke argumenter for en mer ambisiøs klimapolitikk både nasjonalt og internasjonalt. For miljøorganisasjonene er noen av punktene i rapporten likevel en liten kalddusj. Det gjelder ikke minst hva forskerne skriver om hvilken rolle naturgass kan spille i overgangen til et samfunn med lavere utslipp.

Både Statoil, Arbeiderparti-leder Jens Stoltenberg og statsminister Erna Solberg argumenterer iherdig for at norsk gass kan bidra til lavere utslipp i Europa. Norske miljøorganisasjoner har bastant avvist det. Miljøstiftelsen Zero, Norges Naturvernforbund og andre har slått fast at «norsk gass er ingen klimaløsning».

Men klimaforskerne gir Statoil, ikke miljøorganisasjonene, rett.

Klimapanelet skriver om økonomiske konsekvenser for fossil energi av klimapolitikk. Panelet slår fast at klimatiltak kan føre til at fossile energireserver faller i verdi og at eksportører av fossil energi får reduserte inntekter. Men det gjelder først og fremst eksportører av kull og olje. Effekten for gasseksportører er «mer usikker», og noen studier viser at gasseksportører frem mot 2050 kan tjene på at det settes inn strengere klimakrav.

Ifølge panelet er det også høy grad av enighet om og sterk dokumentasjon for at CO2-utslipp fra energiproduksjon kan bli «vesentlig redusert» ved at kullkraftverk byttes ut med effektive gasskraftverk. Overgang fra kull til gass gir omtrent en halvering av CO2-utslippene. Det miljøbevegelsen kaller «ingen klimaløsning», kan ifølge klimaforskerne være «en bro» over til lavere utslipp.

Det som er mer uvisst, er hvor lang broen vil være. Uten renseteknologi kan gassbruken først økes i en periode, men den må deretter reduseres slik at den i 2050 er lavere enn i dag. Deretter må bruk av gass kuttes ytterligere i andre halvdel av dette århundret, ifølge den nye rapporten. Dersom teknologi for fangst og lagring av CO2 blir lønnsom å bruke, kan gassen kunne spille en rolle i flere år fremover. Det sier noe om betydningen det har for Norge at arbeidet med å utvikle teknologien faktisk lykkes.

Det er blitt fremstilt som om den nye rapporten «anbefaler» at tre fjerdedeler av reservene skal bli liggende. Noen slik anbefaling kommer ikke forskerne med. Men rapporten inneholder tall som viser at det kan bli nødvendig for å nå målet hvis renseteknologi ikke blir billig nok. Blir rensing kommersielt tilgjengelig, vil mer av kull-, olje- og gassreservene kunne brukes.

Rapporten gir en viss pekepinn om hvilke reserver som må bli liggende. Først og fremst vil strengere klimapolitikk ramme kulleksportører, «mens eksportører av naturgass på mellomlang sikt kan tjene på at kull blir erstattet av gass». Det er altså ikke den norske gassen som skal bli liggende, i alle fall ikke i de nærmeste tiårene.

Hva så med oljen? Flere studier er kommet til at klimatiltak vil redusere inntektene fra oljeeksport. Men panelet peker samtidig på at studier viser at ikke all olje vil rammes likt. Konvensjonell olje – som den Norge utvinner på sokkelen – vil relativt sett styrke sin posisjon mot såkalt ukonvensjonell olje – som for eksempel den kanadiske oljesanden Statoil er involvert i og som har høyere utslipp fra produksjonen.

Rapporten fra FNs klimapanel viser at fremtiden handler om en massiv utbygging av fornybar energi. Det betyr omstillinger også for Norge, norsk oljenæring og dens omkringliggende herligheter. Men det betyr altså ikke at den norske olje- og gasskranen straks må skrus igjen.

I alle fall ikke hvis vi skal tro klimaforskerne. Vanligvis mener miljøorganisasjonene at vi skal gjøre det.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.